Prøver han å bryte meg ned psykisk...

[Anonym bruker]

Eller er det meg det er noe galt med?

 

Jeg har vært alenemor noen måneder nå. For meg er det definitvt slutt på følelsene for barnefaren til min datter på 4 år. Han er av den typiske ungguttetypen. Sportsbil med anlegg i, respektløs, enebarn, slamrer med døren, roter..det var som å ha to unger rett og slett!! Jeg vokste fra ham..jeg er forelsket på nytt, nå er han bare ute etter å krangle. Jeg var en periode på tre måneder for ett år tilbake syk..dette trekker ham frem i tide og utide og bruker det mot meg, noe som han vet sårer veldig mye. Jeg er 100% frisk nå, men det er så unødvendig..det er fremdeles et sårt tema..

[Gjest]

Vanskelig å si hva han ønsker eller forsøker på... Men om det oppleves sånn for deg så prøv å finn støtte hos andre i nærheten som kan backe deg når han kommer med sine angrep. Og om det er mulig, gjør det vanskelig for han å ta sånt opp. La han gjerne få føle han snakker til veggen når han drar frem negative saker....

[Anonym bruker]

Ja det er tydelig at han er litt ung og umoden i hode sitt... Ikke hvis han noen form for svakehet tegn, prøver han seg på noen dumme komentare så si så enkelt som at det er jeg ferdig med, rart at ikke du er det, når det var jeg som var syk.Er du smitta? Det kan virke eller bare latt somm ingenting..... akkurat som du ikke hører det, prat "hyggelig" til han, vær smør blid...dette gjør de ganske forvirra skal du se, aner ikke hvor de har deg hen, har prøvd dette å det fungerer veldig bra. Lykke til