til kanskje stemor

[Burugla]

Tror du kanskje bør vente med å gå helt inn i forholdet med denne mannen. Eller kanskje du må flytte nærmere? Det er jo veldig vanskelig å vite om han er den rette dersom dere møtes en gang i mnd?

 

Når det gjelder stemorsrollen så vil jeg bare si at jeg er like glad i min stedatter som i min datter. Økonomi er faktisk bare penger - og det er ikke det viktigste her i livet. Selvfølgelig må det gå rundt, man må ha penger til alle regninger +++ men å bruke så mye energi på pengespørsmål.... det er ikke det man kommer til å være glad man brukte energi på den dag man (eller andre nære) dør.

 

Hvis "mannen" vil bruke så mye penger på barna sine (7500 på 3 barn er faktisk ikke såååååååå mye - det er dyrt å ha unger. Jeg tror vi bruker rundt 4500 i mnd på storesnuppa vår Men det er jo til henne - ikke til hennes mor) så er vel ikke det det aller først du bør ha med deg som et krav i forholdet?

 

Men mitt råd vil være å prøve å legge vekk all denne fokus på penger . Prøv å kjenne etter om du faktisk vil knytte til deg 3 barn, om du vil være i en kjernekraftfamilie på godt og vondt.

 

 

 

 

[Gjest]

Et annet tips fra ei venninne av meg........ Ikke glem at du kan snu når som helst (frem til du har fått fellesbarn, da er det litt vanskeligere).

 

Selv om det kan være et nederlag å gi "alle" rundt deg rett i at det ikke funka, så gjør det rette for DEG :-)

 

jeg har som du skjønner valgt en mann med 2 barn, og jeg angrer ikke. Men vi har vært klare fra begynnelsen av hvordan VI vil ha det hjemme hos oss :-)

[Anonym bruker]

Jeg har valgt en mann med en sønn som han har 50%.

Jeg ville ikke valgt han bort fordi han har sønnen sin, hverken "så mye" eller fordi han har en sønn. Han er jo en del av han!

 

Vi bor ikke sammen, men er nesten naboer. Vi finner på ting hver dag bortsett fra onsd, for da er mine barn med sin far. Vi gjøre ingen forskjell på barna så lenge vi tilbringer tida sammen, men hver for oss er det jo enn så lenge annerledes

 

Hvordan det blir om vi blir samboere (noe vi tror skjer snart..) gjenstår å se.. Men vi ha tilsammen 3 herlige barn, som går godt overens. Og våre barn respekterer den andre foreldre.

 

 

[Kreoline]

Jo, det er et overdrevent høyt når mannen tjener ca 400 000 i året før skatt. Da har ikke han tatt med i regningen at han skal etablere seg på nytt. I tillegg gikk ikke mor tomhendt ut av ekteskapet for far hadde forsørgeransvaret alene for mor ønsket ikke å jobbe, men likevel greide han å trygge tilværelsen til familien sin, men det ble aldri bra nok. Dette ser ut til å følge videre etter at han er skilt, det ønsker jeg ikke å bli en del av. Jeg er opptatt av penger for alle mine drømmer omhandler å få et greit hus som det er plass til alle i. Ikke interessert i å bo i en trang blokkleilighet der stebarna må ligge på maderass på gulvet, fordi det ikke er plass. Trist for barna.

[Kreoline]

Det er den enigheten jeg tror er veldig viktig å få til, for at det skal fungere. Jeg er ikke redd for å bryte samboerskap når ting ikke fungere, det gjorde jeg for 1 år siden da jeg forstod at jeg kunne glemme alle mine drømmer og planer for livet, dersom jeg fortsatte livet med han . Han hadde ikke barn. Jeg kommer ikke til å gå inn i et forhold igjen og tro at ting ordner seg, jeg må vite at han drømmer om det samme som meg.

[Kreoline]

Etter å ha lest her på dib, forstår jeg at det mest krevende kan være å skulle forholde seg til biomor og hennes utidige innblandinger. Har man i tillegg en mann som aksepterer det, kan det bli veldig vanskelig. Det er viktig at man kommer frem til hvordan man vil ha det i huset, når det kanskje på sikt blir 5unger å skulle ta hensyn til. Jeg har bestandig ønsket meg mange barn, men jeg var helt sikker på at alle skulle være mine, men det kan bli like bra dette. Det som er viktig er at jeg og mannen min står i sammen og blir enige om hvilke regler som gjelder i vårt hjem, også for hans særkullsunger. F.eks. dersom biomor har sagt at barna får sitte oppe så lenge de vil hos oss, er det far sinoppgave å si i fra til biomor om at vi ikke ønsker innblanding fra henne.

 

[Gummelillan]

Enig med at 7.500,- ikke er mye. Tittet innom bidragsberegneren fra trygdeetaten og ser da at underholdskostnaden for en unge som går f.eks på SFO eller barnehage er ca. 5.500,-. Med tre unger skulle dette da bli ca 15.000 - 16.500,- totalt. At far da betaler halvparten av dette er jo ikke akkurat urimelig?

 

Er selv biomor og mottar kr 2700,- i mnd fra min eksmann. Har ingen stønader eller hyggelige skatteklasser som kommer i tillegg. Jeg betaler da SFO, klær, fritidssyssler etc.etc. Min eks tjener svært godt, men vi har valgt å beregne bidrag ut fra lik lønn slik at han heller skal kunne gi vår datter litt ekstra direkte i stedet når det trengs.

 

Ut fra det du skriver synes det som du har et overdrevent fokus på penger. Tror jeg heller ville konsentrert meg på selve forholdet. At din kjære har 3 barn vil aldri endres, uansett økonomi.

[Kreoline]

Jeg er nok mest redd for at det ikke skal være plass til meg i livet hans, fordi han har 3 unger fra før. Jeg er litt redd for å skulle plukke opp restene, når ekskona og barna har fått sitt av tid og oppmerksomhet. Jeg er redd for at jeg blir sittenes med mye ansvar for vårt hjem fordi han er en del ute å reiser i forbindelse med jobben. Jeg er redd han skal være sirkuspappa for særkullsungene sine, mens det ikke er så farlig om våre felles barn får oppleve noe. Aldersforskjellen vil bli så pass stor at det kan være vanskelig å finne felles aktiviteter for store og små. Jeg er redd alt blir bare mas og kjas og masse hensyn å ta, men at man selv alltid kommer i siste rekke. Man må ta vare på parforholdet slik at man klarer å stå mot stormer som helt sikkert kommer.

 

Det som er viktig nå er at jeg møter denne mannen oftere ved at han faktisk prioriterer oss. Synest han at det er for mye forlangt og maser om at han faktisk har barn, så kan det faktisk være det samme med hele greia. Det er litt vanskelig å prate med han om disse tingene siden jeg ikke kjenner han så godt egentlig og at vi treffes så sjeldent. Jeg burde i første omgang ikke bry meg så mye om at han har barn, men heller bli kjent med mannen og hva han tenker om det å skulle stifte en ny familie. Jeg føler at han vrir seg litt unna når jeg prøver å prate om det, som om det ikke er noe å prate om. Får litt følelsen av at det er jeg som må tilpasse meg han og barna og ikke finne en gylden middelvei.

 

 

 

[Kreoline]

En ting til, jeg blir helt sikker glad i de barna, det tviler jeg ikke på. Men nå har jeg bare hørt omtale om de og ikke sett eller møtt de ennå. Vi prater om barna og jeg vet at de er viktige for han, noe som de selvsagt skal være for han selvom jeg kommer inn i livet.

[Gummelillan]

Høres veldig fornuftig ut! I de første innleggene dine hørtes du veldig hekta på økonomi og problemer.. Ser at jeg har tatt feil av deg og ønsker deg lykke til! Håper du finner ut av det.