Hvor mye har deres partner babyen?

[Anonym bruker]

Vi har en gutt på 6 uker. Han er selvsagt verdens skjønneste, men jeg er mye sliten og savner virkelig tid for meg selv. Min samboer stiller altfor lite opp, syns jeg selv. Han kan holde babyen max halv time per dag, som regel om kvelden når jeg legger de andre barna( mine fra før, derfor legger ikke han dem) eller skal stelle meg for kvelden. Ellers stikker han ofte ut om ettermiddagene/kvelden på besøk, fisketur osv. Han har bestandig noe han "må gjøre" og jeg føler at jeg blir sittende altfor mye med babyen.

Han sitter oppe til langt på natt i helgene, og sover lenge om morgenen når ikke skal på jobb. Han har aldri stått opp tidlig med babyen(jeg er som regel oppe i 7-tiden med babyen).

Nå begynner jeg å føle at han tar meg for gitt. Jeg trodde virkelig han skulle "delta" mer i omsorgen for babyen, og føler at for hver dag som går blir jeg mer irritabel og"sur".

 

Er jeg urimelig som tenker at han kunne ha hjulpet mer til?

 

Hvor mye deltar deres partner i den daglige omsorgen for babyen?

[ma♥med 2 små jenter♥]

Nei, du er ikke urimelig som tenker sånn. Det er viktig å dele på det. Bedre at dere begge er nogenlunde opplagte, enn at den ene skal være totalt utslitt! Du bør absolutt ta det opp med han. Bedre å gjøre noe med det nå i starten, enn å vente til det har blitt et "etablert" mønster!

 

Her er det jeg som tar meg mest av henne, men det er fordi jeg er i permisjon og fordi jeg ammer. Men han deltar mye etter jobb og i helger. I tillegg har jeg vært borte enkelte kvelder og også en hel dag. Det har de iallefall SUPER-godt av. Da ser de virkelig hjva som kreves, og de blir bedre kjent med babyen. De må rett og slett tenke litt selv. Det burde du også gjøre, om du får det til!

 

Lykke til =)

[Gjest]

Synes ikke du er urimelig i det hele tatt! Fisketurer og besøk?? Makan!

 

Er det hans første barn? Har du spurt han hvorfor han ikke deltar mer? Fødselsdepresjon, vet han ikke hvordan han skal hådtere babyer, er han redd for å skade den, eller bare egoistisk? Synes absolutt du skal ta det opp med han!

 

Her deltar faren med det meste. Den siste tiden har det vært dårlig med soving, og jeg blir irritert fordi sambo ikke våkner like raskt som meg. Så det blir som regel jeg som må ta bebis...

 

Til gjengjeld lager han middag, triller, skifter bleier, koser og leker osv. Er jeg sliten sier jeg bare at jeg vil ha "baby - fri". Da prøver jeg å la være å blande meg i det de gjør. Ammer bare når det trengs. Veldig godt med noen sånne kvelder innimellom. Tror også det er viktig at de får tid sammen alene, slik at de kan finne ut av ting og få et godt forhold.

 

Synes du skal snakke med mannen din jeg. Er ikke rett at du skal ha all jobbingen alene.

[mamo82 *2 jenter*]

Jeg syns slett ikke du er urimelig om du ber om at han hjelper mer til! Du bør ta det opp før det vokser og blir et stort problem for dere. Dere er tross alt to om babyen, og han kan jo ta seg like godt av henne som du kan hvis han bare vil. Dessuten har en jo behov for å ha et liv utenom familien også, det bør ikke ta slutt for deg selv om dere har fått barn. Du trenger kansje også å få litt babyfri av og til, det syns i hvertfall jeg er deilig!

 

Her har sambo vært engasjert i ungen fra første stund, og steller, bader og koser med henne på lik linje med meg når han er hjemme. Jeg hadde blitt skuffet og irritert dersom han hadde engasjert seg så lite som din kar virker til å gjøre. Sambo spurte her om dagen om det gikk greit at han kunne ta Maren med seg å dra på besøk til en kompis alene.. hehe.. det hadde jeg faktisk ikke trodd, men gøy at han ønsker det!

 

 

[Gjest]

Vet du, akkurat sånn var min samboer også. Han mente også at det var ferie å være hjemme med babyen. Helt til vi dro på ferie når bebis var 3 mnd. gammel. Sa klart i fra at jeg aktet å ha litt ferie jeg også og at han vær så god kunne ta seg itt av bebis. Første gangen han var alene med han var fordi jeg rett og slett gikk, sa at "nå går jeg meg en tur, så får dere kose dere". 2. gangen (på samme tur) reagerte jeg ikke på bebis i det hele tatt. Reagerte ikke når han gråt. Og da måtte sambo ta seg av han.

