Jeg liker ikke datteren til mannen min (samme som bim)

[Gjest]

 

Min mann har to jenter fra før på 7 og 10 og jeg klare ikke å komme overens med jenta på 7 år. Kanskje er det meg kanskje oss begge. Hun er litt sein i utviklingen så man må gjenta beskjeder til henne i det uendelige. Språket er heller ikke så godt utviklet så det kan være vanskelig å forstå hva hun sier til tider, hun gjør meg helt utslitt.

I tillegg er hun veldig knyttet til moren sin så egentlig vil hun ikke komme til oss.

Dette hadde egentlig passet meg perfekt men mamman vil ha fri og pappan vil jo selvsakt se jenta si. Jeg har prøvd å komme med et forslag der den yngste kan komme hver 4.helg mens den elste fortsetter som før. Dette har ikke falt i god jord av grunner jeg ikke helt har fått svar på.

 

Den ene bodd her fast uten probelemer men ikke nr.2!!

De er så forskjellig. Den elste har venninner og sosiale antenner, i tillegg kan man prate med henne og få tilbakemeldinger.

Den yngste er utrolig opptatt av TV og hun elsker potetgull og godterier og kunne nok ha levd på det. Hun har ikke konsentrasjon til å gjennomføre en oppgave og blir sint hvis ikke storesøter hjelper henne (gjør det for henne). Vi vet hun har problemer og hun får oppfølging på skolen av forsjellige typer pedagoger. På skolen har hun ikke særlig venner fodi hun er for brå og hardhendt. Prøver jeg å snakke med henne for å vite hva hun har gjort i det siste husker hun ikke eller så faller hun fort av lasset og gidder ikke fortelle mer.

 

Mens jeg skriver dette kjenner jeg hodepinen komme, noe jeg skjeldet har. Desverre har det vist seg at den har en lei tendens til å komme de helgene de er hos oss. Dette går selvfølgelig utover min tålmodighet så jeg er nok litt skapere enn hva jeg burde! Jenta er ikke dum så hun får nok med seg noe av det og dermed får hun mindre lyst til å komme. HJELP MEG DEN SOM KAN!!

 

Det var godt å få ut litt av det, og jeg skjønner godt at det er noen som ikke synes at barna til kjæresten er de nydligst englene som har flakset over denne jorda.

Vi burde nok snakket mere om det slik at det ikke var så tabu å ta opp slike problemer.

 

 

[Anonym bruker]

Og du er 35 år gammel??

 

Jeg skal prøve ikke å angripe deg, jeg vil prøve og være saklig mot deg!

 

Men hva om du var mor til begge disse barna? (ja da ville dem kanskje vært annerledes enn de er i dag), men OM de var seg selv som de er nå bare at DU var deres mamma....Tror du at du ville sagt det samme om dem da? Sier ikke at man må elske sine stebarn, ingen kan styre sine følelser!!

 

Synes du høres lite ut til å være en voksen kvinne på 35 år(!) når du kommer med uttalelser som "hun eldste hun er god hun for hun har sosiale antenner blabla" Jeg tenker da HERREGUD!! Den lille jenta du snakker om som mangler disse super sosiale antennene sine, den jenta er SYV år gammel!

 

Så må jeg bare spørre..Hva gjør du selv for å hjelpe dette barnet? Gjør du noe for at hun skal trives mest mulig hos dere? Hvis hun snakker om mammaen sin, tar du del i samtalen eller ror du det vekk "mamma er ett hysj-tema i vårt hus" osv...For om du gjør det så ødelegger du jenta! ALLE barn har behov for å snakke om både sin mamma og sin pappa enten de er sånn eller sånn, bor her eller der.

 

Hun liker tv og potetgull, hva har så det med hennes personlighet å gjøre?? Hvordan er hun som person? Hva gjør henne glad, hva gjør henne trist?

 

Prøv å gå inn i deg selv og jobb for at ting skal bli bedre. Om de ikke blir nøyaktig som du vil, så blir det bedre!! Tro du meg!

 

Som du vet, når man er i ett mine,dine,våre barn forhold må man både gi noe og ta noe...

 

Vi som stemødre har valgt bevvist å gå inn i en rolle hvor vi i enkelte situasjoner må være ett sidehjul på vår kjære og hans eks sykkel!

