har jeg for høye tanker om meg selv...?

[Anonym bruker]

jeg er utdannet barnevernpedagog, med to års arbeidserfaring. (ikke så mye). Mamma og jeg er uenige på en del områder når det gjeler oppdragelsen av babyen min. Jeg begrunner en del av mine valg med teori og empiri jeg har fra min bachelor grad. Hun begrunner sine meninger med erfaring fra sine egne 3 barn. (slik har hun gjort og det gikk bra, derfor er min kunnskap meningsløs)

 

Det jeg lurer på er ; er det urimelig av meg å tenke at jeg, fordi jeg har studert og har en bachelor grad i barnevernpedagogikk med bla utviklingspsykologi, kan mer om hvordan div ting påvirker babyen min psykososialt enn hun som "bare" har erfaring fra sine 3 barn?? Eller må jeg regne med at hun vet best?

 

Jeg føler at hun ikke har hverken tro på eller respekt for min utdannelse, og det er frustrerende, da jeg føler at det er poengløst å forklare mine valg for henne. Jeg vet at jeg ikke behøver, men når hun stadig bringer på bane at jeg burde gjort slik og slik, vil jeg gjerne at hun skal forstå min side...

 

 

[Anonym bruker]

Du har et godt teoretisk grunnlag ja, men hun har erfaringen. Og erfaring er faktisk ikke "bare" Teorien passer faktisk ikke best på alle barn.

Det er ikke alltid best kun med noen av delene, men litt fra hver.

Men må faktisk si at jeg synes du virker litt ovenpå ja dessverre.

[Anonym bruker]

takk for ærlig tilbakemld ;o) .. og jeg mener jo heller ikke at erfaring er bare, derfor satte jeg anførselstegn...

 

jeg antar at jeg bare blir skuffa over at mamma ikke anerkjenner min utdannelse. Det er hvertafall slik jeg føler det.

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt hva du mener. Jeg forkaster også råd fra mammaer med erfaring fra 3 barn uten at jeg har noen teoretisk bakgrunn. Jeg mener det holder at alle er ekspert på egene barn. Bør selvfølgelig høre på rådene, men gjør som du synes er best, og du behøver ikke forsvare det heller. I tillegg hadde man helt andre tanker om ting før. e hadde "matetider", og ungene skule ligge stille i vogna til de var 1 år nrdtrn i mellom matetidene. Det grenser jo til misshandling og omsorgssvikt i dag.

[Anonym bruker]

Greit med et godt teroretisk grunnlag, men ofte man kommer lengere med god erfaring. Som hun over sier litt av hvert er vel det beste.

[Mona2]

Uansett hva man har studert og hvilke teorier man har studert, vil aldri teorien passe helt med virkeligheten. En teori er jo kommet fram på bakgrunn av forskning og undersøkelser, men det er ikke nødvendigvis sånn at det passer for ditt barn av den grunn. Jeg har selv studert økonomi, og det fungerer jo praktisk talt på samme måte. Man må tilpasse teorien for å få de til å passe i gitte situasjoner.

Som hun over her sier, trengs det nok en miks av begge deler. Du vil være en dårlig barneoppdrager om du kun benytter deg av teori, men man må også kunne en del om barn og oppvekst generelt for å gi barnet den stimuli og utfordringer den trenger.Man kan ikke gjøre alt på sin egen magefølelse.

 

det jeg prøver å si er at du får bruke det du har lært om du syntes det passer for deg og ditt barn, men du må jo ikke på død og liv gjøre alt som stod i lærebøkene:)

 

Lykke til med barneoppdragelsen, det er jo et stort studium bare det:)

[Anonym bruker]

Jeg ville si at det holder lenge med å kjenne sitt eget barn best og følge instinktene sine. Du trenger jo ikke begrunne for din mor hva og hvorfor du velger slik som du gjør med ditt eget barn? Erfaring eller ikke, men det er vel ikke hennes sak?

[Anonym bruker]

hei igjen, HI her;o)

 

Syns nesten jeg må si ett par ting til...

Selvfølgelig skjønner jeg godt at det er viktig med begge deler! Og å gjøre alt som står i lærebøkene er kort sagt umulig, for det står jo også mye forskjellig. Jeg kan jo gi et eksempel...

mamma har siden babyen min var 4 mnd, gjevnlig sagt at jeg bør slutte å amme. Hun har selv hatt tre flaskebarn og det har jo gått bra med oss (og det har det jo;oD) Jeg har slitt litt med ammingen, men har selv hatt lyst til å få til. Derfor har jeg nattammet to til tre ganger per natt og gjør det fortsatt nå som babyen er 7,5 mnd. Dessuten vil hun jo ha barnebarnet sitt på overnattingshelg NÅ og det går ikke om jeg ammer om natta enda.. eller ammer i det hele tatt. Når jeg forklarer ut ifra teori (anbefalt mm og fullamming i 6 mnd, bedre immunforsvar, utvikling av trygg tilknytning osv) så mener hun at det igrunn er tull fordi som sagt - det har gått bra med hennes tre barn. Jeg er også skeptisk til at babyen er borte fra meg en hel helg og dette skjønner hun ikke. HUn hadde yngste full tid hos dagmamma fra 4 mnd og ofte på overnatting. Og igjen det gikk jo bra. ... min begrunnelse er hun ikke interessert i å høre på...

 

 

[Anonym bruker]

...og ja jeg følger magefølelsen min, men den er jo selvsagt påvirket av den teorien jeg har.

 

HI (igjen;oD)

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Hmm, vanskelig den!

Erfaring og teori er to helt forskjellige ting..... MEN; ALLE mødre "vet best" hva som fungerer (i følge dem selv)... Men det er du som kjenner dine barn. En god blanding av teorien du har lært og sunn fornuft gjør det nok bra=) Jeg hører på det min mor har å si, men gjør det slik jeg mener er best. Av og til er det å følge rådene, men ikke alltid!

[Anonym bruker]

Høres ut som moren din har veldig lyst til å være mere sammen med babyen din. Men det må jo være opp til deg om du klarer å la henne ha babyen din på overnatting. Hvis du er klar for det kan du jo evt pumpe deg og hun kan gi på flaske den ene helgen. Er kjempe flott at du ammer og vi vet jo alle at det er det beste for barna vores.

[Anonym bruker]

jeg glemte å si at jeg ikke klarer å pumpe, kommer ut maks 30 ml...

[Ranveig R]

Ja og nei.

 

Teori er vel og bra, og i mange samanhengar er teorien noko ein kan "slå i bordet med". Men det ER noko anna å erfare ting. Eg trur nok det "beste" er kombinasjonen teori og praksis/erfaring.

 

På den andre sida så er alle mødre ekspert på SIN baby, og det er ikkje nokon andre som kjenner babyen like godt (gjerne med unntak av pappaen).

 

Så eg vil tru at du er "best på" DIN baby, og at dåke begge to har gode forutsetningar for å kunne forstå babyar generelt.

[Northernlights]

Bland begge deler, saa blir det bra =)

 

Noen ganger er den eldre generasjonen litt etter med ting, men ofte er erfaring ikke aa kimse av, nei.

Men du har jo den beste erfaringen med DITT barn her og naa =)

 

Tror du har gode bein aa staa paa, og med tiden kan vel mormor ha barnet paa overnatting, men paa dine premisser.

Og naar du er klar.

Ikke foer.

 

 

[Silverpilen]

Jeg synes du skal lytte til deg selv. Det er vel en stund siden moren din hadde så små barn og hennes erfaringer er nok også basert på den tidens rådende "teorier", høres ihvertfall slik ut på eksempelet ditt med ammingen. Dessuten glemmer de raskt disse mødrene våre, og presenterer ofte løsningene sine som enkle selvfølgeligheter og gjerne litt glansa i kantene (min erfaring ihvertfall). Med studiet ditt i ryggsekken, og alt du lærer seg underveis gjennom bøker, andres erfaringer etc. tror jeg det er viktig at du velger løsninger som du føler deg trygg på kan være riktig. Lykke til!

[SiriGR]

Blir litt irritert når jeg leser at din mor legger seg borti oppdragelsen av dine barn. Det er mor og far til barnet som vet best og som kjenner barnet best.

Høres ut som om din mor er en "værstemor" og ikke bestemor. Jeg mener klart og tydelig at din mor tråkker over streken. Helt uavhengig av om du har bachelor eller ikke.

Husk at den gang du ble fostret opp så trodde de at det var best at barna sov på magen og at det gjorde absolutt ingenting at spedbarn gråt en time i strekk (liksom godt for lungene)... Det var til og med ikke farlig å røyke og drikke i svangerskapet.

Nei - stol heller på deg selv og dine kunnskaper og innstinkter!

[Luca]

Tror du har problemer med moren din(kontrollerende?) på andre plan enn bare om terori er bedre enn praksis.

Det er mange år siden hun hadde barn(regner jeg med), og verden går fremover heldigvis. Så fordet om hun har erfaring, så hadde jeg stolt på den kunnskapen du har selv som du har skaffet deg i arbeidet ditt og i egenskap som mor. Syns ikke alltid det holder å si at man er ekspert på sitt eget barn bare, det er godt med litt kunnskap også.

 

Jeg selv har 3 barn, men det er en drøss med tråder her inne som jeg ikke har bakgrupp for å kunne svare på. Siden de fleste barn er forskjellige, er det jo ikke alt jeg selv har erfaring med.

