Kaste mat på gulvet...

[Libra & Leo]

Min lille O syns det er vannvittig morsomt å kaste mat på gulvet! Om han får skive med "avtagbart" pålegg, spiser han dette, og kaster skiva på gulvet.

 

Jeg har forsøkt alt, å si pent at sånt gjør vi ikke, til å stoppe hånden hans fra å kaste maten til å si strengt at det er ikke lov. ...det rare er at når han gjør ugagn (kanskje noe som er veldig viktig å få slutt på), og jeg viser at jeg blir sint, så bare ler han av meg??

Jo mere sint ansikt jeg viser, jo mere ler han?!?

-Og han er 13 mnd...

 

Noen som har slike i huset?

Hva gjør dere?

Hvordan få stopp på ting som er uakseptabelt og ting som rett og slett ikke er lov fordi det kan bli farlig?

(Tenker da på t.ex. slite i ledninger, klatre opp mot tv'en og andre ting som er litt vanskelige å få flyttet på.)

 

Vil avslutte og si at han ellers er kjempesnill og grei. Ikke generellt noen ugagnskråke, men heller bare litt plaget av selektiv hørsel...når han hører mamma si...."nei"

[mto2]

Vi har hatt hell med å la han ete i fred. Ikkje sjå på han eller snakke til han i det heile. Då et han mykje finare. No havnar det mat på gulvet når han er mett, og då tar vi frå han maten og set han ned.

[Monstermamma]

Her havner også maten på gulvet når hun er mett, så da er måltidet over, enkelt og greit!!

Ang det å le når mamma viser sint ansikt/sier nei så er ikke dette "rampestreker", men den lille VET at det kommer en reaksjon og tester nok også litt grenser.... Prøv heller å gjør minst mulig ut av det: si nei og fjern barnet fysisk fra ulovlige ting, så dabber interessen etterhvert.....

[Libra & Leo]

Jeg prøver å ikke se på han, og det er ikke alle måltid han "ramponerer" (), og jeg har satt han ned når han kaster maten, for så å prøve igjen etter 10-15 min. Men som dere sikkert vet, er det veldig frustrerende, men skjønner jo at dette følger med pakken:)

 

Misforstå meg rett, jeg mener ikke at han er rampete når han smiler til mitt sinte ansikt.

Det er forferdelig vanskelig enkelte ganger å ikke smile tilbake, men da graver jeg jo min egen grav..

 

Prøver å fjerne han, men noen ganger holder man på med noe, og dataen er som en magnet på ungen...

 

Må vel bare binde tastaturet fast høyt oppe på veggen, den optiske musen er farlig med det skarpe laserlyset, så den passer jeg godt på at han ikke skal rekke opp til...men små barn....laaange fingre...

[Monstermamma]

Ja, og hvordan forventer du at den lille skal kunne forstå at han IKKE får røre tastaturet, når alle andre sitter og trykkker iveg....!!!

[Libra & Leo]

Hehe...det er akkurat det jeg tenker...mamma får lov, men ikke jeg....la meg føye til at jeg ikke kjefter på han angående det...jeg sier "mamma sin, du kan få låne denne..."

Tastaturet er veldig spennende, men fryktelig kjipt når han sletter alt du holder på med i det øyeblikket du går på do...han sletta en haug med bilder..

Siden man ikke kan få de til å forstå, pleier jeg i stille øyeblikk å stange hodet i veggen...hjelper ingenting, men men...noe må en stakkar finne på...hehe..

[Anonym bruker]

Men hvorfor må amn holde på med pcen når ungene er oppe og, hvis man må det så ha tastaturet i en slik høyde at barna ikke får tak i det?

Vi har aldri hatt problemer med pcer før vi flytta inn hos mor og far, hvor pappa ikke er vant me då ha små unger rundt seg hele tiden, men han lærte fort at hvis han skulle ha pcen sin i fred måtte han rydde den bort...

[Libra & Leo]

"Å holde på med pc'en" kan jo være arbeid...litt kjedelig å måtte sitte oppe halve natta fordi ungen ikke skal se tastaturet..

Ikke alle har plass til å finne de perfekte løsningene man gjerne ønsker.

Min lille sønn er smart og henter noe å stå på om han ikke rekker opp, og jeg prøver veldig godt å dytte tastaturet langt inn i pc bordet når han er i nærheten.

 

Håper ikke jeg har fått noen til å tro at jeg er helt vekk og ikke klarer å se forskjeller på en varm stekeovn og et tastaturs alvorlighetsgrad.

Dette er ikke verdens største problem og føler at det kanskje har blitt litt for seriøst tungt her.. (Ikke for å kritisere eller rettet mot noen spes her:)

[Expat]

Fjummsi ga meg det beste raadet da vi strevde med det, vi gir henne alternativer og nevner ikke hva hun (barnet) ikke skal gjoere. OG saa masse ros naar hun gjoer rett. Som, "gi biten til mamma" eller "legge skiven paa tallerkenen", "naa var du flink, jaaa!". Forresten gaar det best hos oss naar hun faar en ting av gangen, som skive for seg og paalegg for seg.

Eller gulerotskiver, saa brokkoli, saa makaroni, saa litt kylling. Vips, middagen er spist

 

Vi sier til liten grad nei unntatt for ting som er farlige. Har barnesikret tv'n. Er det farlig saa faar hun hoere det, og tar det naa til seg.

 

Og saa skal jeg dytte (igjen) en kjempebra troestetraad til deg.