Selvfølgelig skal vi få styre regler og ting i vårt eget hjem!! Men det er desverre ikke vår opgave å forandre på barna!

 

Og utsagn som "jeg skjønner godt at det er noen som ikke synes at barna til kjæresten er de nydligst englene som har flakset over denne jorda" kan du spare deg for!! En hver (normal) pappa er glad i alle sine barn!! Og med slike holdninger som du viser med å komme med sånn surt oppgulp som det der, viser jo bare at du burde aldri ha noe med den familien å gjøre i det hele tatt! familie= samboeren din og hans to barn.

 

At du valgte han, fikk fellesbarn med ham er din egen feil. Og er noe du må ta på din egen kappe. Ikke la det gå utover hans barn! De er like uskyldige som din egen unge oppi alt!

[ana baroma]

Stakkars, stakkars deg.... Ikke lett å være stemor?

Nei, det er ikke alltid lett, det er barn man skal ha med å gjøre, individer. Tenkende vesener, små, men tenkende.

 

Jeg synes ikke synd i deg, jeg greier faktisk ikke å kjenne et snev av sympati med deg engang. Og det er skjelden.

 

Jeg skal forsøke å komme med råd,

1. Les gjennom dette innlegget. Hadde du likt at jeg skrev det om DITT barn?

2. Dersom du ikke skjønner at det språket du bruker er dryppende av sarkasme, så er du ufølsom i mitt hode. (ok, meningsytring, ikke råd;)

3. Snakk med mannen din om det er noe der kan gjøre for å hjelpe jenta hans!!

4. Øk kontakten med skolen og pedagogene, da kan dere få en bedre kunnskap om hva som feiler henne, og hjelpe henne utfra hennes egne forutsetninger.

5. Jobb med deg selv og dine egne holdninger.

6. Forsøk å se denne jenta som det hun er! Med en kunnskapen, de følelsene og de tankene hun har.

7. Dersom du ikke fikser jenta, så stikk... Det er det beste for dere begge...

 

Sorry, kansje ikke det du håpet på av svar, men kan ikke svare anderledes...

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Kjempebra skrevet av deg TanteBassa:)!!

 

Enig at om hun ikke fikser en 7 år gammel jente så har hun ikke en ting i det forholdet å gjøre!

 

Så sorry, ingen sympati her heller! Holder meg til dem to over meg her

[Gjest marie-s]

Var flott og lese for en gang skyld en del stemødre som bryr seg om barna og forsvarer de, og da tenker jeg ikke på hovedinnlegger men de som svarte.

 

Til hovedinnlegger: Hva gjør dere for å aktivisere henne på en positiv måte? Hvorfor får hun snop og potetegull hos dere? Alle de barn jeg kjenner blir kjempeglad om man skjerer opp mye frukt og legger det fint på et fat....skal si frukten går unna.

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemelding!!

 

Jeg setter faktisk stor pris på det jeg hører om det nå enn er bare negativt. Ingen vet heldigvis hvem jeg er derfor tørr jeg skrive det jeg gjør for det er flere som har det, om ikke på samme måte, ganske likt.

 

Min familie er min mann og jeg og vårt felles barn. Og jeg har vært i forhold der det har vært barn men jeg har heldigvis ikke hatt det slikt tidligere.

 

Hva om jeg var mor til begge disse barna og alt hadde vært likt? Jeg hadde vel aldig sent barna mine hvis de ikke ville reise. (ikke for å forsvare meg men jenta på 7 ville ikke reise før jeg kom inn i bildet heller)

 

Følelser kan ingen styre, heller ikke barna!!!!!!!!!!!

 

Misforstå meg riktig med "sosiale antenner". Hun er veldig sosial OG SNILL men hun driver å slår voksne som barn for å få oppmerksomhet. Gang på gang etter at vi har gitt beskjed OG prøvd å forklare at slikt fjør man ikke pga blablabla...

Hva skjer, både barn og vosne blir irriterte og hun får negativ tilbakemelding og så må jeg bli megler oppe i det hele. (jeg synes faktisk synd på jenta)

 

Jeg vil IKKE at hennes personlighet skal være en forklaring på problemet. Problemet er at JEG ikke klarer slik personlighet. Vær så snill OG voksen nok til å forstå forskjellen!!!

