Hva ville dere gjort stemødre?

[aroma]

Stemødre: Lurer svært på hva dere hadde gjort i en situasjon som dette:

Deres mann måtte flytte til en annen leilighet annenhverhelg og en dag i uken for å være sammen med sine barn fra tidligere forhold. Grunnen er at sønnen hans på 14 ikke vil være her hos oss. Og hvis min mann bestemmer seg for å leie ut eller selge leiligheten, får han ikke treffe sønnen sin pga dette nettopp fordi han ikke vil være her.

Vel det kan jo hende han får treffe han, men han har ikke noen steder å være og bo med dem. Min mann er fast bestemt på å fortsette med dette fordi han ønsker å tilbringe tid sammen med han. I tillegg bidrar han svært lite på hjemmebane når han kommer tilbake, og ungene her hjemme bruker han borimot 0-tid på. En av grunnene til det er at barna her hjemme er svært selvgående og mye ute med venner osv. Og min mann overlater alt ansvar for dem ellers til meg. I tillegg gjør jeg bortimot 95% av alt husarbeid her hjemme. I tillegg kan jeg nevne at han er velkommen til å være her hos oss. Økonomisk sett taper vi ca 11000 i måneden på det pga av leiligheten står tom resten av måneden, samt at han må kjøpe inn mat for en husholdning til, og i tillegg gjør svær mye aktiviteter sammen med dem som f. eks spise ute, fotballkamper, golfing, kino osv. Kan også nevne at han aldri tar med ungene her hjemme på noe, nettopp fordi de er svært selvgående og ikke krever så mye. Samt at han sier at jeg kan gjøre noe med dem selv. Jeg kan også nevne at jentungen på 11 sier at han bryr seg bare om "han" Og han har en datter også, og hun sier at det er det samme hvor hun er, men hun er 17. Så når hun er hos min mann, er jo hun også i leiligheten med han. Hadde dere orket å leve slik? Ville dere gjordt det slutt? Ville dere satt hardt mot hardt?

[Kreoline]

Jeg får så vondt av å lese slike innlegg. Jeg hadde ikke funnet meg i at far overfokuserer slik på et barn og heller ikke er medlem av familien resten av mnd. Jeg burde nok feie for egen dør, men det er lettere å se andres problemer i perspektiv enn sine egne. Jeg ville ha satt hardt mot hard, for jeg hadde ikke orket å leve slik. Han kunne gjerne holdt seg borti den andre leiligheten resten av mnd også. Bidrar han noe økonomisk hos deg eller er han bare en gjest som planlegger hva han skal gjøre med sønnen neste gang de treffes. Gir han noe av seg selv til deg/barna.

[Gjest]

Sånt går jo ikke an! Hadde situasjonen vært motsatt og du hadde gjort dette mot mannen din skal jeg nok love deg han hadde tatt affære! Det er kun vi kvinner som svelger så store kameler. Nei, ta atk i situasjonen. Deres felles barn treger jo også pappa'n sin. Og han guttungen hans bør lære seg en lekse eller to om hvordan familieliv og livet generelt fungerer!

[aroma]

Han bidrar økonomisk ja fordi vi har felles økonomi. Men skulle vi brukt like mye økonomisk på alle ungene hadde summene blitt skyhøye, og jeg føler meg tvunget til å sette begrensninger for dem. Dessuten synest jeg det er helt uakseptabelt å skjemme ungene bort og gi de for mye uansett hvor mye penger man har. De er nødt til å lære seg verdien av dem og ikke ta det som en selvfølge at de kan få det de vil. Dessuten er de så store at de kunne tatt seg ekstrajobber, spesielt datteren som er 17 år. Ja han bruker svært mye for å planlegge tid sammen med dem og huske på ting som gjelder dem. Det ligger lapper og huskelister overalt som gjelder ungene hans.

Når det gjelder fellesbarn, er barna her hjemme på en måte det fordi den biologiske faren er død, så de har bare min mann som far. Derfor har vi en adopsjon av dem gående nå. Men min mann er tvilende nå pga dette med sønnen hans. Jeg mener at problemene med sønnen ikke kan være avgjørende for om han adopterer eller ikke. Og at det er forholdet og følelsene mellom han og ungene som er avgjørende. Så nå er jeg blitt tvilende også og lurer på om jeg skal gi han et ultimatum, men jeg har ikke lyst å kaste ham ut heller. Dessuten har jeg sterke følelser for han av en eller annen merkelig grunn, selv om jeg kanskje ikke burde hatt det. Men det klarer jeg ikke å styre.

 

 

[ana baroma]

nei, dette hadde jeg faktisk ikke funnet meg i. Klart en 14åring tar for seg når han får det som han vil!! Pappa for seg selv, masse aktiviteter som koster osv. Nei, her hadde jeg trampet hardt i glvet og bedt han skjerpe seg noe voldsomt:(

Seriøst, dette virker helt sykt. Om gutten har så store problemer med fars nye familie, så trenger han hjelp!!

Arbeidsfordelingen ellers på hjemmebane må du ruske opp i, sett i verk tiltak som "gåsakteaksjon" eller noe...

 

Lykke til!!

[-Hengebuksvinet-]

særkullsbarna dine, når han ikke i det hele tatt er engasjert i dem. Har hørt noen historier om håpløse livssituasjoner og hadde også en tøff periode med faren til min første sønn, men klarer likevel ikke å forstå at du ikke innser hvor hårreisende oppførselen til mannen din er. En ting er å forskjellsbehandle ubevisst, en annen ting er å planlegge og legge tilrette for å dyrke et enkelt av flere barn. Hva gjør dette med selvfølelsen til de barna som blir ignorerte? Og ikke minst, hvor mye vil ikke dette ødelegge for fremtiden til sønnen hans? Han blir jo ikke istand til å leve et normalt liv, om ikke mannen din skjerper seg.

 

Jeg hadde aldri blitt i en sånn situasjon, siden jeg hadde blitt superfrustrert og nedbrutt hver gang han skulle ha samvær. Jeg vet at både jeg og barna mine fortjener mye bedre enn å sitte hjemme og vente på pappaen, og forventer fullt engasjement også fra ham. Selvfølgelig er jeg åpen for at stesønn og mannen min gjør ting alene sammen, men fokuset bør hele veien være på hele familiekjernens beste