 

Til slutt fant sambo at det var veldig slitsomt å være alene med en baby og at de krever faktisk ganske mye av deg. Nå er han mye mer med.

Noe av problemet sambo også hadde var at han følte at han ikke ble kjent med bebisen når han var hjemme. Det var først når jeg overlot dem til seg selv at han ble kjent med bebisen og fikk lyst til å innvolere seg mer.

 

Nå i ettertid har jeg vært mer ute slik at de får litt tid for seg selv, selv om sambo (nesten) alltid ender opp med å ta med bebis til foreldra sine og sitter der til jeg kommer hjem.....hehe.

[mai mammaen til to]

jeg skjønner godt at du regaere..det hadde jeg og gjort... det er nok jeg som gjør mest med datteren vår, men det er fordi jeg er hjemme hele dagen...det første sambo gjør når han kommer hjem er å kose og dulle med henne...det gjør han stortsett hele kvelden...om ikke jeg tar henne i fra ham da... han bader henne, skifter bleie, trøster henne, leker med henne osv... i helgene har vi det sånn at vi står opp med henne en dag hver.....

 

sambo tror også at jeg har ferie nå...hehel...skal bli kjekt å se når han skal være hjemme i 5 uker..så får vi se hvor mye "ferie" det er..hehe..

[Happiness♡*en jente&en gutt*]

jeg skjønner du blir lei...

Mannen min har jobbet natt i 4uker nå. Sover hele dagen og står opp bare et par timer før han skal dra, da sover jo Hamza. Men jeg har begynt å la han være igjen hjemme på morgenen når jeg leverer stpresøster i bhg. Syns jeg skal slippe ta begge ut tidlig om morgenen.

 

Hadde mannen min jobbet dag så hadde jeg forlangt mer. han får ikke gå ut i helgen e og sånn, da er det familie tid og han må også hjelpe å gjøre rent i huset. De tar oss ofte lett for gitt, vi er for snille!

 

Du må snakke med han og forklare han at du er sliten og trenger mer hjelp med babyen før du blir helt utslitt!

 

 

[Bålle84+j06+nooni161010]

Nei jeg syntes ikke du er urimelig...man er da faktisk to om å være foreldre for barnet. Prøv å snakke med han å forklare hvordan du har det,at du trenger å hvile litt.(syntes nå egentlig ikke at vi skulle måtte pirke dette inn i hodet på pappan)

 

I begynnelsen var jeg veldig skuffet over pappan, for han stile ikke så mye opp for oss. Da jeg hadde født, og hadde vært våken 3 døgn i strekk...en time etter fødselen fortalte han at han måtte hjem for å sove, han var sliten...javel, hva med meg, det var jo trossalt meg som hadde født. Han ba meg om å skynde meg i dusjen så han kunne dra. Jeg gråt masse under sykhusoppholdet, fordi han ikke var der med meg. jeg satt dere hele dagene og nettene alene med babyen, utslitt, trett og trist fordi jeg ikke fikk til ammingen...men han var ute å festet! sånn var han de to første ukene, før jeg tok han fatt. Da babyen vår var 3 uker begynte han å ta henne med seg ut. Nå gjør han det veldig ofte, han står opp med henne om morgenen slik at jeg kan få sove, og han er våken HVER natt for å hjelpe til med bleieskift og mating. når vi begge sover bærer han tulla over til sin seng.....

Så så lenge han er hjemme er han kjempeflink med henne, men han er også veldig masse ute med venner, og noen ganger ser han henne og meg!! et par timer før vi skal legge oss. det blir jeg sinna av!

[Anonym bruker]

her er det jeg som gjør så å si alt.Å det kan være utrolig slitsomt til tider.Han jobber jo mye å sånn da,men alikavel..Har henne maks en halvtime hver dag.Han har en sønn fra før som vi har 50-50,så han føler at han må ta seg av han også når han ikke er her hele tiden.Men hva med tulla vår da?Hun kan jo også trenge pappaen sin!Spør jeg han om å stå opp med henne,bade henne,mate henne feks så gjør han det altså.Men tilbyr seg lite:( Å det kan være veldig frustrerendes de dagene tulla ikke har vært i form.MEN så har han sagt at når tulla blir større så er det lettere for han å ta henne med seg.Ammer jo enda å sånn..og det tror jeg på,for jeg ser hvor flink han er med sønnen sin..

[Anonym bruker]

Glemte å si at jeg forresten gjør alt av husstell å matlaging også!!

