4 barn og følelsen av utilstrekkelighet....

[Ane4barn]

Føler at jeg drukner i rot om dagen.......Fikk mitt fjerde barn for et halvt år siden, og jeg er til tider SÅ frustrert, for jeg får jo ikke avsluttet noe som helst av husarbeid!!! Uansett hva jeg begynner på, la oss f.eks. ta støvsuging i andre etasjen, så kan du være sikker på at jeg kommer omtrent halvveis og så er det en eller annen som trenger meg...Og jeg stiller selvfølgelig opp for barna, de minste på 2 år og et halvt år kan jo heller ikke alltid vente til mamma er ferdig med det hun holder på med...! Når jeg så er ferdig med barna, har jeg gjerne glemt hva jeg egentlig holdt på med, for da er det gjerne noe annet som har fanget oppmerksomheten min; rydding av ymse slag, ei maskin som må henges opp eller klær som må legges sammen før jeg kan henge opp de som er i maskina osv osv. Når jeg da tilfeldigvis svinger en tur oppom 2.etasjen, ser jeg støvsugerslangen, og da husker jeg at det var jo her jeg begynte, ja....;-)

 

Jeg merker at jeg holder på å miste tiltakslysten, både fordi jeg som sagt aldri får avsluttet noe og fordi at uansett hva jeg gjør så er er det på'n igjen med det samme ei kort stund etterpå. Prøver så godt jeg kan å oppdra mine to store gutter til å bli ryddige og ordentlige, men duuuuu, så mye tid og krefter det tar!!! Føler at jeg maser om og om igjen om det samme, men husker de det neste gang?? Å nei ;-)

 

Nå har jeg en mann som er selvstendig og jobber mye, også lørdager, og av den grunn faller jo det meste her hjemme på meg. Min stoooore drøm nå er faktisk å få en formiddag alene (!) der jeg kan rydde og vaske hele huset, slik at jeg for en gangs skyld kan bli ferdig med det jeg holder på med...! Det hadde vært deilig, det!

 

Tilslutt vil jeg bare tilføye at jeg elsker mine barn over alt på jord, og ville ikke vært noen av dem foruten, men de kunne gjerne ha kommet med en oppskrift på "Hvordan få barn til å gjøre det du ber dem om" ;-) Hører gjerne fra andre i lignende situasjon!

[Singelmamma og banden]

Jeg har to barn alene og blir alene med tredje neste år. Eldste er 6 år, og ho har blitt nødt til å begynne å hjelpe til. Vi gjør følgende:

 

Ho har to faste oppgaver hver dag: hente posten, og rydde lekene på stua før ho legger seg, slik at jeg kan støvsuge når ungene er i seng. Hver gang ho har gjort jobben sin setter vi et strek på en lapp på kjøleskapet. Fredag kveld teller vi opp. Har ho gjort alt hver dag er det 10 streker på lappen, og ho får 50 kr i uke penger; 5 kr pr strek. Forrige uke fikk ho bare 3 streker, og 15 kr... Det var ikke nok til bladet ho ønska seg, så denne uka har ho vært FLINK! :-)

 

Håper dette kan være et tips. Det virker i alle fall her :-)

 

[Ane4barn]

Hei og takk for svar!

 

Godt tips og allerede utprøvd! Vi har lister på veggen for de to store på 6,5 og 8,5 hvor vi har listet opp en del arbeidsoppgaver og hva de er verdt - alt fra 2,- for å hente og vaske poteter til 20 kroner for å støvsuge første etasjen (det blir jo mest for han største). Det fungerer til tider, når det er noe spesielt de sparer til, men sklir dessverre også lett ut. Kanskje vi må innføre faste oppgaver som de SKAL gjøre i løpet av uka, slik at det ikke bare blir på frivillig basis? Men så er det ikke alltid like lett å presse inn for mye innimellom lekser, fotballtrening, kamper osv - hverdagen er travel og hektisk :-)

 

Det jeg kanskje syns er mest frustrerende er å mase på dem om småting, som å henge opp jakka si ordentlig, ikke gå fra klærne i en tull på golvet når de har tatt på pysjen osv osv - de små tingene i det daglige. Svigerinna mi har to jenter og hun mener det er en forskjell på jenter og gutter her; at jentene ofte er mer pertentlige i utgangspunktet (selvfølgelig finns det unntak her óg). Ikke vet jeg, men jeg lurer virkelig på hvor mange ganger jeg må minne dem på det før det sitter...Og av prinsipp så gjør jeg det ALDRI for dem; jeg henter dem ut av situasjonen de er i for at de skal henge opp jakka si selv, i håp om at de en vakker dag husker det....;-) Så får vi håpe at de blir greie å overta for eventuelle svigerdøtre når den tid kommer ;-)

[Lirum]

Det kan hende at de neste to årene kan være nettopp de to årene i livet du skal kjøpe deg litt hjelp! Eller mannen din kan kjøpe deg den avlastningen han ellers kunne vært! Det vil si at noen kan komme å støvsuge annen etasje!

