Vi har tatt en tung avgjørelse......er lei meg og.....

[*Babylengsel*]

 

Hei alle jenter !

 

Vi har kommet til det punkt at vi faktisk har avbrytet IVF prosessen vi var i,skulle begynne med spray 18 sept.

 

Det var ingen lett avgjørelse,men måtte ta et valg.

 

Det har ikke vært riktig at jeg har ligget flere uker søvnløs,bekymret,redd for alt som er i vente.Har ligget kvalm i senga og hatt det skikkelig fælt...nervene har slått rot.

 

Jeg skal tross alt være mamma til min snart 9 år gamle datter oppi alt dette,hun fortjener ikke en mamma som sliter så fælt.

 

Panikken tok totalt over da sprayen og ampullene kom i posten.

 

Onsdag kontaktet jeg ivf avd og gråt i tlf til jordmora på avd,alt av mine redsler kom frem.....hun hadde så vondt av meg.

 

Jeg la ut alt om hvordan jeg har slitt om nettene.Hun spurte også hva jeg var redd for.....fortalte om venninna mi som opplevde overstimulering,blodpropp,smertefull egguttak....og at dette sitter godt i mitt minne.

 

Hun var enig i at vi legger dette på is og stopper opp nå.Hun mente jeg har "møtt veggen" og fått angst over meg,for nå er det alvor og jeg er oppi dette nå.

 

Jeg trodde at jeg var sterkere,men tok feil.Det er viktig å være klar og ikke slite....ellers er det feil å starte opp.

 

Hun anbefalte meg å gå noen runder med meg selv og finne utav dette og arbeide med redslene.Hun skjønte at dette var en tung avgjørelse og også et personlig nederlag for meg....man blir både svært lei seg og samtidig letta.

 

Medisinene kunne ikke sendes tilbake,må ut med 7500 kr,Men trøsta er at de kan brukes seinare,visst vi starter prosessen på nytt senere.

Holdbar til november 2007.(må oppbevare de kjølig)

 

Ville bare fortelle dere dette,for jeg blir ikke så ofte her inne nå....

 

Er både letta og samtidig lei meg....

 

Ønsker alle dere lykke til*

[Rolin]

Så forferdelig trist. Så mye vondt vi må igjennom. Håper du kommer sterkere tilbake. Er nok viktig å finne ut av det først. Det er litt av en runde man må igjennom, så det er viktig å være 100 % innstilt på det:) Det ordner seg nok, når du får alt på avstand og tanker og følelser under kontroll.

 

Kan ikke hjelpe for at jeg gråter en skvett for deg, det er så trist at man må slite så fælt:(

 

En stor trøsteklem

[Sunniva78 har to små]

Det er ikke tvil om at det er tøft det vi må gjennom...

Ta vare på deg selv!

 

Stor klem-

[ano`num *17.03.10*]

*klemme på*

Nå føler jeg virkelig med deg!

Det er ikke lett denne prossesen vi må igjennom. Ikke bare delen med selve prøverøret, men alle de vonde opplevelsene forut.

 

Jeg håper virkelig at det ordner seg med dere!

 

Kan prøve å trøste deg med at jeg har inntrykk av at vi er veldig mange som kvier oss for å starte opp. Er redd for det ukjente, og ikke minst for alle skrekkhistoriene.

Jeg er også en av dem!

Mislikte det nederlaget med å starte opp, det ble så personlig. Et bevis på at vi ikke klarte selv. Var så sikker på at hvis vi bare ventet litt til.... Men nei. Var redd sprøytene, følelsene, konsekvensene og hele prossesen. følte jeg hadde hørt så masse fælt.

Jeg var også redd for at mine hormoner i alle de ukene det varte ville nedsette mine evner som mor. Jeg var jo så forberedt på å bare ha en "negativ" periode.

Men når vi først startet var det ikke like ille som jeg trodde. Jeg både gråt, var sint og lei meg ja. Men klarte å styre meg. Fikk også god hjelp. Så jeg tror ikke at det på noen måte gjekk ut over jenta vår.

 

Men tilslutt ble det bare "nå eller aldri".

