Psykologhjelp

[Anonym bruker]

Kan far kreve psykologutredning av barnet hvis mor som har den daglige omsorgen motsetter seg dette? De har delt foreldrerett.

 

 

[libro2]

Far alene kan vel ikke forlange dette, men hvis det er noe med barnet så vil nok barnehage/skole reagere å koble inn det nødvendige...

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Mor forteller usannheter om guttens reaksjoner overfor faren.Dette vet vi for det stemmer ikke med vår virkelighet av gutten.Han er 10 år

 

Det er ikke noe i guttens adferd på skolen som skulle tilsi at de reagerer.

 

Far vil ha en utredning på om det virkelig er slik som mor forteller at gutten opplever far.

Mor forteller at gutten ikke vil på samvær, at han gruer og er redd.Ikke vil han snakke med faren på tlf heller blir vi fortalt Samtidig sender gutten sms til min datter på 13 og spør om når han kan komme til oss ol.

 

[libro2]

Har en av dere prøvd å sette seg ned å prate med gutten om dette?? ikke begge for det vil virke skremmende å få han evt til å nekte. Tror ikke han vil få en utredning på ett sånt grunnlag. For her er det vel ikke snakk om at gutten egentlig har problemer, mer mor som har det.. Hvis dere har en samværs avtale så hold dere til den å prøv å drite i mor, så langt det lar seg gjøre...

[Anonym bruker]

Men mor har nektet samvær i ett år nå, så vi kommer ingen vei.

[Anonym bruker]

Dette høres for meg ut som en sak for familievernkontoret. Her bør kanskje mor og far møtes til samtale for å "utrede" hva som er galt. Hvorfor sier mor slike ting når det ikke stemmer? Prøver hun å sabotere samværet?

[Anonym bruker]

Min mann har vært på fam.kontoret utallige ganger, han har brukt 50 000 på advokat.

 

Vi er overbevist om at mor saborterer samværet ved å skyve gutten foran seg.Sier at gutten ikke vil osv.

 

Det rare er at han maser via sms på min datter som er 13 om når han skal komme osv.

 

Sykt !!

[Anonym bruker]

snakk med skolen, kanskje de kan hjelpe??

[Maud]

Skjønner ikke helt hva du mener med å kreve psykologutredning. Gjennom hvem da tenker du? Når far har delt foreldreansvar, kan han selv ta initiativ til kontakt med psykolog, men det er neppe gjennomførbart at mor skal følge det opp praktisk ved kjøring til og fra på "sine" dager. Ser ikke for meg at dette er noe som vil bli prioritert på en lokal BUP, da er det i tilfelle lang ventetid. Henvisning til BUP går gjennom lege, far kan ta med seg barnet til fastlege uten å spørre mor om lov. Det finnes privatpraktiserende psykologer som er raskere tilgjengelige, men det koster penger.

 

Som psykolog ville jeg nok syntes det var vanskelig med et oppdrag som egentlig ikke handler om barnet, men om å "ta" en voksen. Man kan gjøre en utredning på barnets mentale og psykiske tilstand, men det er vel egentlig ikke det dere er ute etter?

 

Hvis dere tror barnet lider overlast ved mors måte å gi omsorg på, bør dere kontakte barnevernet i kommunen (bydelen). Dersom de deler deres bekymring, kan de sette i gang en utredning av mor og barn. Dette er imidlertid ikke konfliktdempende og dere må selv finne ut om dere er så bekymret at dere tror det er verdt det.

[Anonym bruker]

Det er jo ikke bare for far å ta ungen med til legen når han ike får se barnet!! Synes ikke det ser ut som om mor gjør noe som helst annet enn å sabotere forholdet mellom far og barn. SYKT kaller jeg sånt!!!

[Anonym bruker]

Til Maud.

HI her.

 

Vi vil bare ha en utredning på hva er det gutten egentlig vil, er det slik at han er så engstelig og redd slik mor forteller.

Det samsvarer ikke med at gutten maser via sms på min 13 åring om når han skal komme ol.

 

Mor saborterer samvær så vi får ikke tatt gutten med oss noen steder , ikke får vi snakke med han heller, mor nekter far å snakke med sønnen i telefonen og vi får aldri svar på mail eller sms heller.

[Maud]

Da er det nok ikke så lett å få ham verken til lege eller psykolog. Høres ut som om det dere må gjøre er enten å melde bekymring til barnevernet fordi hun påfører ham problemer han ellers ikke ville hatt eller kanskje ikke har i det hele tatt. Eller dere kan gå til sak for å få daglig omsorg. I begge tilfeller vil det settes i gang undersøkelser av både mor og barn.

[Anonym bruker]

Dersom dere har forsøkt flere runder via familievernkontoret, så hadde jeg- om jeg var i deres sted- gått til sak for å få daglig omsorg for barnet. Moren saboterer samværet og ivartar ikke barnets beste. I slike tilfeller er barnet bedre tjent med å bo sammen med den andre. I anledning barnefordelingssak vil det foretas fagkyndig utredning som vil kartlegge situasjonen.