hvor mye samvær kan de forlange? hvordan er det hos dere?

[Anonym bruker]

historien..

fylletabbe, ble gravid. hadde 2 mulige fedre, ene en jeg knapt kjente (fylletabbe), andre ble jeg sammen med etter fylletabba.

trodde liksom ikke at det kunne være han første så sa ingenting til han også tok jeg og kjæresten dna test. den var negativ.

nå, når dattern er snart 1 år har vi fått svar på dna test nr 2 som viser at han første er far.

 

han virket først uinteressert i henne og sa senest i går at han kunne fraskrive seg foreldreretten.

i dag sendte han melding og sa at han og samboern vil ha samvær.

hun har allerede en pappa og hun skal bli storesøster. vil ikke splitte dem opp i jula eller andre høytider!

de bor rundt 8 timer unna med bil..

 

jeg er redd nå! :-(

 

 

[Anonym bruker]

Ja, da burde du kanskje ikke tatt dna prøve da?

 

Rett på samvær har han , så her vil du tape elegant.

[libro2]

Han har nok retten på sin side, å kan kreve "vanlig samvær" dvs annen hver helg, en dag i uka, annenhver jul, påske ol og 2 uker i ferien...

Hvis du nekter han samvær så kan han i følge barneloven kreve å få omgjort/revurdert hvem som skal ha den daglige omsorgen...

 

 

[Anonym bruker]

det skal vel gå på hva som er best for barnet og??

kan da vel ikke være det beste for et lite barn å bli sendt 70 mil annenhver helg? og ikke feire annenhver jul med søstern/broren sin?

sier ikke at jeg ikke vil at han skal treffe henne, men vil jo det beste for henne!

[Anonym bruker]

Sorry, det vil du ikke få noen forståelse for. Barnet har rett på kontakt med sin far.Det dreier seg ikke om hva DU syns er best

[Anonym bruker]

innmari så koselige dere var her inne da..

[Anonym bruker]

Du spurte og du fikk svar.

Det er faktisk nakne fakta.Og mange av oss har vært igjennom akkurat dette.

[Anonym bruker]

HVORFOR I HIMMELENS NAVN TOK DERE DNA-TEST???

[Kreoline]

Barnelova er dessverre mer for foreldre enn barna. Synest at du har fått unødvendig mye pepper, hån og sure kommentarer. Jeg kan ikke se at det er til barnets beste å skulle måtte reise 8 timer med bil for å besøke en som aldri har brydd seg, men har fått en velmenende samboer som har overtalt han til samvær. Men jeg er usikker på om det kommer til å vare så lenge. Jeg ville funnet ut om det var noen mulighet for å komme seg unna dette.

[Kreoline]

Tviler på at saken hans er så sterk. Trist å måtte sende barnet sitt bort til en fremmed mann, selvom han har bidratt til unnfangelsen til barnet. Det er det han foreløpig har bidratt med. Jeg synest det er rart at ikke flere reagerer på denne plutselige interessen. Ikke sikkert at den interessen varer så lenge.

[Anonym bruker]

Komme unna dette?

 

De er da to om å unnfange barnet. Og "sæddonoren" har da også et krav om å få være sammen sitt eget barn.

 

Er det sikkert at det bare er mannens skyld at barnet ble unnfanget , er ikke begge like ansvarlig uansett om det var en fylltabbe som hi selv betegner dette som.

 

Så lenge du bekreftet farskapet via dna så måtte du vel regne med at farem kunne være intressert i sitt eget avkom.

 

Selv om far ikke er intressert i deg ,så kan han vel ha følelser for at han har et barn der ute i verden som han har lyst å bli kjent med.

[Anonym bruker]

Tenk å betegne barnet sitt som en fylletabbe.

Jeg grøsser.

[Maud]

Det står i barneloven at barn har rett til samvær med begge foreldrene sine. Dette bygger på at man i bunnen av vårt lovverk har en grunnleggende tro på "Det biologiske prinispp", altså at det er viktig at barn kjenner sine biologiske foreldre. Blod er tykkere enn vann osv. Jeg synes faktisk du burde være glad fordi han har ombestemt seg. Det hadde vært mye verre hvis han aldri ville treffe barnet og hun fikk vite det etter hvert. Det er i hvert fall skadelig for et barn. Når du ikke vil splitte dem opp i jula, hvor mye er det fordi du selv synes det er vanskelig og hvor mye fordi du tror det er verdifullt for barna å alltid feire jul sammen?

