Sliter i forholdet.

[Anonym bruker]

vi har et barn på 2 år som jeg har vært hjemme med hele veien. fikk barnehageplass, og jeg begynte å søke jobber. Mannen sier det er ingen vits å søke på jobber, får ikke jobb likevel. Fikk problemer med innkjøringen i barnehagen, gutten ville ikke være der. Dette slet på og en stund var jeg nesten full dag med han i barnehage. Faren mente vi måtte bare si opp plassen og ta han ut, så kan jeg være hjemme et år til siden jeg allikevel ikke får jobb. To dager etter at oppsigelsen var levert, får jeg tilbud om en jobb jeg har veldig lyst på. Får beskjed av mannen og takke nei. Kan ikke ta den, siden vi ikke har barnehageplass. Både meg og han har kommet inn på studier i en anne by. Jeg kan ikke begynne, har ikke sted å bo, ikke barnehageplass til gutten. Mannen skaffer seg en liten hybel og begynner studier. Samtidig jobber han utenom. Jeg blir hjemme med barnet uten jobb, studieplass og barnehageplass. Går nesten i frø her.... IKke har jeg særlig med penger å leve av, den ene bilen vi har, den MÅ han ha med seg til studieplassen. I dag ringte en venninne og spurte om jeg ville komme på sminkeparty. Mannen ringte hjem, og jeg fortalte dette. Du får holde deg hjemme den kvelden, sier han. Så kan venninnen di skaffe deg om det er noe av det du trenger. Dessuten er det bare dritt det de selger der allikevel. Så hørte jeg han var sur, han avsluttet samtalen og la på røret. jeg sitter igjen med en vond følelse av at jeg har gjort noe gale som har takket ja til venninnen min. Er det en egoist av en mann jeg har fått barn med?? Hvordan skal jeg egentilig takle dette? Har hatt problemer før og vært på familierådgivning. Han nektet å være med, så jeg gikk alene. Hun megleren sa det var lite vits i, vi burde komme begge. Men han ville ikke, det er ikke noe i veien med han, men med meg sier han....

[Anonym bruker]

jeg blir så irritert på mannen din når jeg leser innlegget! at du finner deg i det!

 

hvis jeg var deg hadde jeg tatt den jobben!

er det helt umulig å få ungen inn i barnehagen eller dagmamma eller har du venner/fam som kan hjelpe deg.?

du kan jo ikke bare bli sittene mens mannen din gjør hva han vil! dere har jo barnet i sammen!

hvorfor skal han ha bilen? dere trenger den vel mer enn han?

 

 

ble rotete men blir litt provosert!

[Anonym bruker]

Ja, det er en egoist av en mann.

Ikke bare det, han kontrollerer deg. Du har ikke jobb fordi han sa det. Sønnen er ikke i b.hage fordi han sa det. Du fikk ikke treffe venninner fordi han sa det.

 

Er det slik du vil leve?

Sørg for å få egne ben å stå på. Slik det er nå, er du avhengig av han. Dersom forholdet ryker, hva gjør du da?

 

Håper du klarer å gjøre noe med situasjonen. Ønsker deg masse lykke til!