Besøk i ukene etter fødsel..

[Anonym bruker]

noen andre som syns dette er/var slitsomt?

Har lyst å vise fram babyen vårs til alle, men er så sliten at jeg orker ikke besøk. Føler kanskje det hadde vært lettere om jeg ikke ammet fordi jeg ikke vil amme forann andre og ammingen ta så pass lang tid at det blir rart å sette seg på et annet rom i en time.

 

 

*sliten førstegangs*

[brummeline]

Jeg syntes det var slitsomt med alle besøkene, men det gikk nå på et vis. Jeg ammet ikke, jeg pumpet meg, og jeg ventet med det til gjestene hadde gått. Ville ikke begynne med det foran gjestene våre. Har stor forståelse for deg der. Og du skal tenke på deg selv i denne situasjonen, og gjøre som du vil og føler, og ikke hva andre mener. Gå på et annet rom 1 time, og så får mannen din holde de gjestene med selskap så lenge. :-)

[Ranveig R]

Slitsomt? Ja gjett!

 

Eg tok ikkje imot besøk før etter mannen min var komt heim frå jobb, for då slapp eg i alle fall å vere vertinne.

 

Men det er faktisk ein litt vanskeleg situasjon, ein må vege lysta til å vise fram babyen opp mot kor sliten ein er, og om ein klarar/vil amme "offentleg". Eg synest det var bedre å gå på besøk til andre, for då kunne eg dra heim når eg ville, og trengte ikkje å tenke på at huset måtte vere ryddig.

 

Eg og synest det var guffent å skulle amme "offentleg" til å begynne med, følte at alle glodde på meg, og det var ganske ubehagelig. Men for min del gjekk dette over etter eit par mnd. Ingen problem med å amma verken her eller der etter det. Eg måtte berre bli vant til å vise fram puppen, kor rart det enn virka.

[msom]

Hei!

 

Jeg synes også det var slitsomt med alt besøket som kom til oss. Allerede på sykehotellet. Det ble så mye at en jordmor sa til oss at hun hadde observert at det ble for mye besøk og hun lurte på hvordan vi tok det. Og...fikk en liten reaksjon ja, følte nesten at jeg fikk for liten tid til babyen selv, han var jo i hendene til noen andre hele tiden:( og husker jeg var bekymret for at jeg ikke fikk til ammingen helt i begynnelsen, han hadde gulsott så var litt slapp med spisingen.

 

Men jeg har tenkt på en ting, at folk kom jo strømmende til på sykehuset, mens når vi kom hjem så roet dette seg en hel del, for venner sa bla at de tenkte vi trengte ro osv, men det var på sykehuset jeg følte jeg trengte ro og tid til råd og hjelp av jordmødrene. Kjempekoselig at folk ville besøke oss altså, men det ble litt mye for en nybakt mamma for første gang!.

 

Når vi kom hjem synes jeg også det var uvant og rart å skulle amme i samme rom(stuven)med besøkende til stede, husker jeg gikk opp på soverommet osv. Mens nå ammer jeg på kafe, osv uten å tenke på det i hele tatt. Alt går seg liksom til.....

 

[Gjest]

Vi hadde en annerledes første tid enn deres, vi var på sykehus de første 7 ukene men hadde også besøk der men jeg var jo så sliten, så innmari sliten. I ettertid hadde jeg valgt annerledes, kun nærmeste familie, og kun en eller to ganger. Når vi da kom hjem fikk vi en ny runde med besøk. Nei, det var bare fælt og jeg var syk også...grøss. Med andremann sa jeg klart ifra til alle at de fikk vente til de ble bedt. Jeg fordelte utover selv, men tok all den nærmeste familien på sykehuset for der var det regulert av besøkstid så da dro folk etter en viss tid... Hvordan man føler det første tiden er så individuelt og folk bør respektere at mor og barn trenger mye tid alene. Selv gikk jeg på et annet rom å ammet, da fikk vi pause begge to.. Gjør det du føler for!

[Gjest]

bortsett fra mamma og de var det ingen som kom.

 

var drit mange som sa at de skulle besøke meg på fødestua og hjemme men ingen kom

[Gjest]

Familen vår og de fleste av vennene våre bor andre steder enn her, så vi hadde ikke så mye besøk den første tiden.

 

Når vi var på sykehuset / hotellet hadde vi ikke besøk av noen. Bevisst valg fra vår side, noe jeg er veldig glad for. DA var jeg sliten da. Sov så godt som ikke, barseltårer, ammeproblemer osv osv.

 

Men når vi kom hjem savnet jeg sååå besøk fra venner og familie!

 

De kom jo etterhvert. Noen før det hadde gått en uke, noen når det hadde gått en mnd. Pluss at vi reiste til hjemplassen for å vise frem da knøttet var to mndr. Fremdeles noen som ikke har sett han.. og det et er ganske sårt. Hadde mine venninner fått sin første, hadde jeg skrapt sammen til flybilett og dratt på besøk!

[solsikke pike+pikeimagen/uke41]

Jeg syntes det var kos med besøk. Nesten hver dag de 2 første månedene hadde vi folk her. Var så stolt over å få en så vakker tulle att jeg ville vise henne frem til alle.