[vimsejenta, fikk jente 240206]

Du er ikke urimelig i det hele tatt. Jeg har klikka foran gubben jeg og sagt at jeg kveles av å være hjemme. At også jeg trenger luft under vingene mine og tid med andre voksne....Tatt litt tid før han forstod meg ordentlig, men det hjalp at han begge to alene.... hehe... Fikk da en melding om at han forstod hvordan jeg har det til vanlig:D Til hans forsvar så tar ikke jenta flaske... det er det vi sliter med...

 

Ellers så gjør han som jeg sier...uff... høres forferdelig ut, men sier jeg på en pen måte at han kan ta med jenta i butikken for jeg trenger søvn eller vil trene, så er det greit,

 

Du må gi klare meldinger på hva du vil og bare gi gutten til sin far!!!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Høres ut som det er temmelig vanlig det der med "fjerne" mannfolk..her hjemme er intet unntak, selv om han har blit mye flinkere nå... Jeg måtte til slutt sette meg ned med han en kveld og prate med han..spurte hvorfor ting var som det var.. Fikk til svar at han følte seg overflødig, litt hjelpesløs, etter som jeg klarte ting så bra, ble han usikker, og ville ikke gjøre ting i mitt nærvær da han var redd for å gjøre ting feil osv... Jeg måtte bestemme meg en dag for å dra ut, sånn at han MÅTTE klare seg selv.. Det gikk som en drøm og han ble kjempestolt..

[Gjest]

Vi har en jente på 7 uker og jeg har henne hele dagen og natten. Fra 16 til kvelden holder han henne noen timer og skifter kanskje en bleie.

Han er flink han....tror han er ekstra flink nå for han skal reise vekk i helgen og jeg gruer meg...

[Ranveig R]

Eg synest faktisk det er litt skremmande kor ofte dette temaet blir tatt opp, og kor mange fedre som ser ut til å ikkje ha interesse av å ta del i babyen sitt liv.

 

Det å gå heime med ein nyfødd baby er fulltidsjobb, og vel så det. Egentlig er det 100% jobb 24 timar i døgnet og med 8-timars dag blir det faktisk 300% jobb viss du er aleine med babyen... Be partnaren din tenke over det når han kjem heim frå jobb og seier at han er for sliten til å ta seg av babyen.

 

Eg meiner at pappaen SJØLVSAGT bør ta seg av babyen like mykje som mammaen, når han ikkje er på jobb - med unntak av eventuell amming. Både for pappaen, babyen og mammaen sin del.

 

Hos oss står vi opp tidleg med guten vår annankvar gong når mannen min ikkje skal tidleg på jobb. Når han kjem heim frå jobb tar han stort sett over lilletrollet, så eg får litt variasjon i kvardagen. I tillegg prøver eg å komme meg ut ca ein gong i veka, etter lillegut er i seng. Om ettermiddagen eller i helgene tar av og til mannen min med seg guten vår til svigers så eg kan få litt aleinetid heime, til å dusje eller lese eller sove eller kva som helst.

 

Ta opp temaet med partnaren din du. Viss han ikkje skjønar at du blir sliten av å vere aleine med babyen heile dagen, så la han vere aleine med babyen ein dag. Du kan f.eks. ta med deg dei andre ungane ut av huset, så han får prøve seg fram sjølv. Så kan du stikke heimom når babyen treng pupp og så gå igjen.

 

Det er og ein del menn som synest det er vanskeleg dette med babyar, så det er ikkje nødvendigvis latskap eller vond vilje som gjer at han ikkje er så opptatt av babyen. Fedre har lett for å komme i bakgrunnen (derfor kan det og vere lurt å la han få prøve seg fram sjølv) og i og med at mammaen er den som kjenner babyen best (så sant det er ho som er heime om dagen) blir det veldig enkelt for pappaen å overlate baby til mammaen når ho er til stades.

 

For ein del fedre blir babyen meir "interessant" når den blir litt eldre, og kan kommunisere meir.

[Anonym bruker]

Jeg må bare spørre av nysgjerrighet; fordi jeg kjenner igjen dette mønsteret til en viss grad fra mitt eget forhold og min samboer er afrikaner. Er mannen din norsk? Hvis ikke, hvor kommer han fra?

[Anonym bruker]

hei hovedinnlegger.

 

jeg har det på akkurat samme måte. jeg kunne godt skrivd innlegget ditt. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med samboer jeg. han jobber,men tar seg lite av babyen når han er hjemme. virker noen ganger som om det er ett ork å holde gutten vår.

syns d er synd at d er sånn....