Angrer ikke! For meg ble det en lettelse å få starte likevell. Følte virkelig at nå fikk vi hjelp.

 

Ønsker deg lykke til med tankene og følelsene. Håper du kommer sterkt tilbake!

Kanskje det kan være lurt å vurdere å få snakke med en fagperson?

Jeg vurderer det selv.... Men synest det er litt ekkelt å be om henvisning fra gyn. Egentlig burde vi blitt tilbudt det. Er jo ingen hemmelighet at det er en påkjenning, både personlig og for parforholdet.

 

God klem fra meg!

[*Babylengsel*]

Takk for varme ord....

 

Har det ikke så enkelt nå om dagene,samtidig som jeg er letta på ett vis.Vondt er det også at enkelte jeg har hatt som nære venner ,har liksom "droppet" meg nå,er ikke så inntressant for jeg blir ikke gravid fort nå.(de tror jo at det er bare å ta ivf og alt ordner seg raskt)

 

De har selv mange barn og null fertility problemer....men når jeg endelig skulle satse på ivf,ble jeg liksom "en av dem".....

 

Men nå er det ikke mye støtte å få,tar seg ikke tid å snakke med meg,føler meg helt udugelig i deres øyne.De har ikke peiling på hvor tøfft dette kjennes og føles på det psykiske og fysiske plan.

 

Jeg havnet dessverre blant de som avbryter pga ulike årsaker.

 

Skal reise bort i helgen og bare kose meg....mannen min støtter meg fullt ut og han har sett lenge at jeg har hatt det så vondt.

Var jo livredd og skuffe han,siden jeg ville trekke meg.Heldigvis har han full forståelse.

 

Han tok rundt meg å sa at vi har ikke noe dårlig liv,selv om vi kanksje ikke klarer å få flere barn.Han er så takknemlig for det vi har og ser verdiene i det.

 

Det trøster*

 

[Snooopi]

Skjønner deg godt! Det er ikke bare bare dette prosjektet her...

Først skal man vente en evighet og plutselig er dagen der! Det er både skummelt og spennende og man blir jo en tikkende bombe til slutt..

 

Synes du er sterk som har tatt en avgjørelse. Kos deg med dattern din, du har jo tross alt henne!

 

Håper du kommer deg over kneika og kanskje vi ses her inne senere?

 

Mange klemmer fra

 

[nusse 77]

hei

det er en slitsom prosses det er sikkert og visst....

jeg fikk også panikk når sprøytene og alt som hører til stod på stue bordet..

jeg har sprøyte skrekk så jeg holdt på og gi opp selv,sambo måtte gjøre all jobben,jeg lå bare under dyna og gråt..

jeg kom meg igjennom det,og jeg er helt sikker på når du er klar,kommer du også til og klare det(men ta den tid du trenger,det er veldig viktig) ønsker deg lykke til og håper vi ser deg om ikke så alt forlenge:-)) klem fra

[finetine]

Hei.

Fikke tårer i øynene når jeg leste innlegget ditt. Ikke tvil om at du har det veldig tøft nå. Syns du var "modig" og klok som satte det hele på vent en stund, det er sikker bra både for deg og datteren din.

Kjenner ikke historien din om du fikk datteren din på naturlig vis, men vil bare gi deg en oppmuntrende historie. Et vennepar av oss fikk en sønn siden prøvde de i 8 år uten at noe skjedde, de var og tok alle kontroller og tester for å finne ut hvorfor det ikke lyktes men fant ikke ut noe. Så plutselig var de gravide og fikk en jente, siden gikk det ikke ett år engang før de var gravide med nr to. Så ikke gi helt opp......

 

Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for en gang i fremtiden!!

Trøsteklem

[Brumm]

Hei! Fikk også tårer i øynene da jeg leste innlegget diit. Synes det er kjempe tøft av deg å ha dett en beslutning om å vente. Støtter deg fullt. Du er kjempe heldig at du er en så forståelsesfull mann:o) Det hjelper å være to. Hele denne prosessen er utrolig tøff. Hadde aldri trodd det skulle være sånn. De to første forsøkene mine ble avbrutt. Først overstimulering, så var det for lite neste gang. Jeg gråt masse og var veldig plaget med kvalme. Men dette forsøket, var jeg ikke plaget med så mye bivirkninger. Sov litt dårlig og hadde mange tanker i hodet. Men denne gangen kom vi oss til egguttak og satt inn ett egg. Men ble desverre ingen positiv test 14 dager etterpå. Egguttak er helt forskjellig fra person til person. Jeg kjente det nesten ikke. Tok kort tid, og skjønte ikke at legen var ferdig:o) Så det finnes positive historier og. Hører jo stort sett negative. Ville gjerne nevne dette. Så kan du tenke på det når dere er klare for å begynne igjen. Er nok sikkert lurt å snakke med en fagperson om dette. Burde jo vært obligatorisk for alle oss!!!!!!!!!!!!! Det er overhodet ikke noe nederlag, men fint for en selv og kunne "få ut" alt!!! Og for andre som mener det er nederlag med ivf, det er tull. En kanskje tenker det i begynnelsen, for vi vil jo gjerne mestre alt selv. Men noen ganger må en innse at vi faktisk trenger litt hjelp. Det er så mange av oss!!!! Tenk hvor mange som gjennomfører ivf behandling!! Er nok det tøffeste vi noen gang vil gå igjennom. Og det blir nok godt for deg å legge det på is en periode. Skjønner godt hva du mener med at din datter ikke fortjener å ha en mor som er sånn. Har selv en datter. Og det er fært når jeg kjefter uten grunn og gråter uten grunn. Hun har jo ikke gjort noe. Nå er det 3 uker til jeg begynner på spray igjen, og vi skal kose oss masse frem til dette. Så kan hun oppleve den normale meg:o)

Livet er ikke lett. Og jeg ønsker deg masse lykke til!!!!! Dette skal gå bra til slutt!!!! Nå kan du være den fantastiske moren du er!!!! Sender deg mange trøsteklemmer og håper det går bedre med deg!!!!!!!!

 

Klemmer

[*Babylengsel*]

Brumm!

 

Takk for mange trøstende ord....

 

Husker å ha lest at du var til behandling i Danmark....så du ble alltså ikke gravid,det var jo trist...hadde tro på deg*

 

Du er sterk på din måte som starter ny runde om 3 uker med spray og jeg måtte være sterk , klarte å ta et valg å "legge på is".

 

Ønsker deg også all lykke videre og med ny runde*

 

Snart sitter spiren*

 

Klemmer!

 

[Brumm]

Å du er god da:o) Tusen takk skal du ha! Varmer med slike lykkeønskninger:o) Kos å få det fra deg, tross ditt valg!!!

Ja disse valgene er ikke lette. Det preger jo våre liv, og en kjenner nok best hva som akkurat er mest for seg selv!

Jeg er lei av all venting og alle nedturer. Jeg har lyst til "å bli ferdig" med hele denne prosessen... bli gravid og føde vårt barn. Som skal bli det siste:o) Skal aldri aldri gå igjennom dette en gang til. Blir aldri snakk om å skulle igjennom dette for barn nr 3... Om vi ikke får tvillinger da, he he.

 

Mitt eneste ønske er å kunne bli ferdig med dette og kunne bekymre seg om alle vanlige ting..... Været for eksempel..hi hi. Det forrige forsøket, som ble avbrutt, var ved påsketider. Da bestemte vi oss for å vente med neste forsøk. Ville bare LEVE litt!!!!! Og det var jeg utrolig glad for. Kunne planlegge ting uten å måtte tenke på at "kanskje jeg er gravid", så vi ikke kan planlegge osv. Vi bestemte oss for å vente til etter sommeren. Vi reiste på deilig sommerferie, fikk tid til å være kjærester, fikk tid til å være mamma og pappa og en normal familie. Bestemte at jeg skulle begynne med spray etter mensen som skulle komme i slutten av juni/juli. Så jeg begynte da vi kom hjem fra ferie.

