Aubergine Skrevet 4. september 2006 #1 Skrevet 4. september 2006 Når begynner barn (ca.) å stå opp på natta selv hvis de våkner??? Når lillegutt her begynner med det, er han hjertelig velkommen opp i senga til mannen min og meg! NÅ begynner jeg å bli klar for en hel natt i min egen seng! Hver eneste natt ender jeg opp på den sammenklappbare senga ved siden av lillegutt(forresten 15 mnd.), klarer bare ikke å sitte på en stol ved siden av senga hans, til han sovner, sånn midt på natta. Vi flyttet han inn på eget rom, da han var 11mnd., etter mange gode råd om "at DA kom han sikkert til å sove hele natta". Men nei. Ved 1-2-3-tiden pleier han stort sett å våkne. Det som kan redde natta, sånn noenlunde, er at jeg legger meg inn på rommet hans, det er tross alt bedre å ligge på gjestesenga, enn å sitte og svime på en stol i evigheter. Ja, jeg vet at mange har det drøyere, men jeg er også blitt pepret med historier om barn som har "sovet rundt" når de var ca. året. Det virker ikke som om gutten min har tenkt å melde seg inn i den klubben, så nå lengter jeg bare etter den dagen(natta) han kommer tassende inn for å legge seg i senga vår! Men når kan jeg begynne å håpe på det? Velkommen skal han være!
Monstermamma Skrevet 4. september 2006 #2 Skrevet 4. september 2006 Akkurat sånn har vi det også, jeg har vondt i ryggen av å ligge på flatseng på gulvet halve natta, men da fryser jeg iallefall ikke på meg blærekatarr...... Vi har også fulgt alle gode råd for å få henne til å sove, men ingenting hjelper!!!! Lite hjelp til deg her altså, men kanskje like godt for deg som meg å vite at vi er flere..... Lykke til!
Libra & Leo Skrevet 4. september 2006 #3 Skrevet 4. september 2006 Nå skrev jeg et litt langt innlegg på det andre innlegget om søvn, men føler for å prate idag... I denne Sleepsense boka står det mye om dette med å gi barnet et hjelpemiddel "prop" for å sove, og jeg ser godt hva dama mener. Du er en prop om du legger deg på rommet hans for at han skal kunne sove. Egentlig er det ren logikk..."jeg vil ikke sove uten mamma...gråt, så kommer hun, og da kan jeg slappe av". Barnet trenger å lære at han kan sove uten at du ligger ved siden av. Jeg har bestemt meg for å amme på kvelde eller morran, etter hva mini vil ha, men om natta har jeg heretter stengt. Mitt barn er heldigvis grei å diskutere med, og tror han føler seg veldig trygg, selv om han søkte jobb på operaen i natt.. Du skyter deg selv i foten om du ikke legger deg i egen seng snart. Jeg liker ikke at barn gråter, men faktisk må de det litt før de skjønner at det er helt greit at mamma også får sove litt. La barnet få kjenne på disse følelsene, ikke legg deg på gulvet, da forteller du ungen at det er en nødvendighet han ikke kan leve uten. La han få prøve ut litt gråt, og plutsselig vil han oppdage at han faktisk kan sove uten deg der nede..han gjør det jo på dagen eller?..Så lenge han kan det på dagen, kan han det også på natta. Jeg er uenig med forfatteren om props, jeg mener at barnet gjerne kan få smokk og klut, som noe å holde fatt i og som kanksje lukter litt mamma. Om du manner deg opp, kjenner på at "dette er jeg trygg på" så klarer du det mye raskere og bedre enn om du viser ungen at du ikke er heeelt sikker...det plukker de nemlig raskt opp, og vil ikke gi seg. Nå skal jeg holde kjeft, lykke til, dette kommer til å gå kjempebra!