 

Når de bor så langt unna kommer det neppe til å bli snakk om samvær annen hver helg. Det er for langt å reise. I det hele tatt kan det bli vanskelig å gjennomføre samvær nå. Hun er for liten til å være lenge borte og det er vanskelig å gjennomføre hyppige treff. Hun er så heldig at hun har en mann hjemme som vil innta papparollen og en biologisk pappa som vil være en del av livet hennes. Det er jo kjempebra! Skjønner ikke at folk som har svart deg fremstiller det som noe bra at den biologiske pappa'n kan komme til å miste interessen igjen. Det hadde vært dumt, det.

[Anonym bruker]

hovedinnleger her..

først, takk kanskje stemor for et hyggelig svar og litt støtte.

 

her trengs det visst litt oppklaring..

anonym(e) som lurer på hvorfor jeg tok dna test: regner med at dere skjønner hvorfor vi testet kjæresten? vil jo ikke leve hele livet i uvisshet.

når den var negativ skjønte jeg at han andre var faren og ville fortelle han om dette. syntes han hadde rett til å vite det og bestemme selv om han ville involvere seg. han hadde flyttet og jeg viste ikke etternavnet hans, kontaktet trygdekontoret for at de skulle finne han. derfor måtte vi teste han og.

 

nederste anonym: jeg betegner ikke barnet mitt som en fylletabbe!!! å ha se med hennes biologiske far var en fylletabbe, men jeg har ALDRI angret på resultetet!

 

Maud: jeg husker jul og andre høytider og spesielle anledninger fra jeg selv var liten..jeg er og var nemlig glad i søsknene mine og hadde syntes det hadde vært trist å ikke være med dem. regner med at mine barn kommer til å være glade i hverandre. synes du dette er rart?

 

så sånn ellers.. han har ikke spurt om et bilde av henne engang. først etter at jeg nevnte farsbidrag ville de treffe henne. har fortsatt ikke spurt noen spørsmål om henne. det eneste de vet er navn og fødselsdato.

 

siden jeg fant ut at jeg var gravid, for over 1 og et halvt år siden har jeg og kjæresten vært foreldrene hennes, så er det ikke bare en fyr vi egentlig ikke kjenner, men også en jente vi aldri har møtt før som vil ha samvær og dele foreldrerollen med oss.. tror det er normalt å synes at dette er skummelt.

og når jeg "kjente" han bodde han i samme by, var heller ikke forberedt på at han skulle bo 8 timer unna..

 

 

flere som har noen spørsmål eller synes jeg er teit da?

[Anonym bruker]

hovedinnlegger igjen..

ja, sant... flott at han bryr seg, jeg burde være glad for at han vil være i livet hennes, jeg er egoistisk....

når han fikk muligheten til å slippe å betale bidrag så ville han ikke treffe henne alikevel. da vil han skrive fra seg foreldreretten.

syns han virket så lite intressert ja. de ville bare se hva de betalte for, det var visst alt.

 

[-Hengebuksvinet-]

Hvilket menneskesyn har du? Han er god nok til å betale bidrag, men bør helst ikke ha noe med barnet å gjøre? Selvfølgelig hyggelig for deg og stefar å få noen ekstra kroner på kontoen hver måned, men har du i det hele tatt tenkt på fars følelse?

 

Mye forskning er lagt ned på dette området, og den rådende mening har lenge vært at barn har godt av kontakt med begge sine biologiske foreldre (ja, så sant det ikke er grov omsorgssvikt inne i bildet). Barn kan vokse opp uten å vite om at de har en annen enn sin "kjente pappa" der ute, og likevel føle et savn eller at noe mangler i livet deres.

 

Selvfølgelig vil barna dine bli glade i hverandre, men at de ikke vil få tilbringe alle høytider sammen er ikke nødvendigvis noe stort problem. Selvfølgelig kan det være kjedelig for fellesbarnet når søskenet er borte på julaften, men ditt første barn vil ha stor glede av å integreres i fars familie også. Dette forutsetter imidlertid at du er voksen nok til å arbeide for barnets beste, nemlig at det får ha to aktive hovedomsorgspersoner. (Selv om den ene blir litt mer sporadisk enn den andre). I ettertid er jeg sikker på at barnet ditt vil være takknemlig for at du lot han få sjansen til å ha et godt forhold til far også, eller omvendt om du motarbeider dette.

 

Det er ikke lett å bli pappa heller, når man kanskje verken kjenner eller liker moren (utover kort tids nytelse). På mange måter er du den heldige og priviligerte oppe i denne vanskelige situasjonen, siden mor helt automatisk får bli kjent med barnet sitt. Faren er mer avhengig av en medgjørlig mor. Ikke noe rart at "eksen din" behøvde litt tid til å omstille seg, spesielt når farskapet i utgangspunktet var usikkert. Prøv å se litt hans side av saken også, og at han kan bli en kjemperessurs i ditt barns liv

 

 

[-Hengebuksvinet-]

heller større. Men selvfølgelig bør dere tilvenne til samvær utfra barnets alder og situasjon.

