Hjelp meg..........sønnen min er så sint!!!

[Gjest -lilly-]

Hva skal jeg gjøre med sønnen min på 22 mnd. Han er ofte veldig sint og skriker/hyler og gråter for hver minste ting. Han fikk nettopp en søster, men han har holdt på slik lenge før hun ble født, så jeg tror ikke det har så mye med henne å gjøre.

Han kan enda ikke snakke, sier bare få ord. Så i steden for å si hva som er galt og hva han vil, så skriker han.

Skal jeg kjefte på han hver gang (føler ofte det blir værre...), eller skal jeg overhøre han?

Tips??? Noen i samme situasjon? Jeg blir utrolig sliten av oppførselen...

[Gjest]

Heeelt normalt. Vanlig situasjon som kaommer av frustrasjonen han føler fordi han ikke klarer å si det han ønsker å si og så blir han så rasende i stedet.

 

Tror ikke du bør kjefte. Du får eventuelt snakke rolig og si at du forstår at det er vanskelig eller overse de verste utbruddene. (trassalderen er ingenting i forhold til denne frustrasjonsalderen der, i allefall for oss her hjemme. Min gutt er nå 2 1/2 år)

[Gjest -lilly-]

Takk for svar

Jeg tenkte det samme, at det blir bedre når han lærer seg å snakke. At han da klarer mer å gjøre seg forstått. Håper han snart lærer seg å snakke, for han sliter meg ut rett og slett. I tilegg som jeg har en jente på 8 uker (med kolikk!!!). Heheh....sånn er livet......

[Expat]

Hoeres toeft ut!

Venninna mi sier alltid "si det med ord"... Eller ber han om aa peke. Etterhvert som han begynte aa se at det virket, saa ble det saa mye lettere. Naar han kunne si "hurt, foot" fant hun glasskaaret han trampet paa mye fortere, kan du si...og saa fikk han veldig ros for aa vaere flink, da...

[Gjest -lilly-]

Ja det var et bra tips:)

Tror det er lurt å kommunisere med de små isteden for å bare kjefte ja.....selv om det er veldig lett å kjefte når man er sliten og trett.

Tusen takk for svar:)

[Gjest]

Ikke kjeft! Fortell hvor glad du er i ham. Ta ham bestemt men vennlig ut av uønskede situasjoner. Vår gutt har vært sånn i 3 måneder (var ikke sikker på regimet vårt, men nå ser jaeg at det var riktig), og plutselig: Ord popper ut av munnen hans og de gir mening og frustrasjonen og sinnet er som blåst bort (og her snakker vi om temperament). Han harf.eks i denne alderen ødelagt brillene mine fordi han sparker meg oppover brystkassen når han løftes opp for ikke å gå i bekken o.s.v. Vi brukte en del tid på å sikre hjemmet og finne løsninger slik at han ikke alltid får: "Nei, det kan du ikke".

 

Sønnen din er ikke sint på deg, men lar sinnet gå utover deg. Tenk hvis ungen er virkelig grinete: Krangler du ikke lettere med samboer/mann (det gjør jeg i hvert fall), men jeg er ikke egentlig sint på ham.