Eeendelig kommer min fødselshistorie ! Planlagt keisersnitt !

[Gjest]

Eeendelig kommer min fødselshistorie ! Planlagt keisersnitt !

 

Onsdag 30 august stod jeg og samboer opp kl 05:00 ! Etter å ha vært våken i nesten to uker uten å ha fått sove, fikk jeg sove denne natten. Utrolig ? Ja ! Aner ikke hva som gjorde slik at jeg fikk sove selveste natten før keisersnittet, men det fikk jeg iallefall ! Jeg måtte være på sykehuset kl 06:30 ! Hele denne morgenen var utrolig rar...jeg var egentlig ganske stille, sa ikke mye....aldri følt noe så intens som denne morgenen før (huff nå får jeg tårer i øynene her jeg sitter - gode tårer, hele opplevel.sen er bare så sterk at det ikke kan beskrives). Klokken 05:00 er det stille, tom. storbyen Oslo er helt tom for folk og biler omtrent. Da vi kjørte til sykehuset sa hverken jeg eller samboer så mye. Sykehusbagen var godt plassert bak i den nye stasjonsvognen (vi til ære for vår prinsesse har skaffet oss), sammen med det helt ubrukte bilsetet. Som om noen dager skulle fylles av et nytt under, et nytt lite menneske som ikke aner noe om hva som var i ferd med å skje..!

 

Vi tittet på hverandre av og til og bare smilte rolig, mine øyne ble selvfølgelig ganske tårevåte med en gang ! Husker jeg bare strøk magen hele tiden, under gravidbelte der jeg satt. Hun sparket og var der, det føltes trygt, samtidig gledet jeg meg veldig til å få henne ut. Følelsen av å bære liv kan jo ikke helt beskrives, det tror jeg dere som er gravide er enige i. Det er rett og slett ubeskrivelig fantastisk !

 

Da vi kom fram, satte samboer meg av ved inngangen sammen med sykehusbag, videokamera og ja alt vi hadde med oss. Han skulle finne en parkering litt utenfor sykehusområdet, skulle jo bli en lang dag så droppet parkeringshuset. Jeg satt i denne tiden å ventet inne på kantinen på Ullevål sykehus. DØNNSTILLE ! Alt var SÅ stille, ubeskrivelig. Ute begynte det å bli lysere og lysere, lilla/blå himmel kom gjennom, dagen skulle snart begynne, men fortsatt var det utrolig stille. Føltes som det bare var meg og magen min i hele verden. Vet ikke hvorfor, men det var sterkt å sitte der. Stillheten var som en slutt på graviditeten, og jeg visste at den snart var starten på noe helt annet. Når menneskelivet startet, dagslyset etterhvert skulle komme, kantinen skulle fylles og en ny dag i Oslo by startet, hadde jeg min prinsesse. Veldig intenst !

 

Jeg satt der og så på magen min, kjente jenta mi sparke, snu seg og så tydelig konturer av hender og bein. Nøt det, tenkte - sammen har vi reist i 9 mnd. en lang vei, endelig skal vi møtes.

 

Samboer kom inn, jeg fikk igjen tårer i øynene. Dette var da blandede tårer, noen av glede, noen av spenthet andre av bekymring. Noe helt nytt skulle skje oss, en helt ny epoke var i ferd med å starte. Det var rett og slett for sterkt for at tårene ikke skulle komme..

 

Vi gikk til Føde A, det var en lang vei føltes det som, det var stille og vi sa ikke mye! Samboer holdt meg godt i hånden. Jeg er så utrolig takknemmelig for at jeg har han, hadde nok ikke klart dette alene, iallefall ikke uten han !

 

Da vi kom frem ble jeg møtt av en dame med et STORT smil om munnen: "Det er du som skal ha ks nå idag?" Ja sa jeg.