[Anonym bruker]

har du ikke lest det jeg har skrevet eller?

HAN ER IKKE INTRESSERT I HENNE! han ville bare treffe henne for å få "valuta for pengene". når han fikk muligheten til å slippe å betale ville han ikke treffe henne alikevel.

og når han sa han ville ha samvær lurte han ikke på hvordan hun ser ut engang. er jeg den eneste som synes dette tyder sterkt på at han egentlig ikke var intressert???

jeg tror det er store sjanser for at hun i det lange løp bare hadde blitt skuffet om de skulle hatt samvær, de var jo ikke oppriktig intressert i henne.

 

og jeg synes at jeg hadde all rett til å være redd og skeptisk, jeg kjenner jo faktisk ikke fyren, og dattern min er det mest dyrebare jeg har!

 

 

HI.

[-Hengebuksvinet-]

du må likevel prøve å se forbi bitterhet og dine egne følelser. Selv slet jeg veldig med at eksen prøvde å presse meg til å ta abort, noe jeg aldri ville klart å gjennomføre, både før og etter at det ble slutt. Følte på sett og vis at dette ikke gav han rett til å bli en engasjert pappa. Eksen har dessverre på mange måter ikke vist seg tilliten verdig, men han har likevel rett på samvær. Han er ikke en person jeg ønsker skal være med å forme eller påvirke sønnen min (er på mange måter direkte usympatisk), men heldigvis synes sønnen vår at det er stas å ha samvær likevel. Og da må jeg bare anstrenge meg for å virke positiv i forhold til far, for det viktigste er tross alt hva sønnen vår føler for han.

 

Det jeg vil frem til er at du må prøve å flytte fokus, og ikke bare se de feilene faren har gjort tidligere. Barn har godt av å kjenne sin egen far, biologiske bånd er viktige. Mannen din kan aldri ta over rollen til faren helt, selv om han nok vil ha størst kontakt med og innflytelse over barnet ditt i hverdagen. Kanskje er det ikke så rart at "eksen" behøvde tid til å venne seg til tanken? Som kvinner har vi jo 9 måneder forberedelsestid før barnet kommer, mens en mann kanskje ikke vet om at han har blitt far før barnet er blitt ganske stort. Da blir det gjerne krøll med ny partner, og mange tanker på en gang. Forhåpentligvis vil pappaen og barnet ditt få sjansen til å knytte bånd, og da vokser nok kjærligheten frem fort. Det er egoistisk av deg å ikke unne barnet ditt god kontakt med faren sin, men som sagt må jo tilvenning og samvær foregå på barnets premisser. Kanskje kan et fam.vern kontor gi deg tips om hvordan dere på best måte kan gjennomføre samvær.

 

Det er ikke din "eks" nye dame som skal ha samvær, og du kan nok ikke forvente at hun skal være oppriktig interessert i barnet ennå. Men faren vil nok alltid ha barnet i tankene sine, nå som han vet han har blitt pappa.

[Anonym bruker]

han vil fraskrive seg foreldreretten. han vil fortsette sitt gamle liv. dette velger han selv.

dette handler ikke om at jeg ikke unner datttern min eller at jeg ikke unner han å bli kjent med hverandre. hvis han spør om bilder, spør om henne eller vil treffe henne, også etter å ha fraskrevet seg foreldreansvaret så skal jeg svare, sende bilder og la han treffe henne.

 

men når jeg ikke tror han er intressert og han selv vil fraskrive seg foreldreretten og fortsette livet sitt som før så vil da ikke jeg presse han til å ha kontakt med henne..

 

 

[Maud]

Jeg skjønner at du er redd og at det er vanskelig. Har vært i nesten samme situasjon selv, altså å sende en liten gutt på samvær og syntes det var forferdelig. Enda jeg kjente pappa'n og vi hadde vært kjærester lenge. Jeg synes også det er ille de årene han skal feire jul hos pappa'n sin. Det er fælt for meg og lillebror vil sikkert savne ham etter hvert som han blir eldre, men vi må leve med at han feirer annen hver jul hos noen andre enn oss. Tro det eller ei, men for ham er det ikke fælt. Der har han en annen familie, andre søsken og det er naturlig for ham å feire jul med dem også. Hvis han kunne velge, tror jeg han ville valgt mamma'n sin. Men han kan ikke velge! Jeg må se lenger enn behovet akkurat nå og velge for ham. For ham er det verdifullt å feire jul med pappas familie. Det koster meg litt å si det, hadde du lest mer her inne, hadde du visst det.

