Vil gå i samme barnehage som bestevennen

[...marge]

Gutten min er 3 år og har gått i samme bhg siden han var 1,5 år. Han har en like gammel gutt som han leker mye med som har vært hjemme. Nå har vennen begynt i en annen bhg, og gutten min vil gå der. De har 2 ledige plasser. De spør etter hverandre omtrent hver dag og gråter nærmest når de ikke har sett hverandre på en stund.

 

Men når de er sammen blir det ofte noe krangling. Men de vil være sammen likevel. Kan være de er trøtte siden de treffes på ettermiddagen? Så hva gjør jeg? Muligheten for å bytte bhg er jo til stede, siden det er ledige plasser. Det har vært litt småproblemer siden gutten vår har begynt på storbarn i august. Mye skriking ved levering og han har vært i tottene på en annen gutt. Men de ansatte sier han trives godt så snart han er levert, og har flere barn han leker så fint med. Det er barn han har gått sammen med i 1,5 år.

 

Huff vanskelig dette...beliggenheten spiller ingen rolle, det blir akkurat det samme å levere i den ene som den andre. Den bhg som han går i nå er veldig stor, 4 avd og iblant litt lite voksne. Bare 2 avd i den andre og maks 28 barn.

 

Men hvordan skal en forvente at en 3 åring kan skjønne hva det betyr å bytte bhg? Og om han etter 2 uker i den nye bhg vil tilbake? Aner ikke hva jeg skal gjøre.

[Piraka]

Jeg tror han vil skjønne det helt fint, jeg, dersom dere bytter. Vi bytta barnehage da eldstejenta var 2 1/2 og det var null problem. Vi besøkte den nye barnehagen noen ganger da. Bare sånn i helgene på utsiden. Og viste henne ulike barnehager som vi kjørte forbi slik at hun skulle få bygget opp en forståelse av at det finnes flere barnehager akkurat som det finnes flere hus. Men ville bare ha byttet dersom du kjenner deg rimelig sikker på at den andre barnehagen er bedre. Akkurat dette med bestevenner kan jo snu seg fort. Å evt bytte på nytt igjen tilbake til den gamle ville ikke jeg ha gjort. Blir mye omsnuinger for en liten kropp. Tror det er viktig at dette er DIN avgjørelse, at det er noe du gjør på hans vegne fordi du tror det er best for ham og ikke noe du gjør fordi han "velger"/ønsker det - han er jo alt for liten til å være i stand til slike valg.

[...marge]

Takk for svar. Jeg tror mest at han bør fortsette i samme barnehage. For disse problemene begynte etter at han byttet til storbarn. Og det skjer mye i hans liv nå. Han slutter med bleier på dagen, han skal forholde seg til større barn, litt andre rutiner, nye voksne. Hjemme kommer en lillesøster.

 

Å tro at problemet er den gamle bhg og at alt skal bli bedre hvis en bytter bhg er naivt. Noe kan også være uttesting, "hva skjer hvis jeg gråter nå, får jeg være hjemme?". Han kjeder seg hjemme, men vil være hjemme. Når han er i bhg så går det fint etter levering. Han kan begynne å få en forsinket reaksjon på lillesøster, som er bare 3 mnd. "Hun er hjemme med mamma, det vil jeg og". Jeg har begynt på et kurs som tar 1-2 timer flere dager i uken, så jeg må ha han i bhg og han har kortere dager stort sett.

 

Jeg vet ikke om det å gå sammen med bestevennen blir så bra når det mister nyhetens interesse. Tenk om han savner de andre barna i gammel-barnehagen?

 

Så jeg tror jeg lar han fortsette. Det er synd at bestevennen vil så gjerne ha han i sin barnehage også. Føler at jeg er "slem" mot begge barna. Men å bytte barnehage kan bli negativt etter en stund. Å bytte bare for å bytte virker litt rart.

[ruth cole]

Jeg tror du gjør lurt i å la han fortsette i samme bhg. Etter som jeg forsto leker de sammen hjemme og bor nær hverandre.

Ettersom jeg jobber i bhg har jeg ofte sett att det rett og slett kan bli for mye når nære naboer som er veldig bestevenner går på samme avd. Og du skrev jo at det ofte ble litt småkrangling mellom dem. Da vil jeg si at det er bedre å ta vare på det vennskapet på fritiden, og la han få muligheten til å utvide vennekretsen med barna i barnehagen.

Og det er ingen automatikk i at en liten bhg er bedre enn en stor.

Min sønn gikk i en liten bhg, han begynte som 4 1/2 åring, og fant aldri noen barn som han lekte veldig fint med der. Det var kun to andre gutter på hans alder, og de var helt anderledes "type barn" enn min sønn. Jeg jobber i en stor bhg, og ser at mange finner sine bestevenner på tvers av avd., og de har mange flere barn å velge mellom. For barn er akkuret som oss voksne, det er kjemien og interesser som avgjør hvem vi velger å være sammen med.

Men det er nok viktig at dere, ihvertfall i en overgangsperiode, prioriterer lek med bestevennen så de får mindre følelse av "å miste hverandre".

[Gjest]

Vår sønn traff sin bestevenn i familiebarnehagen. De fikk plass i hver sin barnehage etter 2 år, og vi snakket litt om dette med å prøve å få dem i samme barnehagen. Vi kom frem til at det ikke var så lurt. Vi tror at hvis de hadde gått i samme barnehage, ville de brukt så mye tid sammen, at det hadde gjort det vanskeligere å bli kjent med de andre barna i barnehagen.

 

Nå har de begge nære venner i hver sin barnehage, samtidig som de fortsatt har et nært venneskap og treffer hverandre flere ganger i måneden. De besøker hverandre en ettermiddag i ny og ne, men helst en lørdag/søndag formiddag. Da er de begge opplagte og har god tid til å leke sammen. Innimellom overnatter de hos hverandre og vi foreldre bruker hverandre som barnevakt.