Anonym bruker Skrevet 8. september 2006 #1 Skrevet 8. september 2006 Mange av dere jentene hater rett og slett faren til barnea deres virker det som? Og hvem er egoistisk hvis dere ikke vil at dem skal være hos pappaen? Dere eller han?
Snuppa! Skrevet 8. september 2006 #2 Skrevet 8. september 2006 Jeg hater ikke pappaen til barnet mitt jeg. Syns det er kjempeflott at datteren min har en pappa som engasjerer seg i henne. Og det har jeg fått inntrykk av at de fleste andre jentene her også mener.
winneboo Skrevet 8. september 2006 #3 Skrevet 8. september 2006 Jeg har ikke hata pappaen til barnet før igår jeg da. Jeg vil ikke at hun skal være hos han mer, å det kommer hun heller ikke til å være. Å jeg har en grunn til det. Men det finnes de som ikke vil ha pappaen i bildet uten at han har gjort noe galt, å det er det synd.
Anonym bruker Skrevet 8. september 2006 #4 Skrevet 8. september 2006 Jammen hallo! Hva tror du hun føler da,hvis hun plutselig aldri er hos pappan sin mere?
Gjest Skrevet 8. september 2006 #5 Skrevet 8. september 2006 Hater ikke pappan til gutten min, men synes det er utrolig kjipt og trist at han driter i sønnen sin. Aldri betalt meg en krone, sett sønnen sin 1 gang det siste året. Han bor i utlandet, så kan sjønne han ikke kan se ham hele tiden, men han ringer ikke en gang. Hadde aldri nektet ham å se sønnen sin, til og med om han tar kontakt om 5 år vil jeg aldri stoppe et evt samvær. Er jo ikke gutten min sin skyld at han har en blåst far som ikke klarer å ta ansvar. Når jeg skriver dette forandrer jeg litt menning....faktisk så hater jeg ham, fordi han gjør dette mot sønnen min, fratar ham en pappa. Det hater jeg virklig for...
winneboo Skrevet 8. september 2006 #6 Skrevet 8. september 2006 Vet du grunnen til at jeg nekter samvær kanskje?
winneboo Skrevet 8. september 2006 #8 Skrevet 8. september 2006 Både han om samboeren har ruset seg i nesten 1år bak ryggen min. Å jeg har vært dum og blond å levert jenta mi der i utallige ganger. Fikk mistanker da hun endret oppførsel å plutselig begynte å bli utrygg. Pluss at hun skreik å ikke ville til pappaen. Skjønte det var noe muffens å det var det også.
Anonym bruker Skrevet 8. september 2006 #9 Skrevet 8. september 2006 okey,jeg skjønner deg.Je ville heller aldri ha levert barnet mitt der da. Men det er jo dumt å ikke la dattera di få se dem mere heller da,du burde kanskje være med henne? Og ikke bare stoppe kontakten.
winneboo Skrevet 8. september 2006 #10 Skrevet 8. september 2006 Jeg har stoppet kontakten å kommer ikke til å ta kontakt med han igjen. Han må derfor ta kontakt med det offentlige for å nå meg, å når jeg blir kontaktet da så kommer jeg til å si grunnen til at han ikke får se henne. Å at jeg ikke kommer til å godkjenne samvær før han og samboeren kan levere rene urinprøver. Barnevernet kommer sikkert til å bli koblet inn da å jeg vil ha mitt på rene, altså at jeg ikke godkjenner samvær så lenge jeg har sterke mistanker om rusmisbruk i samværshjemmet. Vil ikke at jenta mi skal bli for knyttet til han vis det viser seg at han har havnet på kjøret igjen. Dessuten så lenge han bor med dama si er det ikke aktuelt at dattera mi er der. Hun har ruset seg i mange år å jeg trodde hun hadde sluttet inntil jeg fikk beskjed om at hun hadde dukket opp hos ei felles venninne å var fullstendig bortreist og loka. Pappaen fortalte meg selv at hun ruset seg å at det var slutt mellom de(dette var i vinter) å at dattera vår aldri skulle ha noe med henne igjen. Plutselig et par uker etterpå flyttet de sammen. Men han lovet meg at han hadde fått henne på riktig vei å at hun hadde sluttet. Men der tok jeg feil gitt.
Mamma`n til Jens Olliver Skrevet 8. september 2006 #11 Skrevet 8. september 2006 Hater ikke faren til guttungen. Men jeg har hatt store problemer med at han aldri har sett sønnen sin. Ringte aldri igjen når jeg prøvde å ring etter fødselen. Tror nok mere jeg er irritert over at han lot oss i stikken, og valgte å ta livet sitt da guttungen var 1 år. Jeg skulle virkelig ønske han hadde gitt alt en sjanse og prøvd å forandre seg litt for guttungen. Men nå er det forsent.
Anonym bruker Skrevet 8. september 2006 #12 Skrevet 8. september 2006 Ja jeg hater barnas far. Men det vil ikke si at jeg gir uttrykk for dette til barna. De er hos sin far så ofte han vil ha dem, og de har et godt forhold til sin far.
