Hva synes dere?

[Attpåklatten :-)™]

Leste følgende artikkel i Hjemmet (som skal gi meg flat mage på 10 dager;-) :

 

"Min datter har sine to barn i en trivelig barnehage. En av førskolelærerne i barnehagen er min datters venninne, og hun har fortalt følgende:

En mor kom rasende og forlangte å få snakke med bestyreren. Moren skulle ha seg frabedt at datteren hennes på fire år lærte å takke i barnehagen. Barna lærer nemlig å takke for maten og at de skal takke når de får noe. Moren mente at når hun betalte for en dyr barnehageplass, skulle ikke ungene takke ydmykt for alt de får. Datteren hennes skulle lære seg å bli en "stolt kvinne" som kjente rettighetene sine, ikke "et kuet, smiskete vesen" som takket og bukket ydmykt for alle "smuler".

Heldigvis hadde lederen svart at da fikk damen heller ta datteren ut av barnehagen, for her skulle barna lære både øflighet, hensyn og takknemlighet.

Er det rart det blir mange kravstore mennesker når de er vokst opp med foreldre som har et slikt syn?" Sjokkert

 

 

 

 

Må jo si at jeg ville vært de evig takknemlige de som hadde villet lære mine barn slike ting, som å takke og være takknemlige...men men...Har selvfølgelig lært mine barn det selv, men gode vaner kan ikke gjentas for ofte er nå min mening!

 

 

 

 

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Tar en bølge for deg jeg Attpåklatt! 100 % enig med deg!

[ettbarnsmammaen]

Den der tok kaka! Fy flate! Ikke rart at det går mange mennesker som ikke har lært å takke rundt omkring når det finnes sånne mødre.

[MAJA-67]

Et typisk eksempel på at det ikke er ungene det er noe galt med...

[Gummelillan]

Himmel og hav. Det viser vel bare at når barn er uhøflige så er det ikke ungens feil som oftest men foreldrene det er noe alvorlig galt med.

 

I vår barnehage tar de heldigvis oppdragerrollen alvorlig, noe jeg er kjempeglad for. Her en dag i våres fikk jeg høre en herlig historie om vår nå 2-åring, Hannah. Etter lunch takker barna alltid for maten og bærer på plass askjetten sin. Hannah hadde imidlertid en dårlig dag og ville på ingen måte takke for maten. Styreren derimot hadde en god dag og ville ha seg frabedt opprørske tendenser og nektet henne derfor å gå fra bordet før hun takket for maten. Det endte med at disse to satt og skulte på hverandre i en time!!! OG at det var styreren som "vant" ;-) Etter dette sier hun nå alltid "takk, takk" før hun tenker på å forlate bordet!

 

Gjett om jeg er glad for at jeg har barna mine i en barnehage hvor de voksne har tid og energi til å ta jobben seriøst!