Er så lei meg pga denne amminga, har ikke nok?:(

[Anonym bruker]

Jeg burde vel ringt ammehjelpa, men prøver meg her, for gode råd. Er så labil i humøret, at er redd jeg bare begynner å grine i tlf.

 

Har en sønn på 2 mnd. Han la på seg bra de 2 første ukene. Deretter har det variert veldig hva han har lagt på seg. Har nå den siste uken gitt han mer og mer tillegg, men vil så gjerne beholde puppen til han.

 

Kommer IKKE til å gå til helsesøster og snakke med henne om problemet, da hun IKKE tror på at jeg klarer dette. Utrolig men sant:( Hun sier jeg er en av de som ikke har nok melk. Sånn er det bare, iflg henne. Trodde man skulle få litt støtte fra de jeg, men nei da. Sist fikk jeg pes fordi jeg ga flaske, denne gangen får jeg pes fordi jeg ikke ønsker å gi flaske.

 

Ber om råd nå, mens det enda er håp, han tar fortsatt pupp. Prøver å amme før han får flaske, til alle måltid. Natta får han bare pupp, men i natt sov han kortere etter det måltidet enn han har gjort tidligere, så er redd det begynner å bli lite på natta også nå....

 

Har prøvd mye, egentlig. Amme-te, akupunktur, det hjalp litt men ikke på sikt. Sover kanskje lite, det er veldig viktig såvidt jeg skjønner? Legger meg i 23-24 tiden er våken i 05-tiden og ammer og sover da til lille våkner igjen, alt fra 6.30 (idag) til 08-tiden. Har skjerpet meg når det gjelder måltider og spiser nå nok, tror jeg. Prøver å drikke nok.

 

Hva annet kan jeg gjøre? Skal holde på til det han ikke vil hvertfall. Har hatt mye stress i det siste, med sykdom og dødsfall i nær fam., vært hjemme alene med de andre to før skolen startet opp etter ferien, har vel fartet for mye tror jeg. Har også ett litt anstrengt forhold til svigermor. Alt dette er jo stressfaktorer som virker inn på produksjonen, eller???? Var jo så mentalt forberedt på at amminga skulle jeg fåt til, men neida:(

 

Noen som gidder å svare meg?

[moo]

Først en god klem! Dette greier du helt sikkert, du trenger bare at ting blir tilrettelagt optimalt for å hjelpe ammingen.

 

Jeg føler ikke at jeg har nok kunnskap til å vite at jeg kommer med gode råd, men vil gjøre deg oppmerksom på at på www.ammehjelpen.no har de nå en LiveChat-funksjon der du kan chatte en-mot-en med en ammehjelper. De er ikke så mange som bemanner den ennå, men om det er stengt nå, prøve igjen senere i dag.

 

Jeg har veldig tro på at å få mye støtte rundt seg er kjempeviktig - det høres ut som en teit helsesøster du går til, bare ikke hør på henne.

 

Inntil du få kyndig hjelp, prøv i hvert fall å senke skuldrene, la husarbeid være husarbeid, og kvil deg masse på sengen med den lille babyen - med fri tilgang til pupp. Gjerne en hel dag eller tre dersom du har anledning til det! Få andre til å ta seg av alt det andre rundt deg!

 

Håper det ordner seg for dere.

[Vestlandske meierier A/S]

vil bare tipse deg om at det går an å maile med ammehjelp også dersom du ikke liker å snakke i tlf... det gjorde jeg da jeg slet som værst!!

 

Det gjør du på ammehjelpen.no.

 

Sender deg en kjempestor trøsteklem:)

 

Dette klarer du!!!!

[Expat]

Stress er skikkelig ille for ammingen. Det er faktisk rapportert fra Japan der mange av de ammende kvinnene i et helt omraade mistet melken etter store jordskjelv... Cortisol og adrenalin virker altsaa direkte på produksjonen og utdrivingsrefleksen. Nå må du ta deg litt av deg selv her. Fra det du skriver avleder jeg at det er en far i huset, men at han har vært mye borte i det siste? Men at han er der nå?

 

Hvis han er ansatt og ikke selvstendig næringsdrivende (eller du har en venninne/mamma som kan stille opp?), så ville jeg gjort det følgende: Du snakker med legen din i dag om sykemelding i noen dager i begynnelsen av neste uke for utbrenthet. Da kan far til barna ta disse dagene som "syke barn"-dager. Begynn med det jeg sier nå i helgen, og forsøk å få disse sykedagene i begynnelsen av neste uke. I disse dagene tar far seg av stellet av de store, sender de på skolen/tar de ut av huset, og lar deg sove litt lenge. Har gjerne barnet i bæresele på magen mens han styrer rundt litt i huset. Du får en rolig stor frokost. Dere blir stort sett hjemme disse dagene, barnet skal enten være i fars armer, eller i senga sammen med deg (helst med lite klær på, hudkontakt hjelper på produksjonen din. Du ammer så mye som barnet vil ha, og spiser og drikker litt hver gang du ammer. Sov når barnet sover. I helgen tar far med de store ut, du bare henger på sofaen eller i dobbeltsenga. Ikke andre folk tillatt i huset ("jeg må ha ro!"). Avlys avtaler med god samvittighet. Forsøk gjerne å få en time hos massør i nærmiljøet (trenger ikke hard massasje, bare stryking over huden hjelper), massasje øker oksitoksinnivået i kroppen og reduserer stresshormonene. Eller sett manden eller en venninne i aksjon. Bruk en god krem og få dem til å stryke deg mykt over ryggen. (Vær forsiktig med å ligge for hardt på puppene, du kan kroke til en melkegang, det gjorde jeg!) Og ikke vær redd for å gråte, cortisol blir faktisk skilt ut av kroppen gjennom tårene, så ammingen går bedre da! Og vær ihvertfall ikke redd for å gråte over telefonen til en ammehjelper, det er de færreste av ammehjelperne som ikke har motivasjonen sin fra å ha gått på en ordentlig ammesmell.

 

Gjør du som dette så blir det betydelig bedre i løpet av dager. Hvis ikke, så kan det være at det er noe bakenforliggende, alt fra pcos til at en del av morkaken fremdeles sitter i livmor (da er renselsen fremdeles sterk nå?). 5% av kvinner har en fysisk grunn til at de ikke kan fullamme. Og for dem er mme et godt tilskudd.

Lykke til da!

[kroko]

Fikk omtrent samme beskjed fra min helsesøster, men nektet å høre på henne. Sist ga jeg tillegg og pumpet meg og ammet og alt ble et stort kaos av for lite melk og for mye melk og tette melkeganger og mange brystbetennelser. Så denne gangen bestemte jeg meg for å amme - og helst kun det - så mye som mulig. Det har gått relativt greit. Mitt tips er å bytte helsesøster!!! Det gjorde jeg og var på første besøk hos henne i går på 3 mnd kontroll. Det var så utrolig mye bedre. Hun var helt avslappet til vektkurver og alt det styret (som hun forrige ikke var) og flaks som jeg hadde var hun til og med ammehjelper! Angrer bare på at jeg ikke byttet før.

Ville prøvd å kutte ut mer og mer av tillegget, og evt prøve å pumpe ut tilsvarende hvis du må gi tillegg(det tar litt mer tid, men det går) Mulig det er greit å ha Syntocinon nesespray for å få fart på pumpingen.

En venninne gjorde som deg - ammet først og ga så tillegg - og endte opp med å måtte la være å amme. Melken ble borte. Og det var ikke det hun ville...

Lykke til! Det er slitsomt en ukes tid (max) hvor du må amme mye, men så ordner det seg vil jeg tro.

Sikkert lurt å alliere seg med en ammehjelper. Hør forresten med helsestasjonen om de har noen kompetente mhp amming der. Ikke alltid de har det.

[Blomman]

hei - vet ikke hvor godt du føler du kjenner oss her inne, men jeg er ammehjelpe og hvis du vil kan du maile til ammehjelpen og be dem videresende mailen til meg - altså blomman... så kan vi mailes - og jeg gir deg da og telefonnr mitt hvis du føler for å snakke med noen . å jeg tåler om noen begynner å grine jeg.

[Anonym bruker]

1000 takk for svar, det var så godt å lese svarene dere ga meg. Skal ta kontakt med ammehjelpa over helga, blomman (var det det du het, husker ikke i farta:) måtte ta meg av lille ei stund og svaret mitt sto i løse lufta ei stund), og bare ta det med ro i helga, amme og hvile, ikke stresse, og sørge for å drikke nok. Joda, vi har en utrolig flink far i huset, som er babysyk tvert han har vært utomhus, så han er flink å ta seg av både lillemann og de to store. Men han jobber på litt ugunstig tid, 09-17. Men han sørger for at ungene kommer seg på skolen i tide og at de har med stort sett det de trenger. Han går ikke av veien for hverken bæsjbleier eller ett bad av lille.

 

Jeg er utrolig takknemlige for gode og utfyllende svar!!!!!