 

For å hjelpe jenta prøver jeg å forklare. Jeg forklarer og forteller etter hva som passer seg til jenta selv, andre barn og folk som kommer på besøk. Noe mere kontakt klarer jeg ikke å få med henne. Hun har ikke KONSENTRASJON.

Hun vil gjerne spørre om mammaen sin, om hun kan få reise hjem men pappaen liker ikke å høre dette så han blir irritert!!!?????!!! (her har vi veldig forskjellig syn)

Potetgull og TV hører ikke hjemme her men veldig mye hos mammaen.

Det er slik at prinsesser, TV og potetgull er nok det kjekkeste i hele verden... (hun liker ikke frukt, ikke i "morsome" biter heller)

 

Jeg har prøvd å jobbe med forholdet vårt men som sakt så føler jeg meg låst. Jeg har prøvd flere ting for at hun skal trives men kommer ikke noen vei.

 

Anonym skrev:

"Vi som stemødre har valgt bevvist å gå inn i en rolle hvor vi i enkelte situasjoner må være ett sidehjul på vår kjære og hans eks sykkel!

Selvfølgelig skal vi få styre regler og ting i vårt eget hjem!! Men det er desverre ikke vår opgave å forandre på barna!"

 

Jeg er helt enig! MEN JEG SITTER FAST!

 

Men "Jeg skjønner godt at det er noen som ikke synes at barna til kjæresten er de nydligst englene som har flakset over denne jorda" Står jeg for!!!!!!!!!!! Jeg sparer ikke! (det ligger noe ironi i dette her, skjønner eller....?)

 

Ikke lett å være stemor? Det er akkurat det som er poenget. Hvis det er lett for noen Ære være dem!

 

Vi kunne kanskje ha hatt mere kontakt med skolen og pedagogene som en dame skriver, men det får vi ikke lov til av mora. Pappaen fikk ikke engang lov å bli med på hennes første skoledag.

 

Men hva har vi gjort for å aktivisere jenta på en positiv måte. Heller ganske lite må jeg si.

Hvorfor? Min mann var utsatt for en alvorlig ulykke som medførte koma og respirator mens jeg gikk gravid, svangerskapet var ikke lett for meg før det og i hvertfall ikke etter. Barnet er født og etter år begynner vi å komme oss på beina (han blir nok aldri bra) men er det her forklaringen ligger?

Nei mener jeg. Jeg har vært med han og barna lengere enn det.

 

 

 

[Gjest]

Jeg, mammapå35 skrev under ved en feil med anonym

[Gjest]

Kanskje det er vanskeligere å ha begge sammen enn å ha bare 7 åringen? Kanskje 7 åringen ønsker mer oppmerksomhet fra dere enn hun får når begge er der? Kanskje 10 åringen ønsker litt fri fra sin søster? Kanskje far ønsker å ha minst ett av barna sine mer enn to helger i måneden?

 

Jeg foreslår en 4 uker syklus hvor dere har

-En helg med begge

-En helg med ingen

-En helg med bare 10åringen

-En helg med bare 7åringen.

 

Når det er bare 7åringen kan far gi henne mye allene-tid for bare de to, og gjøre ting som passer for en 7åring som er sen i utviklingen.

 

Dersom dette opplegget passer bedre for DEG enn det dere har nå (to "frihelger" og to helger med begge), så ser jeg bare én mulig "taper". Nemlig biomor som ønsker barnefri. Men for henne også vil det kanskje være hyggelig å gjøre noe med bare én av jentene?

[ana baroma]

Din mann har RETT og PLIKT til å følge opp ungen på skolen. Det kan ikke mor styre noe som helst av dersom de har delt foreldreansvar. Så ring læreren, snakk med dem, og finn ut av hva ungen sliter med!! Kan jo være så mye, og først da kan dere faktisk få hjulpet henne!

 

Jeg skjønner at det ikke er enkelt for deg, og jeg skal ikke være så krass denne gangen, saken har jo så klart mange sider og mange nyanser. Det er bare sånn at du er voksen, og sånn er det dessverre...

 

Jeg tror ikke problemet er ungen, jeg tror mye av sakens kjerne ender hos mor, som gjør datteren så avhengig av seg at hun ikke vil til far. Dersom hun finner trøst i TV og potetgull, så er det klart at det er bedre hos mor enn hos dere!

