Adopsjon

[Anonym bruker]

Har så lyst til å adoptere, men lurer på om det er litt *"over the edge" når man lever i en fler-sammensatt familie med dine-og våre barn..

Noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Til HI om du er dame: Bare gjør det. Det er jo du som beholder adoptivbarnet akkurat som de andre fellesbarna i tilfelle nytt brudd.

 

Til HI om du er mann: Tenk deg godt om ang. hvor mange samværsbarn du vil ha mulighet til å følge opp i tilfelle nytt brudd.

[Maud]

Til den forrige som svarer - jeg skjønner ikke hva du mener om at kjønn er relevant i denne sammenhengen! Barna må følges opp etterpå uansett om det er i form av daglig omsorg eller samvær.

 

Det er klart dere kan adoptere selv om dere lever i en sammensatt familie. Vet ikke helt hvor enkelt det er å bli godkjent som adoptivforeldre i en sånn situasjon, men hvis dere ønsker det kan dere jo søke. Vil allikevel oppfordre deg til å tenke deg om noen ekstra ganger. For det første må dere ville det begge to. Dere blir neppe godkjent dersom den ene av dere ikke er 100% motivert. Dessuten er det viktig å være oppmerksom på at det å bli adoptivforeldre og ta imot et fremmed barn er temmelig krevende. Barnet har allerede opplevd å miste tilknytningspersoner og er sårbart. Dessuten kan det hende at h*n har en genetisk sårbarhet i bagasjen - det er jo alltid en grunn til at barn blir adoptert vekk. Jeg har ikke personlig erfaring, men har to nære venninner som har adoptert. De har hentet ganske små barn (4-5 mnd) fra Korea og har hatt det steintøft den første tiden. En liten baby som skriker fordi alt er ukjent, man er på et fremmed sted med folk som følger med på alt man gjør og man skal roe dette fremmede barnet i 10-12 timer på et fly. Det går seg til, men det er krevende. Det er krevende senere også når barnet blir opptatt av at det er annerledes, når tilhørighet og likhet er viktig, når man oppdager at barnet faktisk er preget av den starten det fikk på livet.

 

Selv om jeg nå sier at det er vanskelig, ville jeg sagt det samme til alle som vurderer å adoptere. Det er mange ting man bør tenke igjennom. Hvis dere fortsatt ønsker adopsjon begge to, synes jeg dere skal søke.

[Gjest]

Hei!

Tror ikke det skal være noe problem å få godkjenning som adoptivfamilie selv om man lever i en familie med mine, dine og våre.. nå får jo også enslige adoptere dersom de har et godt nettverk rundt seg. Men det er for tida sinnsykt lang ventetid for adopsjon.. Har et vennepar som ikke kan få barn, og de har brukt 2 år nå bare på å bli godkjent som fosterforeldre. Det var ingen anmerkninger til dem som familie i rapporten som ble skrevet, det er bare at alt det formelle tar så lang tid.. Ventetid på 6mnd bare på å få en underskrift og et stempel på den ferdige rapporten, ventetid for hjemmebesøk.... Så dersom du vurderer å adoptere må du belage deg på en ventetid på 3-5 år...

[Anonym bruker]

Nei, du skjønner vel ikke at kjønn er relevant.

 

Men tenk nå: HI ønsker seg virkelig et barn til. Og gjennom adopsjon legger staten/systemet opp til to muligheter:

 

1) Hun kan adoptere (sammen med sin mann), og vil da vite at uansett hva som skjer, så vil hun ha dette barnet, SITT barn, hos seg til han/hun blir voksen.

 

eller

 

2) Han kan adoptere (sammen med sin kone), og vil da vite at skulle forholdet ryke, så vil barnet bli tatt fra ham for å bo hos sin andre adoptivforelder.

 

Om du, Maud, synes disse to alternativene er så like at det ikke er verd å bry seg om hvilket som gjelder, så OK.Hun kan også hevde at barnet blir ikke tatt fra ham i alt 2). Det skal "bare" ha et annet bosted enn ham. Kvinner må få tenke slik, i og med at det ikke kan ramme dem selv og deres forhold til egne barn.

 

Men hvilket av alternativene 1) eller 2) som gjelder, kommer i høy grad an på kjønnet til den som adopterer.

[Anonym bruker]

Ventetiden har jo gått ned, skal ikke være særlig mer enn 2 år nå. Men mange land har krever at man er gift, er innen en viss alder osv, så det er vel ikke utenkelig at en moderne vestlig familiekonstellasjon ikke anses som velegnet....Personlig synes jeg ikke at nyfamilien er velegnet, fordi den er mer ustabil og uoversiktlih enn gammeldagse familier.._)