Gå til innhold

11/2 år og hysterïske timer på natta. mareritt? -langt...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har en trygg og glad gutt på 1 1/2 år. Trygg i barnehagen og hjemme, aktiv og frisk, og veldig lite sint og sutrete.

I den siste uka (flere netter på rad), og av og til tidligere harn han våknet mellom 1 og 3 ganger per natt.

Han gråter("skriker") og er helt vill. han peker ut mot stua,hvis jeg går dit gråter han mere, han vil løftes opp, men når jeg tar han opp vil han ned, og når han er nede ligger han på gulvet og hyler.han vil ha vann/ikke vann, vil ha smokk/ikke smokk....Har prøvd å holde han inntil meg for å roe han, men da skyver han meg bort og det er umulig å holde han. Har prøvd å la han "bestemme" hva vi skal gjøre, og jeg har prøvd å bestemme for han,men alt blir like galt.

 

HAn kan holde på slik lenge...ca 30-60 min,og så stopper han plutselig. Da er alt plutselig helt "greit". Da godtar han alt jeg sier, og det er ganske greit å legge han igjen.

 

Dette er så slitsomt, for jeg merker at jeg blir veldig sårbar på natta selv, og så er det så vanskelig å vite hva det er som er i veien. Kan det være magevondt el mareritt?

Noen andre med slike perioder?

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har ei jente på 1,5 år. Hun våkner også flere ganger hver natt for tida. Heldigvis sovner hun igjen med en gang. Er bare inne og gir henne smokken. Hun sikler også veldig mye, så det er nok tenner på gang igjen...

Skrevet

Jeg har hørt at når man vokser så drømmer man mer og gjerne mer mareritt.

Vet ikke om det stemmer, men vi har akuratt vært igjenom det samme. Gutten vår var akuratt igjennom det samme i sommer. Skrek mye, men han har også strekt seg mye så det kan jo tyde på at det kanskje var drømming eller voksesmerter eller noe slikt.

Skrevet

Kan dette være såkallt "nattskrekk"? Vet ikke så mye om det, men tror barna da er i halvvåken/drømme-tilstand og vans¨kelig å få kontakt med?

Skrevet

Ja,man føler at man ikke strekker til. Vi hadde og en slik periode for et halvår siden, og tenkte det var trenner. Kan jo fortsatt være det, men jeg tror det ikke...

 

Nattskrekk er vanligst fra 3-4 år og oppover, og det er vanskelig å få kontakt.

Vi får en slags kontakt, for han er helt bestemt på at mamma skal være der.Pappa gjelder ikke på natta. Dessuten svarer han "nei" på div spørsmål, så tror han forstår hva vi pratet om.

Vanskelig ja... men det er faktisk en trøst å høre at flere har vært gjennom lignende.

Hvis det fortsetter gjennom helga tror jeg at jeg kontakter helsesøster på man...

 

Skrevet

Det er det som er problemet. Han sier "minn" som er vann, men når han får flaska skyver han den fra seg og blir hysterisk igjen. Tar vi den tilbake er det like ille igjen...

Jeg tror nok ikke det er noe å bekymre seg alvorlig for så lenge de her det bra og de er harmoniske på dagen. Men ja, det er slitsomt.

Tror nok årsaken er så enkel som tenner,magevondt,sulten,tørst osv, men spørsmåler er jo hvordan man skal takle det. Både for min egen del og for gutten sin del. Der er jo tydelig at han har vondt, er frustrert ol, og da må mqn jo være der. Men HVORDAN? Hvor "bestemt" skal man være som mor i en slik situasjon..?

Vi kan holde på en time eller to vi og, men som oftest gir det seg innen en time etter jeg har stått med håret mitt nedi senga hans(han koser hår...:) til han har sovna...uff...:)

Jeg skal holde deg oppdatert om situasjonen her iallefall, og evt hva helsesøster sier.

Som sagt, vi hadde en runde for et halvår siden også, så det kan vel gå i perioder. Får håpe på en rolig natt:)

 

 

Skrevet

Vaersaasnill og se lenken jeg la inn under, barnet ditt krysser av i alle boksene...