 

Ellers så er det absolutt betimelig at de større guttene gjør noe hjemme, og iallefall i forhold til sine egne ting... rydder vekk etter seg i stue og kjøkken. At de holder noenlunde orden på eget rom og legger skitne klær til vask...

 

Men jeg husker jo min egen boble før og i puberteten. Jeg hadde ingen tanker for tiden framover, jeg tenkte kun på behovet for rene klær når jeg skulle kle meg om morgenen. Ellers ofret jeg det ikke en eneste tanke! men jeg fikk behov for å legge et uttrykk til eget rom, og det drev jeg litt med... så det gjelder å finne innfallsvinker!

 

Ellers er det jo totalt utmattende å ha ansvar for at noen andre tar ansvar!

 

siden du har to så små unger, som jo er nok til å fylle tiden i seg selv, ville jeg vurdert å kjøpe hjelp til de mest utmattende oppgavene! En privat løsning er nok best, de firmaene har utallige regler og greier som gjør at det blir en hel jobb å gjøre med å rydde forskriftsmessig før vaskerene kommer......!

 

 

En gang i uka! Overkommelig og skattet!

[Pufsepufsa]

Jeg tror når du føler det litt sånn at det kan være lurt å senke litt krav, kanskje både til deg og barna? Jeg er hjemme og får min fjerde om et par uker (alt kan jo blir anderledes da), mann som er selvstendig og ganske mye borte i tillegg til hunder, hester, katt og kanin. Eldste her er 6. Nå er ikke husarbeid min sterkeste side i utgangspunktet, men vi gjør det litt på fellesen. Har lært meg til å ta et rom om gangen, eller i alle fall ikke mer enn en etasje. Er det veldig rotete kan jeg si til barna at nå rydder vi, og når vi er ferdige så baker vi sjokoladekake - eller boller. Og legger man ikke ting på plass etter seg så finner de ut at den begynner å bli vanskelig å finne - jeg minner dem gjerne på sko og jakker når de går inn døra, men jeg kvir meg ikke for å gjøre det for dem om de har glemt det (ellers blir jeg selv helt utslitt).

 

Og så prøver vi samlet å rydde leker før barneteve, ellers blir det ikke barneteve.... Tror vi er i en fase der vi ikke må sette kravene altfor høyt hverken til barna eller oss selv - ja vi må hjelpe barna til gode vaner, men det kan man gjøre uten å bli helt utslitt om man mere oppmuntrer enn krever når de er veldig unge ( nå er jo din eldste litt eldre så de kan vel få noe mere krav). Men ingen barn er like. Jeg må bare oppmuntre deg til å senke litt på kravene så de blir overkommelige for deg selv i hvertfall. Og så kan jo mannen være flinkere til å ta litt husarbeid når han er hjemme - det må min i perioder der jeg er sliten i hvertfall....

[Lirum]

...observasjonen om forskjellen på jenter og gutter er helt på linje med mine erfaringer!

 

Jeg har en stor gutt og en mindre jente . gutten er 6 jenta snart 4 -

 

min prins har virkelig bedaglige vaner, han slenger ting fra seg der han står og går, han roper oss til seg for at vi skal sette glasset han holder i hånden på bordet... selv om bordet står rett ved. Det tok lang tid å få han til å kle seg selv, han slang omkring og var ikke interessert...det vil si han var interessert i alt mulig annet! HAn vet ikke hvor tingene sine er...eller har ikke noe tanker for hvordan han skal rydde... men han er teknisk og systematiserer briotog og byggesett fra lego og lager utrolig byggverk av mammas skjørt-kles-hengere...så det mangler ikke på evner!

 

 

Jenta, som er to år yngre, kledde seg selv før broren gjorde det. hun forlagte å kle seg selv fra hun var 11/2 år gammel - så da var utfordringen mer å aktseptere litt bakfram og sånt da. Hun henter meg til seg, særlig om vi har hatt besøk av andre barn, og forlanger at vi skal rydde rommet 'for det er jo så rotete her' - jenta blir frustrert når det er mye rot, hun liker at ting har sin plass og bruker det når hun skal finne leker...

 

Det er en påfallende forskjell her hjemme ja!

 

Man må prioritere - og jeg mener gutter må få ansvar, ellers tregner de både en mor og en ekskone for å få den oppdragelsen de trenger! OG det er jo litt unødvendig. Men hallo så mye arbeid det kjennes å følge opp guttungen til å sette fra seg yttertøyet skikkelig!

 

Belønnningen er jo at når vi er på besøk borte, så setter han skoene pent fra seg og henger jakka si opp - bingo!