torch Skrevet 4. september 2006 #4 Skrevet 4. september 2006 Vel... Hva skal jeg si... Ting BLE mye bedre etter at poden rundet året, men så fikk han jeksler og så ble han skrekkelig forkjølet og nå har han litt øreverk og ting blir litt leit for min lille på bare 15 mndr. Jeg henter ham jeg, da. Når han trenger kontakt. Jeg tror ikke på å lære barna og sove ved å la de ligge å skrike, jeg tror ikke det er bra. Så mens vi venter på at han skal klare å klatre over sprinklene og komme inn i vår seng, så hjelper vi ham med det
Libra & Leo Skrevet 4. september 2006 #5 Skrevet 4. september 2006 Jeg er helt enig med deg ang skriking. Ungen min har lite å skrike for, for å si det sånn. Jeg har praktisert samsoving siden fødsel, men når man ikke får sove selv lenger, hvem lider mest da? Jeg blir (som alle andre) frustrert, irritabel, uoppmerksom (kan være farlig nok), overtrøtt som nesten gjør en beruset. Hva skal man gjøre da? Jeg gir ikke ungen en pille for at han skal sove. Det lærer han ingenting av. Når man trenger å få litt søvn, når man ikke har sovet mer enn 40% av behovet på et par uker, da hjelper det ikke med samsoving...fordi når poden lærer å klatre ned av sengen, snur alt seg, og da ligger man bare i dvale uten å dykke ned i dyp søvn. Så klart jeg henter gullet om han trenger meg, men jeg trenger jo ikke å sy puter under baken på han for det! Syns det blir så svart på hvitt at enten så lar man ungen ligge å skrike eller så er man moderlig å trøster så fort de hikker. Jeg vil at ungen min skal få sove godt om natta, og ikke bli hysterisk om jeg ikke er i nærheten. Når jeg skriver at han gråt i går natt, så var det en gråt som låter i ord mere som: "mamma, jeg vil at du skal komme hit, mamma, jeg har ikke lyst å ligge her, mamma jeg vil ha pupp og etterpå vil jeg leke i sengen din". Skjønner ikke hva noen mener er riktig....lære han å sove, fordi det er hva vi skal holde på med kl 04, eller kose med puppen for så å begynne å leke i sengen...for så å bli lagt igjen.. Det kan da umulig være så forbanna barnemishandlig å oppdra barna til å sove etter som de blir eldre. Hva om jeg fortsetter slik jeg har gjort siden fødselen...hvor lenge skal vi holde på? Når er det ok at jeg forventer at han skal sove....når han begynner på skolen? Jeg kan skrive under på at gullet ikke hadde mere problemer i natt, når det var mørkt, enn han har nå bak meg her, i fullt dagslys...kompisen tar leken han vil ha...hva er rett da? Skal jeg ta fra kompisen leken fordi sønnen min ikke skal lide fordi han ikke får det han vil ha? Tror svaret ligger ganske så åpent her...
Anonym bruker Skrevet 4. september 2006 #6 Skrevet 4. september 2006 Jeg kan ikke være mer enig med deg Libra & Leo. Det er like mye del av barneoppdragelsen å lære barna våre å sove, det skal vi jo gjøre på natten uansett. Og de skriker jo som regel bare etter props (søvnhjelpemidlene) som vi har vent dem til. Som boka sier, du gir jo ikke barnet ditt sjokolade til frokost fordi han skriker etter det heller? Å lenge du vet at barnet ditt ikke er sykt eller at han er livredd, så går det greit at de skriker litt.
Libra & Leo Skrevet 4. september 2006 #7 Skrevet 4. september 2006 Takk:) Godt å høre at det er folk med vett mellom ørene der ute...hehe.. )
Aubergine Skrevet 4. september 2006 Forfatter #8 Skrevet 4. september 2006 Takk for svar allesammen. Nå skal pappaen hoppe inn en stund, så legger vi en slagplan om en stund. Vet vel ikke helt hvor vi lander, vi får se hvordan tingene utvikler seg... HI
Libra & Leo Skrevet 5. september 2006 #9 Skrevet 5. september 2006 JIPPI! I går la jeg poden kl 18 og meg selv kl 20. Jeg lå å frøs og var i heller dårlig form..som nå.. men poden sov til 02. Da fikk han levert smokken og kluten og borte var han. Klokken litt over 6 våknet han på nytt og da ga jeg han flasken med vann i...som ble godt(!?!) mottatt Puppet kl 0645 og så koste vi oss til kl 0745 da vi sto opp. Jeg tror han har skjønt at meieriet er stengt om natta, og godtar det fint.......men jeg må sikkert svelge ordene mine i natt..hehe.. I allfall funker metoden min uten at noen av oss lider:))))
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå