Jeg er så ULYKKELIG!!!

[Anonym bruker]

Samborern min hjelper sjelden til med noe og hvis han gjør det en dag skal han ha masse skryt og SEX. Jeg hater sex for tiden og har egentlig hatet det siden jeg fikk min første datter som er fire år. Har ei på litt over to måneder og. Jeg vil bare flytte fra han, for jeg tror faktisk ikke han forandrer seg. Han har alltid en unnskyldning. Vi har hus sammen så det er så vanskelig. Noen som har forlatt sine kjære som har noen forslag. Jeg har foreslått familierådgivning til han, men da ble han nesten sur. For han ville da ikke dele dette med hele byen. Blie så sint, det er jo taushetsplikt der og ingen som trenger å vite at vi går på det.

 

Jeg tror helt ærlig at jeg vil få det mye bedre uten han!!!! Da slipper jeg hans klessvask, hans rot og irritasjonen over alt han gjør og ikke gjør...

 

Uff, ble bare syting, men jeg griner omtrent hver dag nå og det er så trist.

[meg tjohei]

uff, skjønner du føler deg ulykkelig, og det skal man jo ikke føle når man er i et forhold!!!

 

jeg tror ikke jeg hadde klart og ha det slik og ville nok gått i fra han... men det er vannskelig og sette seg inn i en sånn situasjon.

 

hva om du stiller han et ultimatum? enten går dere sammen på rådgivning eller så går du i fra han!

kanskje han da skjønner alvoret...

 

lykke til!!!

[Anonym bruker]

Det er innmart lett og stå utenfor en slik situasjon. Jeg ville også sagt gå i fra han, men siden jeg er i situasjonen så er alt så komplisert. Jeg tenker på barna også. Jeg tenker at det er best å gå ifra han nå som de er så små, men også at de fortjener to foreldre.

Jeg må sette foten ned og sette er ultimatum, men er lettere sagt en gjort....

Jeg vil bli lykkelig!!! Jeg klarer ikke snakke med han heller. Fordi han forstår ikke. Har snakket litt med svigermor og tror jeg skal snakker mer med henne. Kanskje hun kan snakke med han!!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg forstår hvordan du har det.. Man tror livet blir så bra når den første er inni magen, men har man en pappa som ikke tar ansvar og lever som før, blir livet ingen dans på roser!

har selv prøv å snakke med svigermor, hele slekten hans for den saks skyld! alle sier jeg må prøve å få han til å forstå.. men jeg prøver å si det til ham på alle slags mulige måter. hver dag!

Neimen er ikke dette lett. Vi har ikke hus ilag, vi leier leilighet og har ett barn på 3mnd sammen, og jeg har store problem med å gå fra ham. Jeg vet snart ikke hva som skal til for å få rævva mi i gir jeg!!

[Anonym bruker]

Kanskje du kunne tatt kontakt med familierådgivningskontoret alene i første omgang, hvis han nekter å være med. Når han ser at du har tatt kontakt og snakket med dem alene, skjønner han kanskje at du mener alvor? Og forhåpentligvis får du kanskje noen råd av dem også til hva du kan gjøre. Holder med deg i at situasjonen er uholdbar. Det høres ikke ut som det er så mye kjærlighet hos dere akkurat nå.... så noe må nok gjøres!