Sukk, sukk...

[moderen]

Når jeg først er i gang og klager... Ikke var jeg forberedt på at savnet etter lille mann på Nyfødtintensiv skulle bli så .... fysisk...

Det sitter en smerteklump like under mellomgulvet, som har direkte forbindelse med tårekanalene... og som gjør livet vanskelig når jeg ikke er hos ham.

Det går greit - jeg vet han har det bra, og jeg vet at jeg trenger hvile, og at de andre trenger meg innimellom - fornuftsmessig er alt greit... Det er bare det at det river i kroppen, og i sjela...

Jaja... etterhvert kommer han hjem, og da er alt glemt...

 

[Reveenka]

Ååå, herved får du en stoor trøsteklem fra meg!

Har ikke selv vært nødt til å være fra noen av mine -men syns nesten jeg kan kjenne følelsen du beskriver.

[Reveenka]

Og en ting til: Kengurumetoden anbefales på det varmeste, men det vet du sikkert allerede? Masse kos og kroppskontakt med mamma - kan fint gå an selv med cpap og div ledninger og remedier, bare han er stabil

[moderen]

Å ja, da - jeg er fullbefaren kenguru... Og DET er deilig, det!!

I går hadde jeg ham ute 3 x 1 1/2 time, UTEN cpap... Så han kommer seg!!

I dag skal far og jeg ut i kveldingen - lille mor på snart 4 trenger også mamma'n sin innimellom.

Dette er en overgang - alternativet hadde vært så mye, mye verre. Men vondt er det, likevel...

[Reveenka]

Så fint, da er du allerede kengumamma! Godt å høre at han greier seg så fint uten cpap såpass lenge - da går det rette veien, skal du se! Men det er lov å synes synd på seg selv og det lille kengubarnet i en sånn situasjon, selvom det kunne vært verre også. Allting kunne alltid vært verre, og skulle man tenke slik fikk man jo aldri tatt ut følelsene sine eller vært lei seg når noe er trist - enten det er sånn eller slik.

 

Men jeg kan jo fortelle en liten historie om andre kengubarn:

 

Mormoren min ble født to måneder for tidlig på den svenske landsbygda i 1907. Jordmor; eller kanskje var hun ikke det engang - det var en sånn som hjalp til hjemme hos folk når de skulle ha barn, visste råd:

I den gammeldagse vedkomfyren ble det lagt en oppvarmet sten der hvor veden skulle være, og i rommet over hvor man stekte brød ble det satt inn en liten eske der mormoren min lå pakket inn i et bomullsklede. En liten kuvøse! Og neste vår fyller hun 100 år c",)

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Noen ting vet man med hodet, men hjertet hører ikke alltid etter... Stor trøsteklem fra meg også. Som du har måttet kjempe... Makan til Løvemamma du er... Kan ikke være lett å overlate til andre!

[Gummelillan]

Du er en fantastisk mamma du!!!!

 

Tror nesten den klumpen har en eller annen merkelig forbindelse med min tårekanal også for her sitter jeg og sipper over hvor fantastisk du er, over hvordan du har stått på, hvor sterk du er, hvor vondt det må være å være borte fra minsten og hvilken enestående kvinne du er!

 

Holder på å bake boller og ble slått av tanken på at hadde du vært min nabo skulle jeg tatt turen over med ferske boller til familien din akkurat nå!!!

[moderen]

Tusen takk, alle sammen - trøsteklemmer og virtuelle boller tas imot med stor takk...

Klem