ville du som "stemor"...

[Anonym bruker]

jeg lurer på om det er noen stemorer her inne som nekter sin gubbe å reise til barnet sitt for å ha samvær der barnet bor???

Jeg er i denne situasjonen. jeg har ei lita datter med xn som har flytta 7 timers biltur unna.Der bor han med sin nye familie og jeg bor her med min.fikk vite idag at damen hans ikke vil at han skal reise hit pga av meg.men jeg har kjæreste og er ikke interessert i xn whatsoever...

jeg synes dette er kjempefeil og går kun utover jenta vår...blir sinna på de for at de tenker på seg selv før de tenker på henne.Vet ikke om det er noe jeg kan gjøre med det heller??trenger litt råd på hvordan jeg kan kommei kontakt med damen hans.Vil jo gjerne samarbeide best mulig og kunne godt tenkt meg å snakket med henne om dette.men det blir jo litt vanskelig hvis hun trur jeg er ute etter xn min da...

[1stor1liten =)]

Du kan spør din ex om å få mob nr. til damen hans om hun har det. sende en mld. og spør om dere kan snakke litt? det hadde jeg gjort.

[Anonym bruker]

kan være lurt å snakke med damen hans, ja, men du kan jo også ta tiden til hjelp, evt invitere henne på besøk en gang til høsten, så kan du og henne bli litt kjent på en kafe eller noe, mens dattera di er ute med far...

 

Av erfaring vet jeg at slikt går seg til med tiden, lurt ikke å pushe for mye!

[ana baroma]

Jeg ville nok ikke nekta han å reise, men nå er jeg kanskje ekstremt ikkesjalu av meg:)

Faren må da ha ryggrad nok til å si at han må få treffe ungen sin! Men kanskje han kan bo et annet sted når han har samvær med henne?

 

Det å snakke med nydama kan også være en idé, for meningen er vel at datteren deres skal komme til dem også etterhvert...

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

7 timers biltur er jo temmelig langt unna. Det er jo nesten som fra Oslo til Bergen.

Nå vet jeg ikke hvor ofte det er han reiser, og hvor lenge det er han er borte.

Som forelder seg jeg jo at det kan være fordeler med at han reiser og ikke barnet, men også det blir litt moderert når han har sin nye familie. Det kan jo da bli godt for henne å bli del av den.

Som stemor og som mor til barna i hans nye familie, er det jo klart best at han blir hjemme, og at datteren kommer på besøk, eventuellt at det blir litt skjeldnere, men at hun og de andre barna kan bli med på besøket.

Ikke så mye fordi jeg hadde vært sjalu, men det går jo skrekkelig mye tid med når en må kjøre 14 timer for samvær. Jeg hadde følt det som helt uaktuellt at min mann skulle være borte fra familien vår annenhver helg, eller en helg i måneden for den saks skyld. Hadde ikke godtatt det, om det var fotball trening, eller motorsykkel kjøring heller.

 

skulle jeg godtatt at han var så mye borte måtte det være i en jobb, som dro hjem mye penger som vi alle kunne nyte godt av, der det også ble kompensert for ugunstige arbeidstider, og reising, med ekstra fritid.

Det kommer jo an på hvor ofte og hvor lenge, men en skulle jo tro at en voksen oppegående mann forstår at det passer veldig dårlig å reise slik, når en starter familie, at han da han starter ny famile forstår ansvaret han pådrar seg, og at så lenge han flyttet så langt fra barnet sitt, og tar påseg nye ansvar må han nødvendigvis se henne mindre enn hva han gjorde før.

[Maud]

Det er kanskje ikke fordi hun er sjalu, men fordi hun ikke vil være uten ham så ofte og så lenge av gangen? Jeg tror faktisk det er sånn at du må dele på utgiftene og byrdene med at hun skal ha samvær med pappa'n sin. Kanskje dere kan kjøre begge to og møtes på halvveien eller kjøre annen hver gang? For dem to er det neppe gunstig at han skal reise bort hver gang han skal ha samvær med datteren.