Skrevet

Jeg begynte og å grine her en natt. Tolmodigheten er lav på natta:)

 

Har sett på linken Expat:)

Og jo, ser at mye stemmer i måten han oppfører seg på. Men som jeg forstår er det veldig uvanlig blant så små barn. I flere artikler snakkes det om førskolealder selv om det kan forekomme hos små og.

En anenn ting er at han ser om det er meg el pappa som er der. Hvis det er pappa, roper han "mamma", river seg ut av armene hans og løper til soveronmmet. Han responderer på ting jeg spør om. Jeg spør om han vil ha vann, kos,mat,synge en sang,bli med i senga+++ og han sier "nei". Han kan bli rolig en liten stund,men hvis vi nærmer oss senga, eller jeg gir han vannflaska, smokken etc blir han "sinna" igjen...

Får inntrykk av at ved nattskrekk får man mindre kontakt...

Men muligheten er der, og jeg skal se nærmere på fenomenet. Evt høre m helsesøster.

 

Takk for linken:) Natta!

Skrevet

hei , jeg har samme problemet med jenta mi på 1år og 4 mnd.. hun har begynt i barnehagen for over 1mnd siden. er en tann som nettopp har kommet opp.. vet ikke om det har noe å si... lurte på hvordan det går med dere? jeg er så sinnsykt trøtt og rådløs...

Skrevet

Kjenner meg igjen i det du skriver. Vår gutt er 20 mnd og i natt våknet han kl.1 og stod å skrek i senga. Var alene hjemme for mannen var på jobb. Klarte ikke å få roet han ned. Han virket helt hysterisk og så fort jeg prøvde å ta på han jo mer skrek han. Prøvde å roe han ned i senga våres men han løp avgårde ut på stua. Holdt vel på i ca 10 min. Men det føltes enda lengre. Uff dette var ikke noe godt. Trodde liksom han trengte trøst, men det slulle han iallefall ikke ha. Men da er det ikke så unormalt virker det som. Han har vært litt sånn en periode nå, men ikke så ille som i natt!!

Skrevet

Ja, det er en stund siden sist, og det kommer ikke ofte men av og til. Vi tolker det som en vond drøm, men jeg vet ikke. Vi får ikke kontakt med han. Helt hysterisk, men i fra øyeblikket vi får kontakt er han helt normal. Det som hjelper for oss er å ta ham med ut på verandaen i frisk luft i bare pysjen. Da holder han opp med en gang og ser bare undrende rundt seg, så går vi inn igjen og trøster og holder og tilbyr vann.

Skrevet

Jeg vet at dette ikke har noe med tennene å gjøre selv om han får det også. Når han våkner p.g.a. de har han en helt annerledes oppførsel.

Skrevet

Ser at det er flere i samme situasjon. Her og løper han ut i stua hvis vi tar han med i vår seng, eller et hvilket som helst annet rom...

 

Men for vår del har vi faktisk hatt 3 rolige netter (bank i bordet), så vi venter til (forhåpentligvis ikke) neste runde med å kontakte helsesøster...

 

Men tror det kan være noe i det "piggsopp" sier ang å ta med ut i frisk luft. Har nemlig hørt er sted at man skal gjøre det ved flere andre situasjoner.Eks ved falsk krupp tror jeg-uten sammenligning forøvrig...

 

Lykke til alle sammen. Det er vel noe mange må gjennom dette, og ser ikke ut til at det er noen klare forklaringer... En periode-greie...?

Skrevet

Lillegutten vår er også helt hysterisk på natta av og til.Uten at vi får kontakt.Vi må skru på fullt lys og omtrent riste han våken.Er helt grusomt.Han hylskriker så han ikke får puste og er helt hysterisk.

Begynner gjerne med sutring,og han blir bare mer og mer urolig.Uten at det går ann og roe han ned.

 

Men han er kun 9 mnd!

 

Når vi så har skrudd på lys og fått han våken er han blid som ei sol og pludrer og ler...

 

Veldig skremmende når det står på!!!!

 

Har ikke noe formening om hva som forårsaker det,men ville bare si at det ikke forekommer bare hos eldre barn...

 

Lykke til iallefall:-)Klem

  • 2 uker senere...
Skrevet

Har det akkurat på samme måten. Helt forferdelig! Han er liksom ikke våken, men likevel våken.

 

Uansett - godt å se at det ikke bare er vi som har det sånn.

 

Sier takk for gode råd :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...