 

Vi ble mottatt av en ung dame som skulle "forberede" meg, gjøre meg klar for inngrepet. Hun var rolig og snill. Satte kanyle, kateter og tok noen blodprøver osv. Ga meg middel til å dusje i og oss begge sykehusklær. Da jeg lå der iført slanger, sykehustskjorte, var det igjen på en måte ekkelt at snart skulle det skje. Jeg var jo litt redd, hvem er ikke det før en operasjon. Samboer hadde på seg grønn dress !

 

Etterhvert kom jordmoren som skulle være der sammen med oss. Jordmoren som skulle ta imot keiserinnen vår ! Hun var utrolig hyggelig og snakket med oss begge. Hun gikk ut og sa hun skulle sjekke om det var klart. Det var det...Jeg måtte gå til heisen og ble bragt dit ks skulle være. Vi ble møtt av et helt team av sykepleiere, kirurger, anestisileger osv. osv. De var FANTASTISKE ! Ingenting annet enn virkelig flinke, alle og enhver av de ! Jeg var redd, jeg var kald og egentlig er det meste litt "susete" for meg i ettertid. Jeg lå der, fikk satt enda en kanyle, og de slet noe, så jeg begynte å gråte. Bare fordi alt var sterkt for meg, ikke fordi noe var vondt. Så skulle den jeg hadde gruet meg mest til settes - spinalbedøvelsen. Jeg satt med krummet rygg og gråt, samboer holdt meg i hånden og pratet med meg. Jeg var bare sliten og spent på alt som skulle skje, så tårene var ikke til å holde igjen. Vips så var den satt, det gjorde IKKE vondt ! Blodprøver er vondere. Kanyler, kateter, spinal osv. IKKE VONDT ! Blodprøve, JA det kjenner man, men ikke vondt !

 

Jeg lå der, merket varmen spre seg nedover rumpa, lårene og helt ned til tæra, beina og magen ble helt tung, og kjempevarm. Noe jeg syntes var godt da jeg frøs veldig. De ordnet alt klart. Samboer satt sammen med meg bak "duken/forhenget" de hadde hengt opp. Alt vi så var dette og de som jobbet "bak forhenget". Alle var snille, pratet med meg hele tiden og forklarte. Samboer holdt hånden min....

 

Nå skulle det skje...

 

Det gikk virkelig bare 4-5 minutter, så hørte vi plutselig 2 skrik: "wæh wæh". Kirurgen sa: "Det er en liten jente". Jeg rakk ikke tenke noe særlig, før jeg plutselig hadde en helt velskapt, nydelig og vakker prinsesse inntil kinnet mitt. Jordmor sa: "Hei mamma"! Så ble hun ført ut sammen med samboer. De skulle sjekke at alt var ok raskt og kle på. Jeg husker bare at hun fra FØRSTE SEKUND var det vakreste jeg har sett, lukten av henne snappet jeg opp med en eneste gang. Hun var så strålende fin. Utrolig...

 

Det gikk 3 minutter så kom de inn igjen. Samboer holdt henne helt inntil ansiktet mitt, jeg fikk kost henne ganske lenge. Jeg var helt rolig, både samboer og jeg gråt av glede, det var for fantastisk. Der var hun, vår lille skapning som vi har ventet på så lenge. Endelig fikk hun møte oss også ! Ubeskrivelig sterkt. Det rareste er at jeg følte at jeg hadde kjent henne så lenge. Det var liksom hun og jeg, vi to. Vi har jo vært sammen så lenge, bare ikke fått hilst ordentlig. Samboer var så rørt, og så glad. Sukk...De satt vel der i 10 minutter så gikk de for å veie og måle. Jeg bare sa: "ja bare gå dere, gå å ta vare på jenta du". Hadde plutselig en ro over meg som ikke kan beskrives. Ville bare at de skulle ordne henne, sørge for at hun hadde det bra osv. Jeg ble sydd igjen, tok ikke lange tiden. Jeg ble gratulert og snakket med. Alt gikk veldig fint. Siden ble jeg trillet opp på en avdeling for nyopererte. "Postoperativ avdeling". Her ble jeg tatt vare på, fikk smertestillende og lå og var heeelt døsig. Den tok meg HELT. Slet litt med å holde meg "våken". Plutselig merket jeg HVOR ENORMT sliten kroppen min var. Selv om jeg bare hadde ligget der, var bedøvd, hadde kroppen min jobbet HARDT gjennom det hele. Jeg har ALDRI i hele mitt liv vært så utmattet på en måte. Samtidig skinte solen inn der jeg lå, lå ved vinduet. Det var helt stille. Husker jeg så solen og blå himmel og tenkte: "nå er dagen her og det er hun også". Plutselig kom samboer og datteren vår inn. Jeg fikk henne i sengen min. Koste med henne lenge og vi pratet sammen. Samboer var så fantastisk, sørget for å komme opp til meg så fort han kunne og hadde med seg jenta ! Hun veide 3126 gram og var bare korte 45 cm. For ikke å snakke om velskapt og HELT perfekt ! Der satt vi....3 mennesker som elsker hverandre overALT på denne jord. Vi hadde endelig kommet sammen, nå vare det bare oss 3. Jeg har aldri opplevd en sannere lykke/glede i livet mitt. Det var så flott.

 

Etterhvert skulle jeg "rengjøres" for barselavdeling, og samboer og prinsessen gikk ned dit for å møte oss. Dette gikk fort og jeg ble trillet ned. Kom inn på et rom hvor samboer og datter ventet på oss. Endelig var vi sammen !

 

Jeg fikk smertestillende første dag (altså på selve ks-dato), dagen etter tok jeg kun paracet. Jeg var oppe å gikk samme dag, hadde besøk og var egentlig den samme gamle meg. Jeg kan ikke forstå hvordan det skal gå an ! Foreldrene mine var så søte, og samboers foreldre. Så stolt pappa var da han så meg og barnetbarnet sitt, han gråt og smilte stille til meg. Noen ganger sier stillheten så utrolig mye mer enn tusen ord...

 

Nå en uke etter er jeg helt meg selv, jeg har ikke vondt, kan nyse, hoste ja hva som helst. Snu meg i senga, bøye meg og det som måtte være. Jeg er i FLOTT form og kroppen har taklet dette supert ! Arret er minimalt og så flott. Jeg har virkelig hatt en flott opplevelse når det gjelder ks, og hadde ikke NØLT med å ta det igjen ! Herregud for en fantastisk forløselsesmetode for en i min situasjon. Til dere som skal ta ks - ikke grue dere for mye, dette går bra ! Nå er det slik at vi alle opplever ting forskjellig, så jeg kan jo ikke garantere noe for deg/dere, men kan iallefall si at min opplevelse har vært utrolig flott og smertefri.

 

Vi måtte bli på sykehuset en hel uke, altså 7 dager da jenta vår hadde gulsot, hun lå hele veien rett under behandlingsgrensen og derfor gikk dagene. Dette opplevde jeg som utrolig kjedelig og var derfor litt lei meg. Hun var tydelig gul, men lå RETT under grensen så lenge så fikk ikke behandling. Vi måtte vente til hun var såpass "syk" at hun fikk behandling. Føltes håpløst, man vil kun det beste for barnet sitt, og jeg har virkelig fått kjenne hvordan dette er. Gråt for henne, ville så gjerne at hun skulle få behandling, så hun ble bra, og så vi kunne få reise hjem. Hun er liten, og litt for tidlig født, så derfor var hun også treigere når det gjaldt amming. Vi styrer fælt enda, samboer må holde hånden hennes når vi ammer, da hun hele tiden skal ha den i munnen. Det eneste vi gjør er amme amme amme føler jeg. Dette tar tid og er virkelig en HELOMVENDIG, men samtidig en fantastisk en. Ville ikke byttet det mot NOE !

 

Hun er så vakker, virkelig det vakreste jeg har sett ! Har bilder av henne under nicket mitt. Hun er så hinsides vakker, og aldri har noe føltes så bra som henne, og det jeg og samboer har sammen nå er så mye sterkere enn noe før. Enda jeg trodde vi var knallsterke sammen før, føler jeg at vi nå bare er så "sammen om det", at det ikke helt kan beskrives !

 

Keiserinnen vår er født - hun er vakker, hun er nydelig og hun er nytt lite menneske som nå starter livet med oss.

 

Sukk så heldige vi er...

 

Håper denne historien ikke ble for lang, og at dere ikke synes jeg er "for tåkete når jeg skriver". Er bare det at jeg ikke er den samme personen lengre, har virkelig forstått mer nå, føler jeg har forstått litt mer av meg selv og hvordan ting skal være. Det er så fantastisk ! JA ammetåken er her for fullt haha !

 

Om du har noen spørsmål angående ks besvarer jeg gjerne, men det kan ta tid, har virkelig måtte sette av tid for å sitte her å skrive, det går i ett her, så om det går litt tid er det bare derfor men skal prøve det jeg kan å få svart når jeg kan !

 

Ufattelig stor klem til alle dere her inne, dere er så herlige og jeg gleder meg så til at dere skal få møte deres nurk og vi andre får høre om deres opplevelse. Nå skal vi amme så skal vi ut på trilletur i go'været ! Livet er så herlig, og jeg er så utrolig heldig, VI er så utrolig heldige som kan få oppleve dette !

 

Stor klem til alle sammen ! Hilsen en rørt og ny "meg", og jeg kan virkelig si at jeg ER en jente som har en VAKKER jente !

 

=)

 

[~Monsoon~en gutt, en jente~]

Gratulerer. Kjemperørende å lese...

Hadde selv hastesnitt sist og det var ikke noen positiv opplevelse, men denne gangen er det planlagt og jeg er sikker på at dette skal bli en fin opplevelse:-)

Flott at du delte historien din med oss, håper jeg får en likedan fødsel:-)

[nr3 i mars]

Gratulerer!!

 

Det var utrolig rørende å lese. Nå vil jeg se barnet mitt snart også, men får vel smøre meg med tålmodighet, for det er 9 uker til termin. Gleder meg masse.

 

Tårene vil ikke slutte å renne... Det var veldig fint skrevet :-)

[Susanne-75 3 gutter!]

Tusen tusen takk for en vakker historie, det gjør godt å høre om noen som har en iallefall nesten udelt positiv historie om nedkomst og barselopphold!!

 

Selv er jeg så anspent etter to dårlige opplevelser, at når jeg gråter av din historie er det delvis fordi den er så rørende og delvis fordi det er en slik vakker stemningsfull historie jeg ønsker meg, og sørger over ikke å ha opplevd.

 

Kanskje er det min tur denne gangen?

 

Lykke til videre med jenta di - kos dere masse!!

 

GRATULERER!!

 

Men

[Annette m/jenteengel & Sander]

Gratulerer så mye med den skjønne keiserinnen )

 

Kjempe fint skrevet. Sitter med tårer i øyekroken!

 

Kos dere masse med henne, og nyt det!

[Gjest]

fantastisk fint skrevet:-) sitter her å griner jeg nå! hadde ikke samme opplevelsen som deg med ks, men så var det ikke planlagt, men måtte til en god bit ut i fødsel. så da blir det jo annerledes. gratulerer med datteren deres.-))

[Gjest]

http://www.barnimagen.com/content/view/thumbnail/380620/offset/16

 

Måtte legge ut 3 bilder til jeg (husk - stooolt som en hane hehe )

 

Er hun ikke skjønn ? Sjekk det ene bildet når hun har badet =D

 

*sukk*

[Gjest]

hørres ut som du har hatt en flott opplevelse med KS ...!

må si det var en veldig rørende fødselhistorie du hadde skrevet inn her:-) "tårer i øynene"

gleder meg utrolig mye til og treffe min nydelige prinsesse , jeg blir satt i gang litt før termin om ikke snuppa kommer ut før den tid da...og gå overtid har aldri vært aktuelt for meg så jeg er glad jeg fikk prata med sykehuset om igangsetting.....håper jeg for en like fin opplevelse som deg uansett om det blir naturlig eller satt i gang :-)!

tenker at hvor enn lei jeg er av og gå gravid..så glemmer man vel alt når man ser sitt lille UNDER for første gang! gleeeeder meg såååååå myyyye!!

