Guuud så godt å være alenemor!

[Anonym bruker]

Titter innom her og må si jeg misunner ikke dere det dere her inne sliter med. Lykke til!

Så deilig å bestemme selv hvor skapet skal stå, rydde opp etter bare meg selv og ungen, tjener mine egne penger og står fullstendig på egne bein! Så deilig å ikke være avhengig av en mann.

 

De gangene det butter i mot på hjemmebane med trassig unge og hodepine så titter jeg innom her og blir i godt humør med en gang - jeg har det jo som i himmelen i forhold til enkelte her inne.

[cowgirl_in_katmandu]

hender jeg er inne på tanken selv..å bli alenemor mener jeg;)

*ler*

[Anonym bruker]

Egoistiske kjerringer. Dere er vel for opptatt av dere selv til at dere vet at det finnes en far. Jeg håper barna deres engang får vite at mor gikk fra far, og verdsetter det livet mer enn hvis far var der. Bare tegn en ring rundt dere selv og egoismen deres. Dere er tydeligvis flinkest til alt, så lenge dere får gjøre det alene.

[Gjest]

Du vet da ingenting om disse damene eller hvorfor ting er som de er...? Det er ikke alltid far kommer løpende for å ta sin del av ansvaret skjønner du....

[Gjest]

Jeg er veldig, veldig glad for at jeg og mannen min holder sammen (nå har vi det også veldig godt sammen), ville syntes det var fryktelig trist om barna mine ikke hadde hatt en farsfigur.

 

Greit nok at det kanskje er bedre for HI å være alenemor i forhold til å være sammen med en mann hvor det er mye krangling eller lignende, men de fleste er vel enige i at det beste er om man kan være to om omsorgen så lenge forholdet er bra.

 

Så da sier jeg helt ærlig at: Guuuuud, så godt det er å ikke være alenemor!

[Gjest]

Og selvfølgelig er det ikke alle fedre som kommer løpende for å ta ansvar. Men mange gjør det, og mange opplever å bli motarbeidet av mødre som bare vil ha ting på sin måte, og bare vil sabotere samvær med far. Heldigvis finnes det mange flinke aleneforeldre som klarer å holde ting på et såpass saklig nivå seg i mellom, at barna ikke blir skadelidende. Men dessverre er det ikke alltid sånn, og da er det fryktelig trist for barna.

[Anonym bruker]

Jeg tror nok det er goder i begge situasjonene. Jeg er alenemamma student og har ikke helgepappa en gang. Og jeg må si at jeg virkelig virkelig virkelig skulle ønske jeg hadde en mann til å dele alle gledene jeg har med barnet mitt. Har alltid hatt lyst på en ordentlig familie. Men jeg bommet på valgetav mann og dessverre har han ikke sett barnet sitt ennå. I vår situasjon ville han dette men fikk tydeligvis kalde føtter.