ANG grensesetting / konflikter.

[Gjest]

Er dere stemødre redde for å gå inn i konflikter med ungene? Jeg mener, med unger ER det konflikter, det er en del av det å oppdra barn.

 

I går hadde vi en konflikt med 10 åringen, og både jeg og min kjære satte oss ned og tok det med ham.

 

Jeg er ikke redd for å ta konflikter. Jeg tror ikke ungene får mer respekt for meg dersom jeg er ettergivende, eller må rope på faren når det er noe - tvert i mot.

 

Hva med dere?

[Gjest]

vi har en 9-åring her på samvær annenhver helg.

 

Må innrømme at jeg vegrer meg noe i enkelte tilfeller, men stort sett så går det greit.

 

Vi har ett fellesbarn, så for meg er det viktig med ett sett regler som gjelder begge barna, -hjemme hos oss!!

[ana baroma]

Her er vi to som setter grenser:) Og sånn MÅ det være...

[Gjest]

Hei.. Enig med deg Tante Bassa, at det er er 2 som setter grenser, sånn MÅ det være.

 

Hentet poden på skolen nå, og han er i DET vrange hjørnet. Sendte ham ut for å sykle. Så ringer han moren, og hun sier til ham at han ikke trenger å ta ordre fra meg... HÆÆÆ?!!!! Det er første gang han har ringt pga en sånn ting.

 

Jeg var helt rolig, ringte faren, og han ga beskjed om det samme. Så full grining, men han er ute og sykler.. ute ihvertfall.

 

Innimellom blir jeg sørgelig frustrert fordi det andre hjemmet så tydelig saboterer meg. Noen ganger kvier jeg meg veldig for å ta en konflikt, men jeg gjør det heldigvis alltid.

 

Lett å være i vår rolle..? Nei!!!!!!!!

[Maud]

Jeg er jo ikke stemor, så det er ikke meg du spør, men jeg svarer allikevel jeg... Jeg mener det er kjempeviktig at barn ikke lærer seg en stil som innebærer "det bestemmer ikke du!" Jeg synes det er galt at de svarer slik overalt, men spesielt hjemme. Når det er flere voksne hjemme, har alle rett til og kan stilles krav om at de skal ta del i oppdragelsen. For meg er det en selvfølge at samboeren min deltar i oppdragelsen av min særkullssønn. Det gjorde jeg klart for ham nokså tidlig. Han fikk være "kompis" en liten stund, deretter måtte han melde seg på og ta del. Det er viktig for at gutten skal få respekt for sønnen min og det er viktig for at hjemmet vårt skal fungere uten at jeg skal være der og bestemme. På samme måte regner jeg det som en selvfølge at stemoren tar del i oppdragelsen hjemme hos faren. Vi fire må selvfølgelig være samkjørte på de viktigste områdene, det klarer vi fint. Gutten klarer også fint at det er en del forskjeller og han vet at han ikke kan "sladre" på oss til den andre forelderen.

[Gjest]

det er en av grunnene til at jeg synes det er dumt med mobil i tidlig alder...

[anonym akkurat nå]

kjenner til det "ringe" problemet der... gutten på 8 her har fått mobil og jeg får utalige tlf fra biomor med kjeft fordi han for eksempel blir sent ut om det er fint vær eller må plukke opp etter seg når han har kasta vannaballonger eller ikke får lov å spille x-box/playstation 24 timer i døgnet eller må legge seg før kl 2 på natta... første han gjør er alltid å ringe biomor som da igjen ringer og kjefter på meg...

[Gjest]

Vi jobber nå med å få en ordning på mobilbruken.

 

Jeg er forresten veldig enig med deg, Maud. Hvordan skal barna respektere oss voksne dersom vi ikke setter grenser for dem?

 

Det har vært tydelig for den eldste at mamma og pappa er veldig uenige om barneopprdagelse - og sånn har det vært siden han ble født. Moren mener at barn må få oppdra seg selv, men få råd hvis de spør.. (!!!) Mens faren mener stikk motsatt. Her har de grenser og tydelighet, og vi passer på at de får nok søvn og riktig mat.