 

lykke til videre :-)

 

 

[mammaen til Andreas+Karoline]

Kom to dager etter prinsessa mi hun :-) Tusen takk for en nydelig fødselshistorie. Ingen kan vel grue seg til KS etter å ha lest den vil jeg tro?

Lykke til med ammingen. Det er slitsomt akkurat nå men når dere får det til å fungere er det bare sååå lettvint å dra frem puppen. Men vet hvordan det er da førstemann også hadde gulsott og heller ville sove enn å spise den første tiden. Endte opp med å pumpe i 5 uker før han tok puppen selv, men da funket det!!

 

Og sist men ikke minst: Graulerer en masse med prinsessa deres!

Klem

[Gjest]

Tuuusen takk alle sammen ! Håper virkelig det blir bedre med ammingen etterhvert, hun tar jo puppen til tider, mens andre ganger blir hun frustrert og får det ikke til. Pumper meg med jevne mellomrom og har mer enn nok melk, det er iallefall en trøst, så får vi bare bruke tiden som hjelp !!!

 

Klem fra meg

[Gjest leelu23 m/ gutt 25.11]

Ååå for en flott historie og ikke minst opplevelse for dere

Gratulerer såå mye med den nydelige jenta deres!

*ble helt rørt av å lese denne historien jeg, sterk kost på søndags-morgen*

 

Kos dere masse masse med jenta deres..

 

Klem fra meg:)

[Anonym bruker]

Herregud for en koselig historie!! og kjempefine bilder!

Jeg skal ta planlagt keisersnitt om 16 dager, med nr 2.

skal også få en liten jente og jeg må si at jeg har snakket med jordmødre osv, men jeg ble først skikkelig rolig når jeg leste historien din. jeg grudde meg litt, selv om mitt forrige keisersnitt var like fin opplevelse. Men nå gjør jeg ikke det lengre! så ble det SÅ mye mer virkelig at jeg snart skal få en vakker liten pike i hus : )

ååååååååååååå så spennende!!

[Gjest]

Så utrolig godt å høre at historien har positive reaksjoner ! Jeg ønsket hele veien å høre slike historier, men de ble liksom aldri detaljerte nok, så derfor håper jeg dere spør om det er noe dere lurer på ! Hva som helst !!!

 

Det er mye bedre å glede seg til inngrepet, tenke at nå skal jeg få det overstått, barnet skal ut og jeg har valgt en måte som er bra for meg og barnet ! Dette går bra osv. Vet jo selvfølgelig at det er lettere sagt enn tenkt, men uansett skader det ikke å prøve. For om man virkelig går inn for det, tror jeg kroppen/tankene er i stand til mye !

 

Jeg synes det var en så vanvittig fin opplevelse at jeg gleder meg til å få oppleve det hele igjen en gang ! Ingen tvil om at ks var det riktige for vår lille familie, og heller ingen tvil om at det blir ks dersom jeg blir gravid igjen (noe jeg håper på om 2-3 år). Har akkurat trillet meg en 1,5 timers lang tur ! Føler meg så bra som aldri før og koser meg vanvittig ! Har en vakker prinsesse og det bare er for godt til å være sant !

 

Se heller på ks som den tingen som gjør at du får møte barnet ditt ! Enten må man føde, eller så er det ks, man hadde nok grudd seg litt uansett hvilken metode som ble brukt ! Så gjennom det må man og ks er virkelig supert når det er planlagt ! Nei gled dere jenter ! Dette går bra ! Og dersom dere er redde for å ikke få sett barnet med det samme, si ifra til jordmor og gjør parteneren deres oppmerksom på dette, slik at han "kan skynde" litt på jordmor osv. når de måler / veier osv. osv. !!!

 

Håper ALLE dere får en flott opplevelse !

 

STOR KLEM FRA MEG OG JENTA MI !

[Anonym bruker]

Svarer her og ikke på skravle, siden man kan være anonym her.