 

Hvis du skal ta kontakt med henne, bør du i hvert fall ikke forusette at sjalusi er grunnen til at hun er "vanskelig". Hvis du viser at du er innstilt på samarbeid og ikke bare stiller krav, blir hun nok også mer samarbeidsvillig.

[Anonym bruker]

Innebærer dette at han skal være hjemme hos dere, eller at han tar med seg jentungen og finner på ting utenfor ditt hjem? Jeg hadde aldri i verden godtatt at han skal inn i deres hjem og være der. Hvorfor heller ikke ta med seg jentungen hjem til seg selv, for eksemepel en langhelg, eller ferie?

 

Jeg har vært sammen med min mann i åtte år snart, og dette var ikke noe altenativ hverken for åtte år siden eller i dag. Nå skal det jo sies at biomor har motarbeidet oss i alle år, og til og med nektet han å ha sønnen (for gud vet hvilken grunn). Hun foreslo at vi skulle møtes en gang for å avklare problematikk rundt henting og bringing, de hadde opprinnelig en avtale om at de skulle hente og bringe hver sin gang, men det har aldri skjedd. Hun sier bare at hun ikke kan, og skal mannen min se sønnen sin, må han sørge for dette selv.

 

Er ikke interessert i å møte henne, og ser helst at mannen min er ikke er der lenger enn nødvendig ved henting og bringing.

 

Men husk; dersom stemor er fersk, gi henne tid, ofte vil det gå seg til når hun ser at dere kan samarbeide fint, og hun vet at hun ikke mister gubben :-D

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Du skriver ikke noe om hvor gammel jenta deres er?

 

Men hva med å sammarbeide alle sammen?

 

Om det er en langhelg så kan han jo ha barnet hjemme hos seg. Møte deg på halvveien eller at dere henter/leverer annenhver gang.

 

Om det er bare for en dag eller to, så kan de jo komme begge to (far og stemor). De kan bo en annen plass og ha barnet. Evt bo på hotell og ha barnet på dagene (slik at barnet får sove hjemme).

 

Eller så kan jo du og barnet dra dit. La de få ha barnet mens du får slappet av, kost deg og shoppet? )

 

Stemor føler seg sikkert litt utenfor. Hun møter en mann men får ikke møte og bli kjent med barnet. Da hadde jeg også blitt lei meg.

 

Be de begge to på besøk og bli enig i hvordan dere skal gjøre det. Om det blir/ er seiøst mellom dem er det bra at hun også får involvere seg i barnet med en gang. Det kan komme deg tilgode også. Du vet at barnet har det godt hos dem og kanskje hun kommer å henter barnet også (om far av en eller annen grunn ikke har mulighet til det).

 

Bra for barnet er det også, at de blir kjent få fort som mulig.

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri godtatt at faren dro for å besøke barnet sitt hjem der barnet bor sammen med moren. Min mann og jeg har vært sammen i snart fire år, og når forholdet våres var helt ferskt var han der en gang, og da brydde jeg meg ikke nevneverdig. Men nå hadde det aldri kommet på tale... Kom opp i den pproblemstillingen før jul, da mannen min var 2 dager på det stedet der de bor ifm jobb. Og når han ringte og fortalte gravide meg at han skulle dra hjem til dem og besøke dem, ja da klikka jeg fullstendig... Så det kunne han bare glemme.. Sikkert mange som mener jeg var urimelig. Men jeg synes slett ikke at det passer seg, når man har en annen familie. Vi hadde en heftig diskusjon, men på det punktet er jeg ikke til å forhandle med.

[Anonym bruker]

Nei, jeg synes ikke du er urimelig, jeg er helt enig med deg. Har man en ny familie så trenger man ikke besøke sin ex, selv om det er barnet man skal besøke. Vil han ha kontakt med barnet så kan han ta det med seg hjem til sin nye familie.

 

 

 

 

 

 

 

 

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Da jeg ble sammen med mannen min, så var stebarnet mitt så lite at mannen min reiste for å treffe barnet sitt på barnets hjemplass (han hadde flyttet der i fra og like lang reisetid som i ditt tilfelle). Etterhvert som vi ble mer seriøse, så ble jeg med.

