Forelsket i elskeren min :(

[Anonym bruker]

Dette er ikke et utroskapsinnlegg Jeg er nylig blitt alenemor.. Traff en gammel kjenning, og det slo gnister med den gang.. Vi ble enig om å innlede et slags "sex-forhold". Siden begge var alene å trenge en å kose seg litt med om kveldene..

Men nå er jeg blitt hodestups forelsket! Han er virkelig verdens snilleste om mest omteksomme mann. Men han har vert singel i mange år, og er litt redd for å binde seg for mye

Jeg måtte bare dette ut! Jeg ser virkeli for meg at han er THE ONE! Vi har nesten ALT til feller.. og storkoser oss sammen. Ser film og har super sex.. Alt stemmer.. Bare at vi ikke er skikkelig kjærester.. Alt er sånn hemmeli.

Traff han idag på et offentlig sted. Vi bor på et lite sted hvor alle kjenner alle... Så vi snakket bare sammen. Utrolig frustrerende å ikke få gi han en klem eller et kyss Han er en skikkeli "good guy" så jeg vet han ikke utnytter meg for sex eller noe.. Men jeg ønsker å få et skikkeli forhold til denne mannen... Har ikke sagt at jeg er forelsket i han, men han merker nok at jeg liker han veldig godt.

Hva skal jeg gjøre for å få han på kroken!?? Må ellers nevne at vi var sammen en liten stund for 8-9 år siden.. Da var det han som ville ha meg, men ikke jeg. Så jeg slo opp! Snakk om ironi!! Uff!

Noen med lignende erfaringer?? Hjelp! Jeg blir sprø!

[Anonym bruker]

jeg holdt på med eksen min fast i over ett år etter at det ble slutt... så filmer, dro på kafe, hadde masse sinnsykt god sex, og kunne prat med hverandre om alt!! Hadde egentli ett bortimot perfekt forhold, bortsett fra det at vi faktisk ikke var i lag. Hvis jeg spurte om vi skulle prøve på nytt, fikk jeg bare til svar at han ville ha muligheten til å date andre(ikke sex, men bare å treffe andre uten at jeg hadde noe jeg skulle ha sagt)+ at hvis vi skulle prøve på nytt, så var det snakk om 100% seriøst, med giftermål og hele greia....(hjelp!...) dette var han ikke klar for , derfor fortsatte vi som før.... var til og med med ei "spåkone", for å få råd, og hun sa at om jeg ville ha han tilbake, måtte jeg stille ham ett ultimatum...enten prøver vi på igjen, eller så kutter vi hverandre helt ut......

Dette turte jeg selvfølgeli ikke, for var redd for at han skulle velge å kutte meg ut.....

Men det tar på å skulle ha det sånn over lengre tid, og etterhvert mista jeg interessen..... hvorfor skulle jeg ville være samen med en som har meg gående på gress i over ett år.... så sakte men sikkert trakk jeg meg bort....og tror du ikke plutseli han ville prøve på igjen da??? Men da var det allerede for sent..... for jeg hadde mista respekten for han....ikke at han hadde behandla meg dårli, eller gjort noe stygt mot meg....tvert imot.....men jeg syns ikke jeg fortjente å skulle bli holdt på vent, mens han skulle få ha all sin frihet.... Dessuten hadde jeg så smått begynt å treffe en ny, som var mer enn villig nok til å vise meg frem til verden med stolthet over at jeg var dama hans....

Nå er det jo slik at alle gutter er forskjellige, men mitt råd til deg må bli at dere må snakke sammen, om kanskje dere skal gjøre ett nytt forsøk.... vil han ikke, så vil han ikke, og da kan det kanskje hjelpe å stille ett ultimatum, og heller trekke seg litt unna, så får han se hva han går glipp av.... i beste fall tenker han kanskje likt som deg, og har lyst å gi det ett forsøk, og hva er vel bedre enn det!! Men å gå å holde på sånne tanker for seg selv, og være så forelska, men bare å få vise det når dere er alene....det kommer til å gjøre deg så utroli trist..... snakker av erfering....så la det stå til, og gjør ett forsøk, så håper jeg at dere ender opp lykkelige sammen

 

ykke til....

[Gjest]

Tusen takk for svar! Ja, jeg må vel fortelle han hva jeg føler.. Men er utrolig redd for at han trekker seg unna Derfor jeg nøler litt.

Får virkeli håpe det ordner seg