Slik kom lille Emma til verden ♥ (Åi, den ble lang, ja!)

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Etter 8 måneder og noen ukers til venting, begynte endelig lille frøkna vår å se "lyset i tunnellen" (dere skjønner sikkert hvilken tunnell jeg mener =) da slimproppen løsnet natt til torsdag. Da begynte jeg også med uregelmessige svake rier, også kalt maserier =( som var ganske kjedelige å ha hele torsdagen. Mannen min ble hjemme fra jobb, for vi tenkte jo at dette kom til å ta seg opp utover dagen. Vi dro på handletur og besøk hos mamma og de, og ingenting mer skjedde. Maseriene var ubehagelige, men ikke levelige til å komme seg gjennom selv ute blant folk. Det som var kjedelig med dem, var at de kom mens jeg var i ro. Så fort jeg satte i gang å bevege meg, kom det ingen. Helt motsatt av sånn det egentlig skal være!!!

 

Torsdags kvelden gikk jeg og mannen en forholdsvis lang tur, og jeg prøvde å gå i et ganske kjapt tempo (i den grad man klarer det når man har 4 dager igjen til termin =) Ingenting skjedde - ikke en eneste ri på hele turen, og heller ikke etter at vi kom hjem igjen =(

Vi la oss, og jeg tenkte jeg skulle sove kjempegodt denne natta siden alt hadde roet seg ned.

 

Klokka 02.05 våknet jeg av en ri, og på slutten av den kjente jeg at det rant mellom beina mine. Da skjønte jeg at vannet gikk!!! Jeg ble så overrasket, for det hadde jeg ikke ventet. Jeg vekket mannen, som ble ganske så forfjamset. Så var det opp på do, og da skikkelig rant vannet ut - en veldig merkelig følelse. Og jeg var ikke i tvil omm at det var fostervannet - for det er virkelig som de sier - det lukter sæd!!! Så ringte jeg sykehuset fordi jeg visste hodet ikke var festa. Kom til sjekk der, og det viste seg at jeg hadde rier, men ikke effektive nok =( Kun 4 rier på en halvtime, og de varte kun i 20 sekunder hver. Så da dro vi hjem klokka 04.00 for å vente på mer "gode" rier. Mannen la seg (heldiggris han - jeg var å gørrtrøtt!), mens jeg satt meg til her på BIM. Riene ble tettere og gradvis vondere, og fra klokka 08.00, kom de med nøyaktig 5 minutters mellomrom, og varte alt fra 30 til 60 sekunder. Det begynte å bli ganske uutholdelig å sitte på BIM. Riene tok skikkelig tak i meg og jeg pustet og peste for livet. Ingen stilling var god å være i, så jeg satt på kontorstolen her i en helt forvridd stilling. Vi var på sykehuset klokka 9, og da jordmor undersøkte meg da....jeg var dritspent på det...HURRA!!! 5 cm åpning!!! Riene kom veldig tett...det var så vidt jeg klarte å få i meg klysteret, som jeg ønsket, og mens jeg satt på do, trodde jeg at jeg skulle kante...det var intenst, for å si det sånn. Klokka halv 10.15 ble jeg målt igjen...8 cm åpning!!! Kjempebra, sa jordmor - dette kommer til å gå fort! "Ja, takk - jeg merker det!" Mens jeg vrei meg i smerte, begynte jeg etter hvert å kjenne at åpningsriene også føltes pressende ut. Full åpning klokka 10.50 - og vær så god PRESS!

 

Ååå...følte jeg hadde så liten kontroll på dette her at det var nesten litt ekkelt. Jeg klarte ikke spre beina mine - lå og presset dem sammen og klarte ikke bevege meg! Jordmor måtte dra knæra mine fra hverandre og dra meg lengre ned på senga og sette hælene mine ned i holderne på senga - off, kroppen min var stiv! Så begynte jeg å trykke...la haka på brystet, tok tak med hendene i holderne, pressa korsryggen ned i underlaget ååååååååååååååååå.......TRYKK! Jordmor la hele tiden varme kluter rundt åpningen her gang jeg presset - det er virkelig å anbefale - hjalp veldig godt. Ettersom pressriene mine ikke var så veldig gode (fikk liksom bare til ett godt trykk på hver ri!) ville jordmor gi meg et lite drypp med "ett eller anna" for å hjelpe på litt. Men før de hadde kalrt å sette dette dryppet, fikk jeg en "god" ri - jeg pressa som om jeg skulle sett "mannen med ljåen" (et uttrykk!), og plutselig stod halve hodet i åpningen! Og der slutta søren meg rien!!! Så ble jeg liggende der da, med hodet halvveis ute, for å vente på neste ri. Det er det vondeste jeg kan huske med hele fødselen - det sprengte og svei noe helt j...lig! Jordmor smurte på Xylocain gel rundt dette lille hodet for å lindre smerten LITT - og det hjalp faktsik. På neste ri kom hun - vår nydelige lille Emma! Gosj, det hele var plutselig over!

 

Vårt lille vidunder var kritthvit av fosterfett da hun ble lagt på brystet mitt, og hun var bare skjønn. Morkaka løsna og kom ut - og det må jeg si var en deilig følelse!!! Den myke, varme tingen bare skled ut av meg - og den var akkuat som den skulle. Emma ble liggende på magen min til jordmor var ferdig å sy...måtte sy 5 sting - ikke så galt!

 

De vitale mål: 3510 gram og 51 cm lang. Hodeomkretsen var på 36 cm - ei perfekt lita datter har vi nå fått! Hun ligger nede i korva si og sover så søtt, mens storebror ligger oppi senga si og sover.

 

 

Klemmer fra en lykkelig og stolt mamma til to skjønne solstråler =)

 

[vilværeanonym]

Gratulerer så masse Kos deg!!

[//MAM\\]

Gratulerer så masse!!!

Gutten min ble også stående fast da jeg skulle presse han ut, han hadde armen langs hodet, så da hodet og den ene armen var ute, stoppet det opp. Ikke godt det nei ;-) Håper du koser deg med begge barna dine!

[Gjest]

gratulerer:-) aksel kom dagen etter emma, så du var kjappere enn meg!

[Ranveig R]

Gratulerer så mykje med vesle Emma og velkommen til oss!

 

Fin fødseleshistorie, blir nesten litt verpesjuk her )

[PAVEEL]

gratulerer så masse.

vi var sammen på bim....JIPPI*gullgutt i magen* het jeg da...ikke av de mest aktive da.-)

 

lillejenta di var akkurat like storsom lillegutten min var da han kom.

 

artig:-)

[Gjest]

Gratulerer med den vesle prinsessa!!!

*lykkeklemmer*

[*ale*]

Supergrattis:)

 

Fikk pinadø lyst å føde igjen.. Tror det må være noe galt med meg..hehe .

[Lilla`83 *snuppa & snuppen*]

Så gøy å få lese om din fødsel! )

snuppa her og satt fast og det var ikke godt nei.. hun hadde armene sin e i kors over bringa hun da.... ;o/

 

Gratulere så myyye med det lille underet og må dere kose dere masse!

velkmmen hit til oss.. ;o)

[små]

Grattis så masse:)

 

Og nydelig navn;)