 

Når det gjelder slike ting som å sove borte, være lenge borte osv hadde jeg ikke vært i tvil om hva jeg hadde gjort, nemlig hatt babyen hos meg. Her er lillesnupp straks 8 mnd, og hverken besteforeldre eller tanter som har antydet at de "vil ha" henne. Det er uaktuellt enda, der hvor jeg er er hun:-) Men unntak av når hun akkurat har fått mat og er med pappaen sin da, da kan jeg ta meg en tur på et par timer.

 

så stol på seg selv du, og vær sterkere ovenfor din mor. Syns det er helt utrolig med mødre/svigermødre som prøver å overkjøre sine egne barn. Kan si mye rart om mine, men legge seg opp i vår barneoppdragelse gjør de ikke:-)

[pippi78 & prinsessa :)]

Kan du ikke ev. kombinere brystmelk og m.melkerstatning? Er jo ikke så uvanlig det, og så kan hun passe babyen din en natt....?

 

Skjønner du vil ha annerkjennelse i forh til din utdannelse. Men det at mødre, svigermødre, tenter osv. blander seg er nok ikke til å unngå. Tror det skjer for mange. Og ja det er slitsomt å skulle markere seg og minne dem på at det ikke er deres barn.

 

Håper dere finner ut av det. Din mor mener det nok godt. Prøv å forklar henne så godt du kan hvordan du har det med at hun blander seg.

[Knætta & Gutteknøtt+Jenteknøtt]

åååå kjenner at jeg blir kjempeprovosert av moren din når jeg leser det du skriver her i denne tråden.

MENER hun virkelig at du bare skal slutte å amme sånn at ho kan ha babyen på overnattingsbesøk? Unnskyld meg men det er vel babyen man først og fremst skal ta hensyn til, og ikke bestemora???

Har hatt liknende diskusjon med egen mor, der hun da mener at hun vet bedre enn meg siden hun har hatt 2 barn som nå er voksne, mens jeg bare har ett som enda ikke er 8 mnd... Måtte faktisk forklare henne med store bokstaver at jo hun hadde erfaringa med meg og broren min, men ikke med min gutt! Og da er det faktisk JEG som vet best hva som er best for mitt barn, siden jeg kjenner han best. Alle barn er forskjellige, og tidene har faktisk forandret seg de siste 30 åra, ganske mye faktisk!

Nei, huff sier jeg bare.... Du vet best for ditt barn, uavhengig av utdannelsen din! Sånn sett er der kanskje ikke så lurt å bare basere/forklare dine valg på bakgrunn av dette, når du diskuterer med din mor. Tror nok at hun kanskje blir litt provosert av det? Det hadde min mor blitt.... Men som sagt, det at du kjenner barnet best da du er med det nesten hele døgnet syv dager i uka, er nok det aller beste argumentet! =0)

I tillegg så synes jeg moren din skal støtte deg i at du ønsker å amme litt til, dersom det er dette du ønsker. Hun får da nok av tid etterhvert til å ha gutten på overnattingsbesøk seinere!

[lurengren]

Kjære deg..dette med formalkunnskap og kompetanse på egne barn....Har selv 6 års høyere pedagogisk utdanning, bl.a spesialpedagog,men det er ike min faglige bakgrunn som gjør at JEG er best på mine barn.Den kompetansen ligger i foreldrerollen, og erfaringer man gjør.Kjenner meg godt igjen i det du skriver.har selv en mor og søster som har fostret 4 barn hver..synest ærlig talt de kunne gjort en MYE bedre jobb,men det er en annen diskusjon.Jeg har 3 barn.Den minste en attpåklatt, 12 og 18 år yngre enn sine søsken.Jeg har jobbet beinhardt,bl.a med å fullamme 6 mnd osv.Får sadig mer eller mindre gode råd av min mor og søster..mest min søster.Hun skal også ha småen på 9 mnd på besøk, og skjønner ikke hva ammingen betyr i den sammenheng.Når jeg nevner mine grunner for å amme lenge, for å ikke ha han på overnattingsbesøk osv..så får jeg beskjed om at jeg ikke trenger å belære henne med 4 barn.Jeg bruker aldri faglige argumenter for mitt ståsted, men får ofte høre at"jada..du er jo ekspert så..."

Fryktelig slitsomt i lengden.Jeg diskuterer aldri barneoppdragelse o.l med familien nettop fordi de tar det så personlig.

 

Mitt råd, og trøst til deg er å smile, slutte å argumentere for dine synspunkter og bare kort gjøre det klart at slik gjør jeg det, og ferdig med den.

 

Lykke til....og stol på deg selv.Ta innimellom imot råd, for de har tross alt peilingen på den del..som f.eks kjenne igjen ulike barnesykdommer og slike ting.