 

Det står allikevel fast at du ikke kan nekte ham samvær med datteren. Det er helt uavhengig av om dere har felles foreldreansvar eller ikke. Barn har rett på samvær med begge foreldre så sant det ikke lider overlast hos en av dem. Du ødelegger for deg selv og for datteren din hvis du legger opp til at han skal bevise at han fortjener det først og at du skal bedømme når han har vist nok interesse. Hvis han krever samvær, får han det og da blir det vanskeligere for deg å gjøre det gradvis og på en måte som passer deg og jenta.

 

Jeg synes du skal invitere ham og dama på besøk slik at de kan bli kjent med jenta. Det er jo ikke snakk om å sende henne av gårde alene til noen hun ikke kjenner. Hvis du har rett og han egentlig ikke er interessert, gidder han neppe å kjøre den lange veien. Jeg håper du ikke har rett! Jeg skjønner at det er sent å være etterpåklok, men tenkte dere ikke gjennom dette før dere tok farskapstestene? Når det er fastslått at han er far, har han både rettigheter og plikter og jenta har rett til å bli kjent med faren sin. Hvis dere hadde latt være å teste, hadde det sikkert vært lettere for kjæresten din å være far fullt og helt, men slik er altså ikke situasjonen.

 

Hadde du forresten trodd at alle her inne skulle si du skulle nekte ham samvær?

[Anonym bruker]

HI igjen.

MAUD: les det jeg ha svart tidligere.. du har misforstått HELT. jeg har aldri sagt noe om å nekte samvær, det er det dere andre som har nevnt.

jeg hadde IKKE vært i mot at han skulle få treffe dattern sin hvis han ville, NOE HAN NÅ HAR SAGT AT HAN IKKE VIL, jeg ville bare vite HVOR MYE samvær han (og hans samboer) kunne kreve. er det så vanskelig å forstå?? HVOR MYE, IKKE at jeg ville NEKTE samvær....

 

men uansett, som jeg har skrevet lenger opp her så har han sagt at han vil fraskrive seg foreldreretten og ikke treffe henne. og når det er det han vil så skal ikke jeg presse han til å treffe henne. tror du det er sunt for en liten unge, hæ??? å treffe faren, få et forhold til han når han egentlig ikke bryr seg??

 

dette blir bare dumt, folk leser ikke hva jeg skriver nøye nok, bare angriper meg.

[♥Snulder]

Han kan KREVE annenhver helg og 1 dag i uka. Samt 2 uker på sommeren og annenhver jul/nyttår. 50 % kan ikke oppnås hvis ikke du er enig i det.

 

[Maud]

Jer tviler på om samværet ville bli satt til annen hver helg når han bor så langt unna og jenta er så liten. Da måtte han i tilfelle komme til den byen dere bor i.

 

Det at han ikke er interessert i henne og bare vil ha valuta for penga, det er din fortolkning, er det ikke? Eller har han sagt det sånn? Det er vel snarere slik at når han først skal betale, blir hun en realitetet i livet hans som han vil ha et forhold til. Hvis han virkelig bare vil ha valuta for pengene, blir det neppe særlig mye samvær. Det er for slitsomt og koster masse tid og krefter. Det at han ikke har bedt om noe bilde behøver ikke bety at han ikke er interessert. Kanskje er han ikke en type som trenger å se noe for å være interessert, vi er visuelle av forskjellig grad.

 

Hvis du hadde lest det jeg har skrevet til deg, så skjønner jeg at du har det vanskelig. Jeg prøver allikevel å få deg til å se saken fra hans side og å si noe om hvordan samfunnet forholder seg til slike situasjoner.

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Jeg synes du er veldig egoistisk...

Dersom den biologiske faren er skikket til å ha samvær, så ser jeg ingen problemer med at barnet ditt har samvær med pappa'n sin.

Det er du som føler at det er tøft å levere henne fra deg.

Barnet ditt har RETT til samvær med faren sin, rett til å bli kjent med ham og hans familie, fylletabbe eller ikke.

Hun har rett til å vite hvordan faren feirer jul og påske.

Det er jo ikke slik at hun aldri blir å feire jul og påske med deg og din/deres nye familie mer. Hun vet hva hun har hjemme og vil fortsatt være glad i dere.

 

Barn er veldig tilpassningsdyktige. Dersom dere er flinke til å tenke barnets beste, tilrettelegge slik at ting går mest mulig smidig, så vil barnet ditt bare høste positiv erfaring av dette!!!

 

Dersom du nekter henne samvær med faren sin, så kan det komme en dag hvor hun klandrer deg for at hun ikke fikk bli kjent med ham! Jeg tror det blir litt verre for deg å håndtere!

 

Mener ikke å være krass altså. Men mener at vi voksne ikke må være så egoistisk og huske å sette barnet først til enhver tid!

Det er verst til å begynne med, men så går det seg til og du og barnet ditt blir vant med dette!

 

Lykke til