Nydelig skrevet om nattevåk:-)

[Attpåklatten :-)™]

Fant denne på en annen forumside og "stjal" den over hit:-) Er visst Gro Nylanders ord:

"Kan du også klare - midt i trettheten - å øve deg på å nyte natten med barnet ditt? Nyte følelsen av at dere to utgjør en liten øy midt i menneskeheten? Den varme urolige lille kroppen som er så intenst levende. Nattestillhet når barnet omsider roer seg. (...) Aldri noensinne vil du være så ettertraktet, så totalt elsket, så absolutt nødvendig for noen. Det kommer netter senere i livet, da du vil savne nærheten sårt. Når store barn vrir seg utålmodig bort fra din kjærtegnende hånd og ikke lenger vil ha godnattkos. Når tenåringen er ute om natten og du er fra deg av engstelse. Når redet er tomt for barn og du plutselig kjenner at egentlig gikk de altfor fort, gullårene. Så jobb litt med deg selv nå. Kjenn av nattestundene med barnet også er gode - hvis du klarer..."

 

 

Sukk...så nydelig:-)

Jeg må innrømme at selv om jeg har verdens herligste sovedukke som sover hele natten, så har jeg faktisk et par-tre ganger i løpet av de siste ukene, tatt henne opp til meg i sengen, hatt henne i armene mine og snust inn duften av henne og fått et søvnig smil, som en trøst, når tankene har blitt for vonde fordi jeg har en syk søster.....er så utrolig takknemlig for lille Hannah`n min:-)

God natt:-) nå skal jeg inn og snuse baby;-)

[Reveenka]

Ååå, det var nydelig beskrevet - og akkurat den stemningen kjenner jeg igjen fra tid til annen; da det bare er oss to som eksisterer.

 

Mannen min pleier av og til å nynne på en sang når alt står på hodet rundt oss og det er fullstendig kaos - og den passer godt til denne situasjonen også:

 

Husk at denne dag må du ta vare på

den forsvinner mellom fingra dine nå

en gang vil du savne slitet

da er det for sent å vite(eller noe sånt)

 

og resten av teksten husker jeg ikke, men den er kjempefin og handler nettopp om det daglige slit og strev,men også de gode stundene man har i en barnefamilie.

Kanskje noen av dere andre kan hele sangen?

[strikkballen]

Snufs, for en nydelig påminnelse!!! Som jeg trengte akkurat nå. Lille gullgutt har vært litt krevende i det siste, pga tenner som ennå ikke er kommet, men som plager ham ganske mye. Og forkjølelse. Så nå liker han ikke å bli lagt ned, ikke å sitte i stol, og ikke at jeg går inn i et annet rom. Han liker egentlig bare å bæres... Og det blir jo en smule slitsomt halve dagen, så jeg har flere ganger grepet meg i å tenke at "babyperioden er oppskrytt" og sånt. Og så har jeg jo ikke en del av dere andre modenmammaers erfaring med hvor fort små barn blir store. Derfor er det lett å innbille seg at man har dem små og nydelige hele resten av livet.. Snufs. Så heldig jeg egentlig er. Lille prins ligger nydelig og nystelt på stuegulvet og er blid og bedre av forkjølelsen , jeg lager pepperbiff til middag (sene middager her i huset...), og flotte sambo hører på Dylans siste.

 

Klem til alle dere flotte mødre, som så ofte får meg til å tenke nye tanker. Og verdsette alt jeg har.

[Gummelillan]

Kjøpte "Mamma for første gang" da jeg gikk gravid med min eldste, Elise, og leste da nettopp disse vakre ordene fra Nylander. Og har virkelig brukt dette tipset flittig med alle tre etter dette. Spesielt med nummer to var det mye nattevåk og det kjentes ut som alt var et ork. Fikk det hele til å gi mening.

 

Nå med nr 3 blir dette sterkere enn noen gang. Dette er mest sannsynlig den siste gangen jeg har en liten prinsesse å våke over og jeg føler meg beæret over at jeg har fått muligheten til nok en gang å oppleve dette!