 

Nå orker jeg ikke flere pauser. bestemt for å fortsette til dette er ferdig. Nå har jeg 3 uker til å leve normalt. For meg holder det nå. Vi skal kose oss alle tre, jeg skal på litt venninne middager osv og så er jeg fit for fight igjen.

 

Virket som om dere skal prøve igjen, så dere får en pause før dere starter? Av egne erfaringer er det jo kanskje greit å bestemme seg for ca når en vil starte igjen. Vips er tiden der, og du er glad du tok en pause.

 

Men disse "vennene dine" ville jeg satt et spørsmål til. Går virkelig ikke ann å skulle "droppe" deg!!!! Venninner stiller opp i tykt og i tynt. Og de kan jo ikke svikte deg nå!!!! Da er de ikke venner. Det er urettferidg at de bare kan poppe ut barn og ikke sliter i det hele tatt... Men du skal ikke føle deg mislykket lille venn!!! Tenk, du er et barn!! Det hjelper jo ikke, vet jo hvordan ønske er om et barn til:o)

 

Når dere er klare for å starte opp igjen, tenk at alle har det ikke like kjipt. Som sagt, hadde jeg ingen smerter ved egguttak. Når en har begynt med medisiner osv er man så "oppi det" og du kommer igjennom det. Kan jo være greit å snakke med legen om dette på forhånd og de kan ta ekstra hensyn. Jeg vet dette skal gå bra *Babylengsel*. En dag er du klar:o) Ved åpenhet rundt dette, hjelper det deg å komme videre også. Viktig å få ut ting, så ikke alt blir værende inni deg:o)

 

Mange store klemmer til deg!!!!! Ønsker deg all lykke!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

 

[Gjest]

Vil bare gi deg en stooooor klem jeg !!!

[*Babylengsel*]

Kjære Brumm !

 

Tydelig at dere også har slitt med deres og hatt vonde dager.Dette er nokk ikke noe hvilken som helst prosess.

 

Håper virkelig at du lykkes nå og kan møte julen med en liten spire i magen*

 

Har du mange barn? er litt usikker....

 

Vi har ei datter på snart 9 år (ble til helt naturlig dengang)

 

Men vi mistet 3 år siden lille Camilla i 18 svangerskapsuke...morkaken begynte å blø.Hadde hun vært 4 uker eldre hadde de kunnet hjelpe henne mer.

Det var ingenting å gjøre,hun ble født altfor tidlig.....men vi minnes henne i kjærlighet.Hun var såååå lita og vakker.(ble da gravid med pergotime)

 

(mistet 1 gang i uke 6 før dette)

 

Så det er vell mye som tynger og muligens gjør at man reagerer sterkt på denne IVF prosessen...gir utslag i redsel,angst,bekymringer...osv.

 

Men nå er det lagt på is og håper det er bedre tider i vente*

 

All lykke videre til deg Brumm,blir nokk å titte innom deg og dere andre her....

 

Klem

[*Lenn* :-))]

Kjære deg!

Dette var vondt å lese, men jeg tror egentlig ikke du er alene om å kjenne sånne følelser, om enn i svakere grad.... Det er nok mange som sliter med redsel.... Jeg har kjent på den følelsen selv, men ikke så sterkt som du gjør nå.

 

Det er nok veldig fornuftig å legge forsøket på hylla for en tid.. Som du skriver, du skal være mamma også... Og det går jo an å starte opp igjen ved en senere anledning - om du føler deg klar for det da ) Med sånne vonde følelser skjønner jeg at det ikke er mulig å gå på et prøverørsforsøk....

 

Ønsker deg alt godt framover - og nyt livet med din datter og din mann!

 

Klemmer fra

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Uff trist å høre.. men ønsker deg lykke til videre, og ta vare på deg selv.