 

Kan ikke du og far snakke om dette, tørre å kjenne på den følelsen et barn gir når det sier det vil hjem til mor, og heller forsøke å gjøre noe med situasjonen? Snakk med lærern, rektor, barnevern, familievernkontor, hva som helst, men få kvalifiserte råd før familien deres ødelegges!! Og før denne jentungen ødelegges!

 

Lykke til:))

[Anonym bruker]

Hei du Mammapå35,

Jeg har faktisk sympati med deg...

Jeg er selv stemor til 2, en gutt og en jente... og jeg kommer ikke noe særlig overens med de... De er late, utnytter faren sin og forlanger alt lagt opp i henda... Og dette går utover vårt felles barn...

Ikke gidder de å gjøre noe når de er her... sitter på rommet sitt og ser tv og film til langt på natt hver dag...!!

Og roper kun på faren sin når de vil ha servert være seg mat eller drikke...

Jeg synes det er utrolig frekk oppførsel ovenfor faren sin og utrolig respektløst... (pjuh... det var godt å få det ut...) Og jeg har full forståelse for hva du går igjennom...!!!

Måtte bare få sagt det til deg...

 

Ønsker deg lykke til videre!!!

[Anonym bruker]

Kjenner meg også litt igjen, selv om vi ikke har det langt nær så ille som HI! Har 2 stebarn, hvorav den ene er en gluping, flott, flink, hjelpsom, smart, grei, ansvarsfull osv osv, en som er lett å like og som man kan stole på. Den andre er sakte i oppfattelsen, er mer usosoial, forlanger hjelp til selv de enkleste ting, er uhyre oppmerksomhetskrevende og vanskelig å være i hus med, husker ikke beskjeder og har lite sosialt liv med jevnaldrende. Som stemor må jeg jo selvfølgelig prøve å like dette barnet også, men merker nok at jeg følelsesmessig favoriserer det "flinke" barnet og overlater det andre barnet mest til faren.... Hadde dette vanskelige barnet vært mitt biologiske barn, hadde jeg nok snudd livet mitt på hodet for å hjelpe det, tatt permisjon fra jobben for å hjelpe til med skole, lekser, fysisk aktivitet, sosial trening osv..

[Anonym bruker]

Til anonym,

Og hvem skulle betalt regningene dine når du tok deg fri for å hjelpe barnet?

Lettvinte svar å komme med.

 

Her er det et lite barn på 7 år som trenger mer oppmerksomhet fra pappa, siden mamma tydeligvis ikke er "flink" nok mamma utifra hva HI påstår. Og en stemor uten all denne forakten som HI gir uttrykk for. Kanskje rett og slett pappa skulle prøve å være mer sammen med jenta si og finne stien å gå derifra, uten HI`s mange råd og meninger?

[Maud]

Jeg kjenner at jeg blir utrolig trist på vegne av den lille jenta som du beskriver. Hun som ikke behersker de sosiale kodene og som sliter på alle arenaer, på skolen, i forhold til venner og hjemme hos pappa! Hun som stadig vekk opplever at ingen liker henne og som ikke vet hva hun skal gjøre for å bli like perfekt som storesøsteren sin.

 

Jeg kjenner også at jeg blir sint på deg, men skal la være å si noe om det. Det er ikke det du trenger. Det at du erkjenner hvordan du føler det og hvordan du reagerer, er et skritt på veien. Kan du snakke med mannen din om dette eller ville han blitt for lei seg og sint? Finn noen å fortelle det til og jobb med deg selv. Du har rett til å føle som du gjør, men som voksen er det du som må gjøre noe for at relasjonen mellom deg og jenta skal bli bedre. Gi deg selv i lekse å oppdage noe bra ved henne eller noe hun gjør bra hver dag hun er hos dere og si det til henne!

 

Hvis hun har ekstra hjelp på skolen, har hun sikkert blitt utredet. Få faren til å be om å få se papirene. Kanskje kan det gjøre at dere skjønner mer av det hun sliter med.

 

Lykke til!

