Gå til innhold

Da var det over for oss denne gang...............


Anbefalte innlegg

Skrevet

Våknet i dag til ubestemmelige mensmurringer. Er det murringer eller er det ikke????????

Pakket med meg bind for sikkerhetsskyld.

Det er jegglad for jeg gjorde, for nå var det blod på papiret. Sukk.

 

Nå er alt bare leit. Jeg har lyst å gå hjem og legge meg og gråte. Men flinke jenter gjør ikke det. De står på og får arbeidet sitt gjort, og så kan de gå hjem og være lei etterpå................shit.

 

At det aldri skal bli vår tur. Og denne gangen da det ene egget var helt optimalt. 5- delt og greier, mot bare to-delte sist...........

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kjære kjære snille Lillemor:)

 

Enn det f... ikke skulle være mulig å få det til å sitte.. Uendelig trist og vanvittig håpløst.. Man føler seg så hjelpesløs, og så uendelig alene.

 

Denne dagen kommer nok til å bli tung for deg vennen, visst du skal sitte på jobb å holde masken(tung blir den uansett). Snakk med sjefen din du, så går du hjem! Det er grenser for hva man skal pine seg igjennom. Du trenger å få "hylt" ut..

 

Jeg hadde fri igår, og det trengte jeg, er så sliten av alle disse følelsene at jeg vil spy.. Skal på jobb nå, og gruer meg faktisk litt..

 

Nei Lillemor, idag skal du tenke på deg selv og dine behov. Håper din kjære er hjemme og ikke ute og reiser. Du trenger han nå.

 

Beste klemmen på vei til deg fra meg

Skrevet

Hei,

 

Takk for oppmundrende ord. Mannen er hjemme idag...........

 

Tror nok jeg må være her idag. Den beste terapien for meg er å ha det for travelt til gruble for mye på dette. Får heller la tårene komme ikveld.

 

Kjenner en tåre i kroken da jeg leser innlegget ditt. Så fint skrevet. Det er helt rørende hvor mye støtte og trøst en får fra (nesten) vilt fremmede mennesker. Jegt føler meg priviligert som får oppleve deg og alle andre her inne.

 

Tar imot klemmen med glede. Den var ganske god.............

 

Skrevet

Hei Lillemor!

 

Så utrolig trist....

Har lyst å si til deg at flinke jenter også gråter, for de må også få ut frustrasjon og vonde ting. Du må ta vare på degselv og snakke og kose med mannen din i dag. Håper du får det bedre etter hvert.

 

Stor trøsteklem fra

Skrevet

Uff dette var trist å lese Lillemor.. livet føles så urettferdig mange ganger akkurat som vi blir straffet.. men det er vel mening med når vi skal bli gravide hele gjengen.. og vi må ikke gi opp. Lett å si men vi må ikke det. Har hatt så mange nedturer igjennom livet jeg også at det er rart en er oppegående.. men det er vel pga støtten rundt seg og at man blir sterkere for hver nedtur man har..

Får håpe det ikke er lenge til dere kan sette igang igjen og at det da blir deres tur!!!! jeg krysser alt for deg, og gir deg en kjempeklem :-)

 

Godt å komme hjem og legge seg i armkroken til din kjære i dag etter jobb, få litt trøst og god kjærlighet.. være der for hverandre i slike tunge stunder..

Skrevet

Nei og nei! Dette var trist Lillemor. I dag har du faktisk lov til å være egoistisk og bare tenke på deg selv. Drit i jobben. Den går ikke noe sted. Håper du fatter nytt mot og ikke gir opp,men prøver igjen. Neste gang klaffer det skal du se.

Håper du kommer deg gjennom dagen og at du og mannen trøster hverandre så godt det går.Føler med deg.

Stor trøsteklem fra

Skrevet

Kjære Lillemor,

Uff dette var trist, hadde troen på at det skulle gå bra med deg denne gangen. Føler virkelig med deg nå, og det må være forferdelig å være på jobb å sitte der å kjempe mot tårene. Synes i allefall du skal gå hjem litt tidligere i dag jeg, og få litt trøst av mannen som er hjemme.

Ikke godt å gå og holde følelsene inne vet du, de skal ikke bli styrt av klokka. Ta godt vare på hverandre, også håper jeg dere finner styrke til å prøve igjen.

 

For meg blir det dommedag i morgen, og den gode følesen jeg har hatt

i det siste forsvant som dugg for solen i går. Gruer meg bare noe fryktelig til å teste i morgen nå.....

 

Stor trøsteklem fra

 

Skrevet

Så uendelig trist å lese...

 

Stor trøstebamseklem fra

Skrevet

Sender deg en trøsteklem jeg...

Skrevet

Jeg vil bare si at jeg vet hvordan det er.Det er det man sist ønsker seg i hele verden skal skje.Prøv å se frem over.Når dette skjedde meg så tenkte jeg det at-ja da var vel ikke egget godt nok til å overleve et helt svangerskap,da er det bedre det skjer tidlig, enn feks.etter at jeg har vært på ultralyd-sånn tenkte jeg.Og da har du kansje kjent liv også.

 

Det virker kansje ikke som om jeg tok det så hardt,men det gjorde jeg,ble sykemeldt den uka(mistet i uke 7-8)

 

Stå på Lillemor-Lykke til!

Skrevet

Nei og nei Lillemor....... (*rister på hodet*)

Hva kan jeg si.....Ord blir fattige, som alltid i en sånn situasjon....

 

Jeg synes du skal gå hjem og gråte, sånn som du har lyst til. Syns ikke du er noe "flinkere" om du sitter og tvinger deg til å være tøff.....

Det er viktig å få ut sorgen vet du.....

Det er din kropp, og det er du som setter grenser for hva du orker...

 

Vil bare si jeg tenker på deg, og vet godt hva som rører seg inni deg nå....

Stoor klem fra meg !!!

Skrevet

Kjære Lillemor:)

 

Uff og uff og atter uff...

At det skal være sååå vanskelig å få egga til å feste seg... Føler virkelig med deg...

Vil få gi deg ein riktig god og varm trøsteklem:)

Håper dåkke klarer å se framover, og eg er sikker på at det blir dåkkas tur ein dag, vennen!

 

Nok ein trøsteklem fra

Skrevet

Nei så trist å lese Lillemor. At du klarte å være på jobbb er helt utrolig,

det var sikkert godt for deg å komme hjem tenker jeg.

Man håper så mye og så lenge man kan, og nedturen blir veldig vond.

Håper de rundt deg pusler og steller med deg, det trenger du sikkert nå

Trøsteklem

 

Skrevet

uff... ord blir fattige...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...