Minstejenta stråler når hun er her, mens eldstemann sier at han savner "slaraffen" hos moren. Han liker dårlig at folk forteller ham hva han skal gjøre, og det har vært utallige runder på skolen fordi han ikke respekterer de voksne. Det har heldigvis blitt mye bedre, men det er lang vei igjen.

 

Noen ganger blir jeg så frustrert at jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er forsåvidt enig, det er konfliker med unger, det er er en del av oppdragelsen å gå inn å ta disse.

Selvfølelig litt mer i faser som trassalder og tenårene.

 

Men jeg vil gjerne si til deg, at konflikter ikke er så sentralt i barneoppdragelse som du har innrykk av, det kommer du til å oppdage da du får egne barn.

 

Jeg har aldri før opplevet så konflikt skapende unger som mine stebarn, av og til lurer jeg på om de ligger våken på natten for å pønske ut hva de skal protestere eller insistere på neste dag, for å få mest mulig krangling ut av dagen.

 

Så du har å glede deg til, da blir utsagnene. Jeg mener, jeg ble så GLAD, SOLT, OVERASKET, det er dette som er å oppdra barn!

Konfliktene blir en liten bi-ting,helt på siden. Når det kommer til barne oppdragelse er en virkelig i en "høster, som en sår" situasjon.

 

Men for å svare på spørsmålet ditt. Ja jeg går inn i konflikter med stebarna, men kun når jeg må. Orker ikke være del i konflikter om alt mulig, så har fått en tendens til ikke å bry meg, om ting som egentlig ikke spiller noe rolle for meg og mine.

[Gjest]

helt enig med HI, klart vi skal delta på den biten også.

 

Hos oss er imidlertid problemet at far mener at jeg er for streng, mens jeg mener at han er for ettergivende... Hadde en skikkelig krangel om det der sist vi hadde barna. Vår første om det temaet faktisk, etter over 2 år. Men skillet har vært der hele tiden mellom oss, om hva vi oppfatter som akseptabelt. Jeg "klikker" når jentene ikke er snille mot andre barn. Har nesten nulltoleranse på det, og mener at man skal kunne si unnskyld, og at man skal kunne dele på ting.

 

Det er DA, når man ikke er enig, at det blir problemer i sikte... Vi har snakket litt om hvordan vi skal bli enig, men ikke nok.. Mine argumenter faller rett til jorda overfor ungene når pappa sitter og later som om han ikke hører. Ex at en av jentene roper "du er stygg, stygg, stygg og teit" til en jente på lekeplassen- og pappa sitter der og ikke sier noe........

[Gjest]

Helt klart. Feier det under teppe er som å feie det til de blir eldre.

 

[Anonym bruker]

Jeg kvier meg også for å gå inn i konflikter med stebarna, men tolererer heller ikke - i likhet med en over - at de er slemme eller uhøflige mot andre barn eller voksne! De får ikke lov å rakke ned på hverken hverandre, småsøsknene eller andre barn. Der deler jeg og faren deres samme syn. Problemet her er at faren deres/min mann er nokså streng og autoritær som det er, jeg blir liksom den snille som lapper litt. vet ikke om det er dumt. Jeg er mye strengere mot fellesbarna enn mot stebarna, men samtidig er jeg jo også mye nærere fellesbarna enn stebarna, både kroppslig og tidsmessig. Fellesbarna er så små ennå at de har ikke blitt rammet av farens strenge oppdragelse, ser for meg at det kan bli huskestue når den tid kommer. Samtidig har han jo lyktes godt med de to eldste, de ter seg stort sett eksemplarisk når de er her annenhver uke og i lek med andre barn. Hjemme hos mor får de gjøre mer som de vil, og ser jo at mor kanskje sliter mer med grensesetting, men det er nok ikke lett å være alene i hverdagen heller. Synes selv dette med oppdragelse er vanskelig, det krever nok at man engasjerer seg litt mer enn kanskje mange stemødre med både småbarn og full jobb orker å gjøre i forhold til mannens eldre særkullsbarn..

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Min kjære er veldig flink til å si til de to gutta sine at når de er hos oss (annen hver helg) så er det pappa og jeg som bestemmer, og at de skal høre på meg også!! tar jo litt tid før det blir bedre men det er fremskritt... det er x vi har problemer med her hjemme...