Det tok sin tid....

[Gjest]

Jenten vår er blitt 7 uker og hatt sine skrike"anfall", men de siste 3 dagene er hun mye bedre.

Men først idag gikk det opp for meg....aldri mer får vi denne perioden i livet hennes igjen. Jeg ser hun vokser ut av str.50 og snufser for hvert plagg jeg pakker vekk.

Ikke før i dag har jeg tenkt ..."hva så om jeg må opp 2..3...4..ganger i natt?" Jeg er i permisjon og kan sove senere...

Før i dag har jeg irritert meg og vært sur når jeg bare får 4-5 timer søvn, men hva kan skje? Jeg kan sove når samboer kommer hjem...

 

Kanskje det endelig er morsfølelsen som har funnet meg...eller hva mener dere?

Kanskje bare fordi hun er snillere hun har vært de første 6 ukene av sitt liv. Håper jeg fortsatt har denne holdningen hvis hun blir vanskelig igjen iallefall...

[Gjest]

Skjønner godt hva du mener! Dette har jeg også tenkt mye på den siste tiden. Bram er nå tre måneder, og jeg gruer meg til barnehagen allerede!

[Ranveig R]

Det høyrest ut som om kvardagen din held på å falle på plass. Og ofte er det ikkje meir som skal til før morsfølelsen kjem for fullt. Sjølv om det er vemodig å tenke på at ho blir "stor" så fort, så er det greitt å tenke at SÅ bra har eg det med babyen no, og i følge statistikken blir alt berre bedre og bedre framover )

 

Nyt det at ho ikkje skrik så mykje lenger, sov når du har muligheten og benytt alle våkne augeblikk til å kose deg saman med jenta di!