[Gjest]

For det første syntes jeg det blir litt feil å komme med at kanskje det er dere begge sin skyld...DETTE er og blir et barn på 7 år.Du er....? Og har en del mer erfaring i livet.....Hmmmm

Hva med språket er det som gjør deg utslitt, tenk på henner,hun sliter og trenger støtte og positiv holdning.

FOR all del ikke del helgene,dette kom far til mine to barn med HVA i all sin tid er det basert på????Kanskje han skulle tenkt på hvor slitsomt det var å få barn før han fikk de!!!!!

 

Alle barn er forskjellig,Ikke alle følger det glansmønsteret Og det vet jeg.

 

Mammapå35 skrev:"Den elste har venninner og sosiale antenner, i tillegg kan man prate med henne og få tilbakemeldinger"

 

Har en sønn selv på 7 år og er sååååååååå aktiv og han er heller ikke lett å ha med å gjøre innimellom.For å få tilbakemld på ting av så små barn må du først begynne å gi henne ros for alt smått hun gjør(for deg kan det være ubetydelig men for henne...kjempe bra) I steden for å kjefte så spørr henne om kanskje HVORFOR hun gjør som hun gjør og heller prøv å få henne til å gjøre noe annet for å hjelpe,,,,,"det hadde pappa blitt glad for" og sånne ting."Å så flink du er" "tror jammen meg jeg trenger litt hjelp av en super flink jente"

 

Fortsetter du slik med ei 7 år gammel aktiv jente vil du få tilbakemld for da vil hun heve hode for hver gang du gir henne ros.At det kan være vannskelig for deg......det er faktisk det samme denne jenta er 7.

 

Å gjennomføre oppgaver. Jeg kan sitte en time med lekser til min 7 år gamle sønn nå bruker han en halv time.......Tingen her er å stå å være nær denne personen når de jobber å hele tiden fortelle hvor flink de er og når de legger hode ned og ikke orker mer....da sier du "å du som er så flink, dette klarer du" HELE tiden positiv ros........Så viktig

 

Å falle av lasse gjør alle i den alderen, hvem på 7 år husker hva de gjorde i stad?????

Engasjer deg heller i det hun syntes er morsomt.....Få henne til å lære deg noe.FOR guds skyld få henner til å føle seg viktig.

Off får helt vondt jeg.

Har selv en sønn til utdredning og vet hvor sliten man blir og energien i kroppen blir tømt, men dette er barn og vi som voksne må stå på for de. Vi må gi de selvtillitt og gjøre alt for å gi de et godt selv bilde.

MEN for all del må jo pappa ta et tak her også, denne jenta sliter nok antagelig ikke bare hos dere men kanskje overalt,ikke lett å bli missforstått hele tiden.Ikke rart man blir sær og trass da.

[Gjest]

Dette er jo viktig å bli enige med om du og far. Det er ikke holbart å ha det slik i lengden.....Hmmmmm

Dere må jo bli enige i div ting.

[Gjest]

Jeg blir bare så FORBANNA provosert av slike uttaleser.

Alle barn har sin måte å være flink.

Har du noen gang vært ute med dette barnet å drevet med sport, bygd hytte, syklet, klatret. Fy søren så urettferdig du er.

 

[Anonym bruker]

jeg får også hodepine i samværshelger og i ferier når barna er her. rett og slett fordi de er så mye mas.

ikke går det an å lese avisen, ikke kan en snakke i telefonen, ikke kan en se tv, det er alltid noen som maser, mases det ikke på oss, så krangler de, eller bare ret og slett bråker.

jeg sier de må være stille, ingen respons, jeg oppfordrer ti å leke ute, ingen respons. min mann gjør ingenting med saken, om noe gjør han det verre med å være med på sjauing. ellers hører grising og roting også med.

dette med hodepine er et faktum, den er veldig reell.

 

jeg har barn selv, jeg er vant med barn, jeg mener ikke at barn skal sees ikke høres. men det må være grenser for hvordan de skal få lov til å oppføre seg.

selvsagt er det ikke barna feil, men sambos, som lar de holde på slik, siden han tusler rundt full av dårlig samvittighet.

hans feil, sammen med den ubrukelige mora som har null peiling på barneoppdragelse, fordi om hun snart har fire stykker. tiltross for at en vet dette, går det i praksis fint an å bli lei av ungene i stedet.

[Anonym bruker]

Enig !