 

Først og fremst GRATULERER SÅ MYE med prinsessa!!!

 

Selv sliter jeg med kraftig (vil jeg ihvertfall påstå selv) fødselsangst og sykehusangst. Det at andre skal bestemme over meg, ikke ha noe en skulle ha sagt, ha masse smerter etc. Da jeg var innlagt i forb med en operasjon, "stakk" jeg nærmest av så snart jeg hadde mulighet til det. Fikk helt panikk av å være der. Mye skyldes nok og det at ingen hadde tid til å informere meg noe samt en del undersøkelser var veldig smertefulle og nedverdigende.

 

Selv håper jeg at jeg klarer å føde vaginalt, men går til privat jm, som mest sannsynlig kommer til å bli med under fødselen og, slik at jeg føler meg trygg. Har blitt lovet "lav terskel" for KS, men er redd de ikke holder ord.

 

Tanken på epidural enten det gjelder ks eller vaginalt, gjør meg rett og slett kvalm. Jeg klarer ikke en gang å lese om det, før jeg kaster opp. Er bare så totalt vettskremt, og en kan si det slik at det tok 1.5 år ETTER at at vi først begynte å snakke om det, før jeg i det hele tatt klarte å vurdere å slutte på pp. Så gikk det enda 1 år, og nå er vi på vei...

 

Takk for et veldig fint og informativt innlegg. Ønsker deg alt godt!

[Gjest]

Gratulerer så mye med jenta:)

 

For en fantastisk historie. Leste den i går og ble hel rørt av den. Kos dere så mye med den lille:) Nyt tiden:)

 

Klem fra

[yr<3 med 2 gutter!]

Gratulerer en masse! - Og takk for ei flott fødselshistorie, - du har virkelig klart å sette ord på følelsene, jeg kjenner meg absolutt igjen i det du beskriver. Det er virkelig sterkt å oppleve at man ELSKER en person, bare fordi den er til! Og et produkt laget av en selv og deen man elsker høyest i verden - på "den andre" måten.

 

Lykke til videre, håper dere også koser dere max!

[Gjest]

Tuuusen takk igjen dere ! Blir rørt for hvert innlegg noen sier de ble rørt av mitt hehe ! Jeg koser meg vanvittig og vil gjerne hjelpe om jeg kan angående ks, så baaare spør om dere lurer på noe ! Så kan jeg iallefall svare utifra min opplevelse

 

Klem fra meg !

 

PS: til deg her oppe som sier du sliter med sykehusangst, samme med meg, og jeg vet VELDIG godt hvordan følelsen er når man vil stikke, jeg sa faktisk på dag 5 til samboer: om vi ikke får dra idag, bare drar jeg, bestiller meg en taxi og drar ! (noe jeg ikke hadde gjort, men fikk virkelig lyst til det og følte trangen), så du er ikke alene ! Høres ut som du har ordnet en fin ordning med jordmor og hjelp, håper virkelig det ordner seg for deg, ingenting du lurer på da ? Bare å si ifra isåfall !

 

Varm klem til deg !

 

[Anonym bruker]

åååå vet ikke om jeg lurer på noe. Hadde planlagt ks sist gang, og da dvelet jeg ikke noe ved det.

Men denne gangen tenker jeg så sinnsykt mye om jeg gjør det rette.

Tror det er pga omgivelsene og deres fordommer.

selv om to jordmødre, helt uavhengig av hverandre, har gitt uttrykk for at i vår situasjon/familie er det nok lurest å ta keisersnitt/ha en fast dato å forholde seg til.

Så da har jeg vel tenkt at ok, så deilig at det endelig ble bestemt.

Men så greier jeg ikke fri meg fra tanken at jeg

"egentlig burde ha født"!!!!

Har omtrent ligget søvnløs pga dette.

 

Og da utrolig godt å lese din historie....!!

[Tess30]

ÅHH skikkeli bra skreve! Kjente tåran pressa på dæ æ leste....Gratulere så masse me jenta dokkers!!!