Håper dere kan hjelpe meg å forstå

[Anonym bruker]

J sliter med at j føler samboeren min ikke er glad i babyen vår. Hun er 3 mnd, men han vil ikke delta på noe, skifter ikke bleie en gang. Kan dere prøve å hjelpe meg med å forstå dette. J ville gjort alt for henne og elsker henne over alt, men tror ikke han gjør d samme. Skjønner ikke dette j, d er jo dattera hans også... ikke bare min.

[Anonym bruker]

Jeg klarer desverre ikke å forstå dette. Har du spurt han om hvorfor det er sann? Det er værken kjekt for deg eller barnet viss det skal vær sann:( Håper det ordner seg for deg!! Lykke til:)

[Gjest]

Det er vanskelig, jeg vet noen fedre kan oppføre seg slik om de ikke blir inkludert og får nok ansvar, men det er vanskelig å si hva det kan være. Kan også være sjalusi på ungen, hvordan oppførte han seg i svangerskapet?

[Gjest]

"noen fedre kan oppføre seg slik om de ikke blir inkludert og får nok ansvar, " ?? det kan da ikke være morens jobb å sørge for at far og datter får et forhold? Det BURDE han strengt tatt sørge for selv...Blir veldig lite imponert over sånne menn...

[Gjest]

Om mor kun tenker på en person, blir helt blind, tar fra far alle plikter er det lett og ikke ville bli inkludert. Jeg er med på alle prosesser selv og er inkludert, men jeg kjenner menn som ikke føler seg velkomne i en familie den første tiden. Mødre kan lett bli blinde og man kan ikke alltid sammenligne alle fohold med seg selv. Jeg kommer kun med mulige løsninger, ikke svar.

[Anonym bruker]

Kanskje han har en fødselsdepresjon?

Det er ikke bare kvinner som kan få det.

Snakk med ham, dette er ikke som "alle menn gjør", dette kan være et problem for ham.

[Anonym bruker]

Svar til "bigespen"

 

Når j fortalte at j var gravid ble han glad og tok han d veldig bra (bedre enn meg faktisk..). Men d "dabbet" av. De første ukene var perfekt, men jo nærmere fødselen kom, jo mer fraværende ble han. Virket nesten uinteressert når j fortalte om hva jordmor hadde sagt og når j pratet om hvordan hun sparket og oppførte seg inni magen min. J har prøvd flere ganger å spørre om han kan bade henne, skifte bleie etc, men han gidder ikke å gjøre d. Han løfter henne ikke opp heller så sant j ikke sier han skal gjøre d eller setter henne i fanget hans. Hvis hun begynner å gråte gir han henne til meg eller legger henne ned......

[Anonym bruker]

Kan absolutt være en depresjon eller svært dårlig selvtillit som gir seg utslag i en form for apati.

 

Forsøk å sette ham i gang hver dag. Ikke la det bli pauser med hans tilstedeværelse i stellet. La ham stelle henne.

Dersom han konsekvent nekter etter en stund - still ham de vanskelige spørsmålene. Bryr du deg om barnet ? Hvorfor vil du ikke holde henne ? osv

Så kommer det an på svaret. Sier han at han rett og slett ikke gidder så kan det faktisk hende at han ikke gidder. Da må du foreta et valg.

[Anonym bruker]

Kan det være at han er redd ?

Et lite barn kan være skummelt når man ikke er vant til det. Man opplever dem som små og skjøre... og kanskje han rett og slett er redd for at han kan gjøre noe som kan skade henne. Redd for å miste henne osv.....

[Gjest]

Han må inkluderes på en eller annen måte og dette burde han jo strengt tatt ha valgt selv og ikke blitt presset inn i. Ta en prat og be han være ærlig.