KLEM

[Marit73]

Nå renner tårene hos meg Har ikke vært innom så mye i det siste så jeg har ikke sett dette innlegget. Kjenner meg så godt igjen. Har fått datoen for spraystart på telefon og fikk posten om all info i dag, men den ligger ulest på stuebordet. Åpnet den, men la den vekk. Begynner å grine bare jeg tenker på hele prosessen Har så lyst på en liten baby, men er redd for opplevelsen jeg hadde ifjor høst. Var gravid, men mistet med MA. Tror ikke jeg klarer en slik situasjon igjen - har aldri vært så langt nede og ensom i hele mitt liv som da

 

Hvorfor skal alt være så jæ... vanskelig??? Føler meg så mislykket å ensom her jeg sitter å griner for meg selv Vet jeg har all støtte fra samboeren hvis jeg går inn til han nå, men føler dette er noe jeg må klare å overvinne selv.

 

Hvordan er det å utsette det? Stiller du deg kakerst i køen igjen og må vente i over 6 mnd???

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Brumm]

hei igjen!

Har ikke vært her på noen dager nå.

Så du spurte om vi har barn fra før. Vi har en datter på 4 år som ble laget helt naturlig. Etter 1 år begynte vi å prøve på neste. Ble gravid med en gang, men endte i en sa. Så ble jeg gravid med en gang igjen, men det endte i en exu. Exu'en var en forferdelig opplevelse, full fart på operasjonsbord og fjernet en eggeleder. Hadde 2 liter blod i magen og var ikke langt fra å dø... Herregud høres jo helt forferdelig ut...men det var det og. Tenk at ønske om et barn er så sterkt at en trosser det meste.

 

Bestemte oss for ivf for snart et år siden. Hatt 2 avbrutte forsøk, og for 14 dager var testen negativ. Men da hadde vi jo kommet oss til Danmark og fikk satt inn ett egg. Det var ikke så ille å få den beskjeden faktisk. Eller akkurat dere og da var det jo det og jeg bare gråt. men etterhvert som tiden går og nedturene blir fler, lærer en seg til å takle de bedre også. Jeg innså selv at jeg ikke kunne sitte inne og grave meg ned i kjelleren som jeg ville...... Jeg visste at jeg måtte prate om dette, få det ut og komme meg videre.

 

Ønsker deg all lykke. Det kommer en dag hvor du er klar igjen til å ta et valg. Om dere ønsker å gå igjennom dette eller ikke. En ting er jo sikkert; Livet kan ikke planlegges. Vi kan ikke forutsi hvordan dagene kommer til å bli og livet blir ikke som planlagt. vi skal igjennom og over mange hindre på veien. Det eneste positive er at disse hinderene gjør oss sterkere etterhvert. Det er få som bare "surfer" igjennom livet uten bekymringer. Alle har sine greier. Det er godt vi ikke er alene...

 

Marit73: Ble så lei meg da jeg leste innlegget ditt. Du er ikke alene om redselen. Er nok en følelse vi alle får når virkeligheten kommer og datoen for start står på arket. Lei meg for din ma. Vær sterk- dette klarer du!! Og dette er ingen ting du skal overvinne selv. Det hjelper å snakke med noen!! Samboeren din vet ikke hva du gjennomgår om du ikke forteller han!! Vet så godt hva du snakker om. Du vil føle deg sterkere etter å ha fortalt han hvor lei deg du er:o) Håper dette ordner seg:o) En dag er det din tur og du sitter med en spire i magen. Tenk en dag å kunne se tilbake på denne tiden!!!!! Vi må komme oss videre jenter!!! Selv om det er vanskelig!!!!

 

Dette ble vel veldig langt..... Men føler meg selv litt bedre faktisk! Hjelper å sette ord på følelsene. Blir jo som jeg skriver til meg selv også. Er jo basert på erfaringer:o)

 

Lykke til!!!!!!!!!!!!!!

 

Store klemmer

[*Babylengsel*]

 

Til Marit 73 og Brumm !!!

 

 

Marit73: Skjønner godt hvilke følelser du sliter med nå,det er tungt når man kommer til det punkt...veldig trist å høre om din MA.

 

Klart man bekymrer seg og er redd,når man tenker tilbake på hva man har vært igjennom.

 

Visst du skulle føle at dette klarer du ikke og vil utsette,så fikk jeg følgende beskjed.

 

-Neste gang man tar kontakt trenger man ikke starte fra begynnelsen,går ikke via gyn/fastlege,men ringer direkte IVF avd og sier at man ønsker ny oppstart.