Anonym bruker Skrevet 9. september 2006 #13 Skrevet 9. september 2006 Pappaen til sønnen min bor i Australia, så da blir det ikke så mye samvær naturlig nok....Men han har iallfall en pappa som er veldig glad i ham
svima hege Skrevet 9. september 2006 #14 Skrevet 9. september 2006 hate er er veldig sterkt ord...men vil si at jeg er fly forbanna på faren til sønnen min...som ikke vil se han i det hele tatt.. han hadde han et halvt år etter bruddet,men har selv sagt at det var fordi han trodde at vi skulle bli sammen igjen,men da han forsto at det ikke kom til å skje så gadd han ikke ha ungen mer.sønnen min var en skikkelig pappadalt og gikk lenge etter at faren ikke ville ha han mer og ropte på faren ut av vinduet og gråt hver gang han så en bil med samme farge som farens... han ringer innimellom og spør om jeg vil gifte meg med han,og når jeg sier at det aldri kommer til å skje så sier han at men tenk hvor mye lettere det blir for deg både økonomisk og pluss at da er du ikke alene om ungen mer. forstår ikke at det er mulig og kunne oppføre seg på denne måten i det hele tatt.... det er jo ikke meg dette går utover,men gutten som ikke får treffe faren sin....
lab79 Skrevet 11. september 2006 #15 Skrevet 11. september 2006 Jeg kan ikke si at jeg hater pappaen til sønnen min, men jeg hater måten han oppfører seg på i forhold til gutten!! Småen er nå 5 mnd, og den pappaen som hele tiden mens jeg var gravid skulle ha delt omsorg og delt foreldreansvar har ennå til gode å skrive under på farskapet og komme og se sønnen sin!! Ikke 1 gang har han tatt kontakt for å spørre om hvordan sønnen har det!! Og han har blitt invitert flere ganger!!! for 2.5 mnd siden gav jeg beskjed om at han fikk ta kontakt når han var klar for å komme. Og at jeg ikke kom til å mase mer på ham. etter dette har jeg ikke hørt et pip fra ham. Er det så lett for en mann å la være å treffe sitt eget barn?!!! Jeg hadde aldri klart det!!!! En uansvarlig, egoistisk drittsekk er det han er!!!
trengerikkenick Skrevet 11. september 2006 #16 Skrevet 11. september 2006 Jeg hater ikke pappan til barnet mitt. Hvordan kan jeg hate en som har gitt meg det fineste jeg noen gang har hatt i livet mitt? Det er bare meg og barnet mitt i vår famile, har ingen kontakt med pappan - etter hans ønske. Jeg har ikke hørt noe fra han siden den dagen jeg sa ifra til han at jeg ikke kom til å ta abort. Jeg håper han en dag vil ta kontakt med barnet sitt. Men alt dette må komme på hans eget initiativ - jeg kan ikke tvinge han til å bry seg. Like lite som jeg kan tvinge han til å føle noe for barnet sitt.
tonebf Skrevet 12. september 2006 #17 Skrevet 12. september 2006 hmmm ja jeg jeg kan med hånda på¨hjerte si at jeg hater faren til sønnen min, men jeg legger dette hatet til side så han skal få treffe sin sønn når han vil.... men han har ikke samvær alene(aldri hatt det, og er en grunn til det), han ser han kansje en gang i mnd... like greit så lillegutt slipper og bli knyttet til han for kommer ikke noe godt ut av det!
mamman&andrea Skrevet 13. september 2006 #18 Skrevet 13. september 2006 Jeg har ingen verdens grunn til å hate min datters far. Vi hadde en flott tid sammen, men vokste fra hverandre og jeg valgte selv å gå. Vi samarbeider godt nå og dattera vår er like glad i oss begge
randirekkverk Skrevet 13. september 2006 #19 Skrevet 13. september 2006 Så flott å høre platonia! Godt at noen "får det til"! Jeg hater heller ikke pappaen, og støtter innlegger som skrev at pappaen har jo gitt meg verdens skjønneste barn:) Jeg hadde ikke de rette følelsene for han, men prøvde i det lengste å "fikse" forholdet. Det lot seg dessverre ikke gjøre. Så nå prøver vi så godt vi kan å samarbeide for sønnen vår sin del. Pappaen bor i utlandet, så det blir litt vanskelig å møtes, men vi strekker oss langt begge to. Ellers må jeg si at jeg synes VIRKELIG synd på de pappaene som velger å ikke ha samvær med barnet sitt. Men har dere tenkt på at noen kanskje gjør det fordi de ikke ORKER å bli så glad i og knytta til et lite menneske som de ikke kan se når de vil og ha så mye innflytelse over som de kunne ønske?? Denne pappaen bærer iallefall på en stor sorg som ikke får være med sønnen sin, og det må ikke vi mødre glemme...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå