Kjekt når pappaen til snuppa har en snill dame

[Mamsen in tha house]

Dama til faren til snuppa er veldig snill selv om hun av og til ja er irriterende.. Nå kom hun hjem til oss for å hente handleliste og dro på butikken å handlet for oss.. Og sa jeg bare måtte ringe til henne om snuppa var syk på mandag så skulle hun ta henne så jeg fikk dra på skolen... Er kjekt å se at hun bryr seg så mye om snuppa, men bryr seg om meg og.. Kjekt å se...

[Gjest]

Kjempe fint for alle når det kan være sånn! Veldig voksent av dere begga, at dere kan komme så bra overrens!!

Tenk hvor heldig snuppa er som har så mange som er glad i henne!

 

 

[Mamsen in tha house]

Ja.. Hun har absolutt ikke mangle på personer som er glad i henne... Hele familien til dama til faren ser på snuppa som sin egen familie.. Vi alle kommer godt overens.. Jeg og faren har så klart våre krangler, men vi blir fort enige.. Han må bare av og til ha et spark bak... Men krangler er ikke til å unngå..

[ana baroma]

godt å se at det er sånn for flere:)

Jeg er fars nye samboer, og bryr meg om ungen, exen hans (gode venner vi:) og faktisk familien hennes også. Familien min synes jr er en godgutt å få inn i familien... Skikkelig rosa idyll, hehe

 

Lykke til videre!!

[tenåring i huset...hjelp... :)]

Da vil jeg si at det ikke er bare deg som er heldig men også dama til faren... Jeg har ikke vært så heldig dessverre.

Jeg har vært sammen med en som ble pappa etter en one-night stand. Det skjedde mens vi hadde en pause i fjor sommer og han var på fest der han dessverre hadde litt for mye å drikke. Vi skulle egentlig møtes den helgen og snakke om hva vi skulle gjøre med forholdet vårt, men jeg hørte ikke noe fra han.

Samtidig som hun ble gravid aborterte jeg Så hun fikk unge med han i steden for meg. Hun fødte mens vi bodde sammen og det var veldig vanskelig for meg. Men det gjorde det enda verre at han ikke visste helt hvordan han skulle takle det og jeg ble holdt utenfor. Familien hans tok henne inn i varmen og jeg følte at hun ble behandlet som en svigerdatter. De inviterte bl.a. henne og ungen hjem til seg en helg og kjæresten min var der også, hele helgen, mens jeg satt hjemme og tenkte på hvor koselig de sikkert hadde det.

Ungen er nå 4 mnd men jeg har aldri sett hverken henne eller moren, annet enn på bilder. De bor langt unna oss, men likevel. Jg har sagt at han kan invitere dem hit så det er ikke det at jeg ikke vil bry meg. De hadde vært velkommen i mitt liv hvis han hadde latt meg. Han snakker nesten aldri om dem og jeg føler ikke at jeg har fått tatt del i noenting. Det har vært veldig vanskelig, både for meg og han, og nå er det slutt mellom oss. Vi har bodd sammen i ca ett år og de hadde barnedåp rett etter at det ble slutt og det var aldri snakk om å invitere meg i barnedåpen.

Nå snakker foreldrene hans om å kanskje feire julen sammen med dem og jeg orker ikke tenke på det engang. Nå skal han flytte til Oslo og da kommer jeg til å kutte kontakten med han helt. Det er så mange vonde tanker og det har vært veldig vanskelig spesielt siden jeg mistet min unge og det har føltes veldig urettferdig noen ganger. Men jeg tror det hadde vært lettere hvis han hadde involvert meg mer. Jeg har gjort alt for han og vært den som har vært der mest for han det siste året så det er skuffende at jeg ikke fikk ta del i den delen av livet hans.

Men nå skal jeg prøve å legge alle de vonde tankene bak meg og begynne et nytt liv. Jeg ønsker dem alle et godt liv, men det blir uten meg.

 

[Anonym bruker]

utenfor:

 

Dette høretes helt forjævlig ut syns jeg:( Synes veldig synd på deg som måtte oppleve dette!!

Livet er neimen ikke alltid like rettferdig!!

 

Bare prøv å tenk at en vakker dag finner du en ny prins og kanskje noen år etter ligger deres kjærlighetsbarn og spreller i magen.

 

Klemmer fra meg:)

[tenåring i huset...hjelp... :)]

Takk for omtanken. Jeg har ikke gitt opp å møte den store kjærligheten, men når det gjelder flere små begynner nok tiden å renne ut for meg. Men jeg har to unger fra et tidligere ekteskap og rett etter at jeg hadde skrevet innlegget mitt kom sønnen min bort til meg og ga meg en stoor klem og sa "jeg er sååå glad for at du er mamman min, du er verdens beste mamma." Jeg fikk nesten tårer i øynene. Hvem trenger en dum mann når man har to unger som elsker meg, hehe.

 

[winneboo]

Jenta di er fryktelig heldig som har fått den "beste" stemoren.

Min lille jente fikk desverre den verste

[Mamsen in tha house]

HI

 

Ikke alltid like enkelt.. Jeg selv fikk den værste stemoren.. Har en far som er periode dranker og ringte til meg og slengte mye dritt til meg når jeg gikk gravid.. De skulle gifte seg noen mnd etter han ringte første gangen.. Jeg ringte til kona hans å sa at jeg ikke kom i bryllupe for jeg var så lei av drittsnakke.. Men da kom hun med at det var vansklig for han også.. Han har gjort mye dritt oppgjennom årene og hun står ved hans side og støtter han.. Hun sa til min stebror at jeg ikke var moden nok til å ta vare på et barn og at ej ALDRI kom til å oppdra henne.. Har gjort en skikkeli bra jobb kan jeg si.. Alle som har passet henne sier at de aldri har passet en så snild unge og de i barnehagen sier hun er kjempesnill men veldig sta.. Jeg er skikkeli stolt over meg selv.. =)

[Anonym bruker]

Det å få høre at man ikke klarer noe, er som regel et push til å klare noe ekstra bra

En venn av meg hadde en stefar som alltid fortalte han hvor stygg han var og hvor dum han var, og at han aldri kom til å få til noenting. Vennen min slutta skolen for å bli musiker og stefaren lo rått av han og sa at han kom aldri til å klare det. Det har pushet han hele tiden og han har nådd målet sitt. Nå lever han av musikken, har bygd seg opp eget studio, har hus, to biler, to båter, motorsykkel og nesten ikke gjeld. Og han takker faktisk stefaren sin for at han har klart det. For ordene hans var hele tiden i bakhodet hans. Nå er han stolt som en hane når han steller til jul for moren og stefaren og steiker ribba selv Og han har fått den respekten av stefaren som han fortjener, og de har fått et mye bedre forhold. Den som ler sist ler best

 

[Mamsen in tha house]

Var trist å høre.. Det du skriver minner veldig masse om meg.. Jeg og faren til barne hadde bare en one night stand.. Han og dama vart ilag en stund etter.. De hadde mye problemer i sitt forhold når han fikk vite han var far.. De slo opp etter 2mnd... Jeg og faren til snuppa vart ilag men det funket ikke i d hele tatt.. Kunna aldri ha tenkt meg å leve i et forhold som vi hadde.. Men er gla for de fant tilbake til hverandre...Jeg unner de det beste.. Så nå prater jeg og dama mye og jeg sitter å sier at snuppa vil ha seg en bror eller søster.. Er på tide syns jeg og hun får ikke søsken på noen år fra meg.. (jeg vil ikke ha barn ennå, men hun vil snart ha barn)

[Mamsen in tha house]

Så sant så sant.. Men i mitt tilfelle endte ikke så bra.. Jeg har kuttet kontakten med de for jeg klarte ikke mere... Har hatt en veldig vansklig barndom pga han og henne.. Men alt har ordnet seg etter jeg kuttet kontakten.. Har en mor og en søster her som støtter meg og tror på meg.. Hadde ikke klart meg uten dem.. Alt ordner seg til slutt..

[Mamsen in tha house]

Er kjekt når dama til faren bryr seg så mye.. En kan ikke gå inn i et forhold med en person som har barn og ikke bry seg om barna(e)..

 

Takker og lykke til videre til deg og...

[tenåring i huset...hjelp... :)]

Det viktigste er at du har gjort det som føles riktig for deg. De sier at blod er tykkere enn vann, men det er ikke alltid det er sånn dessverre. Man må ikke på død og liv holde kontakten med familien sin hvis det er ødeleggende for en selv.

Jeg har selv en venninne som har kutta kontakten til moren sin pga stefaren og jg forstår henne godt. Moren ville ikke komme til bryllupet hennes fordi han ikke var invitert. Og han misbrukte venninnen min i mange år så det er helt forståelig. Så moren kom ikke til sin egen datters bryllup.

Så i noen tilfeller er det best å bare kutte ut ja. Godt at du har andre som stiller opp, det er det viktigste.

You go girl

[winneboo]

Kan egentlig ikke kalle henne en stemor heller da, for det er hun jo ikke. Hun er bare pappaens samboer. Grunnen til at hun er den verste er at hun ruser seg å har ingen planer om å slutte. Har sterke mistanker om at pappaen har falt tilbake på samme sti igjen, så her er samværet stoppet.

 

Men bare tanken på at mitt uskyldige barn har vært hos de i snart 1år, å hun har ruset seg får meg til å ville gjøre noe jeg ikke burde gjøre.

Jeg har vitner på at hun har ruset seg, men ikke pappaen. Men har valgt å stoppe samværet for det, siden de bor sammen.

 

Kommer aldri til å tilgi meg selv for at jeg har satt bort jenta mi til de å at hun mest sannsynlig har vært utsatt for en ruset person.

Merket på henne nå i det siste at hun var skrekkslagen hver gang hun skulle til pappaen å at hun skreik i flere dager å fikk panikk om jeg f.eks gikk på do uten å ta henne med. Skjønte at det måtte være noe som ikke stemte.

 

Verste av alt er at jeg har ikke turt å tatt kontakt med barnevernet ennå, er livredd for at de tror at jeg har sendt henne dit å visst at det var fare for rus der. Å at de da ikke tror jeg er skikket nok til å være mamma. Jeg var bare dum som trodde på pappaen om at ingen av de ruset seg, å så viser det seg at jeg ble jugd rett oppi trynet å det verste av alt er at mitt uskyldige lille barn er den som har blitt "skadet" her.

 

 

[Fam.Martinussen]

det er kjempe bra dere har et godt forhold.

da jeg be sammen med eksen min hadde han nettopp fått en sønn etter et one night stand.han begynte å ha smått samvær med han noen måneder etter vi ble sammen.etter vi hadde vært sammen et halvt år fortalte han henne om meg.(ville vente til det hadde vart en stund). jeg og henne ble fort kjent med hverandre og er i dag bestevenner.det er nå slutt mellom meg og han men jeg og hun skal reise til syden i sommer og vi har den beste kontakten.når det ble slutt mellom oss sluttet også barnefaren så og si å ha noen av ungene og deler jeg og hun på samværet så ungene får bli kjent. hennes unge er 6 år og mine er 3år og yngste er 4 mnd.

vi har det kjempe fint:)

[tenåring i huset...hjelp... :)]

Jeg tror nok hun og jeg også kunne vært venner, og jeg ville blitt en god stemor, men jeg fikk aldri den sjansen dessverre...

Det er andre gangen jeg har opplevd dette. Jeg var sammen med en for 4 år siden som jeg fant ut etterhvert bare ljugde for meg om allting. Det viste seg at han ble pappa når vi var sammen, men jeg fikk ikke greie på det før ungen var 4 mnd, for han ville vente til han hadde tatt farskapstest sa han. Han hadde vært med henne på ultralyd, besøkte henne på sykehuset og hjemme. De ble uvenner og på slutten traff han ikke ungen i det hele tatt. Han var en slamp og hun ville ikke ha noe med han å gjøre. Han var fra USA og ble depotert tilbake dit fordi han bodde her uten oppholdstillatelse og da tok jeg kontakt med moren til barnet hans. Og hun visste ingenting om meg. Hun fikk sjokk når jeg sa vi hadde vært sammen i 1,5 år. Jeg hilste på ungen hans og vi utvekslet historier han hadde fortalt oss. Han hadde levd et dobbeltliv hele tiden. Når han var hos meg hadde han sagt til henne at han jobbet, og jeg reagerte på at han alltid hadde telefonen avslått. Skjønte at han skjulte noe for meg, men jeg fikk ikke ut av han hva det var før ungen var 4 mnd. Jeg hadde litt kontakt med henne etterpå, men ingen av oss ville ha noe mer kontakt med han. Han var en stor drittsekk.

Så når han jeg var sammen med nå fortalte meg at han skulle bli pappa så gråt han for han visste hva jeg hadde opplevd før. Og det var ganske uvirkelig at det skulle skje en gang til. Men han er god venn med moren og stiller opp så godt han kan så han er helt annerledes enn han første.