 

-De finner frem i arkivet ,din og mannens journal og alle opplysninger.

 

-Hepatitt og slike prøver må taes på nytt,for de må være "fersk".

 

-Har du spray og ampuller,som du måtte ta imot og betale.De lagres kjølig til evt.for ny start.Du må lese når de går ut.

 

-fikk beskjed å kontakte IVF avd 2-3 mnd før de går ut,slik at jeg kan bruke den medisinen ved ny start.(trenger ikke da betale igjen en hel formue)

 

(tror også de tar hensyn til at man har medisin som går ut om 2-3 mnd og de prøver nokk å få igang start i forhold til utløpsdatoen...slik skjønte jeg det)

 

Så man blir ikke "utestengt" og tror heller ikke man faller bakerst i køen.

 

Håper du finner styrke til å starte med spray,men skulle det ikke skje så er det ingen nederlag.De har stor forståelse på IVF avdelingen,godt å få snakke med jordmor.

 

Uansett hva du velger,ta godt vare på deg selv*

 

Føler med deg....

 

Stor klem!

_____________________________________________________

 

Brumm: Hei !

 

Trasig at du også har hatt veldig triste opplevelser,det er ikke noe man glemmer...men må lære seg å leve med.

 

Exuen din var jo en dramatisk opplevelse og klart det sitter i minnet.Men du har sikkert jobbet mye med deg selv og klart å tenke videre.

 

Da lille Camilla ble født i uke 18,utviklet det seg til dramatikk.Lille jenta kom ut,men morkaken ville ikke....nyttet ikke.Ikke så rart,for ingenting var modent for å komme ut egentlig.

 

De tok vår lille døde Camilla og stelte henne på en verdig måte,og imens ble jeg trillet ned til operasjons stua.De måtte fjerne morkaken kirurgisk.

 

Fikk vite etterpå at jeg hadde blødd mye,at de måtte få en ekstra person inn under operasjon og presse på buken.Blodprosenten fallt fra 14,5 til 8,9 ! Det var hakke før det ble snakk om blodoverføring,heldigvis ble det ikke noe av.Men jeg var leeenge svak og dårlig.

 

Blødde mye,for under inngrepet førsta så de at morkaken hadde løsnet mer enn forventet under de siste svangerskaps dagene.

 

Slet enormt med angst etter den opplevelsen,var langt nede pga sorg og alt man hadde opplevd.

 

Men er kommet så langt at jeg tar sjangsen å bli gravid igjen,men venter med IVF.

 

Vi skal prøve på egen hånd.Mannen skal ned i vekt og forbedre sæd kvaliteten og jeg skal ned i vekt og få tilbake eggløsning....så dette må vi jobbe hardt med.

 

Håper at du også lykkes snart:-)Kos dere med datteren deres og nyt dagene.....snart er prosessen i full gang.

 

Lykke til*

 

Stor klem

[Brumm]

Dette var vondt å lese. Veldig lei meg på deres vegne. Skjønner jo at det tar lang tid å bearbeide slike ting. Får veldig vondt av deg....... Mange trøsteklemmer til deg*

 

Du hadde lav blodprosent... Husker ikke hva jeg hadde, men jeg trengte blodoverføring. Har kommet meg videre, men det sitter selvfølgelig igjen... Skjønte jo ikke hvor alvorlig det var der og da. Det er først i ettertid.

Men jeg visste ikke hvilket kjønn ol, var jo veldig kort på vei. Så dette må jo ha vært forferdelig for deg.....

 

Godt dere ser fremover da! Det er det viktigste. Holder på å gå ned i vekt selv... Men trenger du å gjøre det? Tenkte siden du hadde fått klarsignal til å begynne? Men uansett er det jo lurt å leve sunt og trene regelmessig. Jeg trente masse igår. Men nå ligger jeg syk i sengen og føler meg ikke så bra. Har jo lille tulla her da, som passer på meg:o) Det er deilig:o)

 

Masse lykke til til dere!!! Dette går bra til slutt:o)

 

Stor klem og god helg!!