flerbarnsmødre som sliter litt??

[Gjest]

jeg ble nettopp mamma for andre gang.. har fra før en gutt på to år og på en uke har alt forandret seg så vanvittig.. jeg vet at mine hormoner henger utenpå i disse dager siden minsten bare er en uke idag. men det føles litt tregt kjenner jeg. er trett og sliten, og griner for minste ting. når så to åringen har lagt sin elsk til alle andre enn meg blir det så sårt noen ganger at jeg bare vil grine grine!!

 

når stabiliserer alt seg? når blir han "glad" i meg igjen? når orker jeg være oppe lenger enn til kl 21? når føler jeg overskudd til å være mer enn melkeku?

 

huff, ble sytete dette, men tenker at noen sikkert kjenner seg igjen og kanskje har noen gode råd eller ihvertfall litt trøst.. jeg er verdens heldigste, for jeg har fått to friske barn og jeg har en fantastisk mann som støtter meg og elsker meg:-) derfor burde jo dagene være fyldte med glede fra ende til annen!! nå går det veldig opp og ned hele tiden..

[Lillelullu]

Har alltid irritert meg over flerbarnsmødre som syter over hvor slitsomt det er med to barn, at en er en og to er ti! Men, nå forstår jeg det, det ER slitsomt! Jeg sliter med at jeg savner og være sammen med storebror på tre år alene, og kun ha fokus på han. Tror jeg savner han nesten mer, enn han savner meg. Føler meg på en måte utro, som å ha en annen mann. Jeg har vist lite innlevelse i den nye babye i frykt for å gjøre storebror sjalu. Disse følelsene har ikke gått helt opp for meg før i dag, nå er lillebror 8 uker. Han smiler og ler til andre enn meg, og jeg forstår nå at jeg har brukt for mye energi på storebror, og mistet fokuset på lillebror. Jeg har hatt konstant dårlig samvittighet for at storebror har vært fulle dager i barnehagen, mens jeg har vært hjemme med lillebror med kolikk. I går sa 3 åringen til meg "kan ikke du hente meg litt senere i barnehagen. Ikke når det stenger, men litt senere". Måtte le, gikk opp for meg at han har det bra, og jeg stresser hele dagen med å få broren til å sove i 14-15 tida for å hente han.

Det går seg til! Lykke til :-)

[Karoline's*mamma]

Å, det var godt for meg å lese at eg ikkje er aleine!! Eg og har ei frå før som snart blir 2 år, og ei som kom for ei veke sida.

 

Alt har liksom blitt så veldig annaleis. No går det egentlig greit her, men lura veldig på korleis det blir når pappaen skal i jobb igjen.

 

Hadde heilt gløymt kor mykje tid som går med til amming!!men når rutinene kjem, blir det nok bedre-håpa eg. og hormonane flytt fritt her. Stakkars mannen min fekk ei lekse her om dagen, og eg holdt på å klikke då svigermor sat seg omtrent oppå meg då eg skulle amme. Jammen er det godt eg kan skylde på hormonane og, hihi..

 

Veit ikkje om dette var til noko trøst, men du er ikkje aleine. Eg har tru på at det blir bedre, når vi får meir rutine på kvardagen. No er jo alt nytt, og for 2 åringen.

[Gjest]

hei igjen! det var godt å se at der er flere som har disse tankene.. idag har storebror for første dagen vist interesse for mama, og tro om jeg ble gla:-) det er vel som dere sier, ting går seg til etterhvert, og man må nok ha tålmodighet med at dette er en omstilling for oss allesammen.. alt er jo nytt, og nye rutiner ift det meste skal innkjøres..

 

er godt å ha denne siden å stikke inom og dele tanker med andre i samme situasjon:-))

[Anonym bruker]

Jepp, tenker det samme som deg. har aldri et minutt for meg selv for tiden, savner litt alenetid. Er stresset hele tiden, rot, tidspress og alt formange oppgaver som hoper seg opp...konstant dårlig samvittighet for at jeg skulle ha vært mere sammen med 2 åringen, mannen osv...phu, vi får bare holde ut, "det blir likar i morra"

 

 

[Anonym bruker]

;-)) kjenner meg igjen, du er ikke alene!! Bedre ble det heller ikke når svigermor klarte å presse gjennom at vi skal ha dåp når minsten er 2 mnd. Det er like før jeg streiker!!!

[Happiness♡*en jente&en gutt*]

Hei!

Jeg sleit veldig første 6-7ukene...det var forferdelig! Størestster på 4 1/2 var kjempe sjalu og alt var galt. Ikke noe overskudd.

 

Men da når lillegutt var 2mndr dro vi på ferie til Tyrkia, jenta mi koste seg masse og etter det så forandret det seg, det hadde det kanskje gjort uansett...

 

De må bli vandt med den lille og de føler i starten at h*n tar over helt. Viktig at han føler seg sett. Om han går i bhg kan du jo prøve å få til en rutine at babyen sover når han er våken om morgenen før bhg og når han kommer hjem på ettermiddagen så du får brukt til på storebror.

Det fungerte her. Jeg anstrengte meg veldig, men det var bare snakk om noen timer pr dag.

 

Lykke til! Det går nok mye bedre etterhvert

[Gjest]

ja, ham går i bhg og trives veldig godt der, takk og pris:-) de merker en forandring på han, han er litt mer suttrete og vil ha tutt og bames mer enn vanlig.. men jeg går ut i fra at det kommer seg etterhvert.. jeg tror jeg skal prøve det du sier om å få babyen til å sove, eller ihvertfall være mett når storebror står opp om morgenen og kommer hjem om ettermiddagen. pappaen har fri en uke til, men så er det tilbake til hverdagen og jeg må si jeg gruer meg litt og..

 

er så redd han skal føle seg uelsket eller uønsket.. at han skal bli utrygg og slikt, men jeg kan jo ikke gjøre mer enn å vise han hvor mye jeg elsker han, og hvor fin han er.. så får jeghåpe at han skjønner at ikke noe av det forandres fordi han fått lillebror.. men det er ikke enkelt å sortere følelser som voksen, så det må jo være mye vanskeligere for en som er to..

[Happiness♡*en jente&en gutt*]

Ja det er utrolig viktig at de føler seg elsket og sett i den sårbare perioden! Vi gjorde en feil, fikk en del barnepass til jenta på starten, derfor ble det sånn det ble.

Å få småsøsken kan for et barn sammenlignes med at mannen tar seg ei ny kone...ikke rart de reagerer!

Gjør så godt du kan, og hold ut de her ukene- det bedrer seg nok om ikke altfor lenge!