Biomor og biofar løste det ved at han var hjemme hos henne og hun benyttet anledningen til å dra ut mens han så til barnet.

 

Kanskje du kan invitere dem begge til å komme? Da vil hun sikkert føle seg trygg nok til å sende ham alene dersom hun ikke blir med selv.

[Anonym bruker]

Må si jeg er litt forferdet nå altså.hadde aldri trudd det fantes så mange eiersyke mennesker der ute.Jenta vår er 17 mnd nå, sist pappaen hadde henne kjente hun ikke igjen han en gang.Det var helt grusomt synes jeg.for ei så lita jente synes jeg at det blir alt for langt å reise, i tilegg vil jeg gjerne at pappaen skal delta mere i hennes hverdag og lære å kjenne henne ordentlig, ikke bare som en leke onkel som dukker opp når det passer han.i tilegg synes jeg det blir feil at datterns forhold til pappaen sin skal bli diktert av damen han har vært sammen med i 3 mnd.Samtidig så har hun jo sitt hun skulle sagt når den tid kommer at jenta vår skal være hjemme hos de.Men jeg synes virkelig ikke hun kan si at det ikke er ok at pappaen kommer hit å har samvær med jenta si uten meg tilstede i det hele tatt.Ser ikke helt problemet da jeg vet inderlig godt at jeg ikke vil ha noe med pappaen å gjøre på den måten hun tror.Jeg kan skjønne den med at det blir dumt at han må være mye borte fra sin nye familie, men han må da ta ansvar for datteren sin han også og ikke bare hoppe videre fordi det ikke passer inn i hans nye liv.Samværet hjemme hos oss er ett forslag basert på hva som er best for jenta og ikke meg eller pappaen.Det er på ingen måte mitt personlige ønske å ha han i mitt hjem. men noen kameler må man svelge for at jenta skal få det best mulig.Vil legge til at denne mannen trur man kan gjennomføre 50-50 med så stor avstand og mener det ikke er noe problem å ha to barnehager eller to skoler når den tid kommer..(halloo????)

[Gjest]

Kjære hovedinnlegger,

 

Jeg er mor og stemor og skjønner situasjonen deres veldig godt. Synes nok at din x ikke helt har tenkt over følgene av valgene sine. Flytte så langt unna et så lite barn og så forvente 50/50 samvær..... Uansett, som mor skjønner jeg at du ikke vil sende dette vesle barnet på en så lang reise for samvær med far. Det nye forholdet til far er enda veldig ferskt og den nye dama er naturlig nok veldig usikker på deg. Jeg som stemor (var barnløs den gangen) godtok at min mann reiste med barna sine og lagde middag til x tom ett år etter at vi var blitt sammen. Klart det var sårende men jeg tenkte som så at hvis forholdet vårt ikke tåler dette så får det bare være. X-en hans kommer for all fremtid til å være i mitt liv sammen med barna hans var min tanke. Etter en stund fant mannen min selv ut at det ikke var nødvendig med slike "familiestunder", men han fikk komme på det selv uten min hjelp

 

Jeg synes du virker som en veldig åpen og reflektert person. Tror du skal ta en prat med den nye dama for å vise at du tenker på barnet deres og ikke vil stjele typen hennes. Min manns x har aldri villet snakke med meg og det har nok vært den største kilden til min usikkerhet overfor henne. Men nå gir jeg bare blaffen - hun har ingenting med meg å gjøre og jeg legger meg ikke oppi det som skjer mellom henne, min mann og barna deres så lenge det ikke påvirker mitt liv og våres fellesbarn.

 

Ønsker deg lykke til. Så flott at det finnes mødre som setter barna først.

[ana baroma]

jeg synes det er urimelig:(

Det handler da ikke om å skulle kline med exen, men å besøke sitt barn!!! Det er litt dumt å nekte en det. Men det er klart, hormonene kan jo koke når man er gravid, da;)

[Anonym bruker]

Det er totalt urimelig at din mann ikke skal kunne besøke barna i deres hjem. Hva hvis de er syke, skal han ikke da få besøke dem om de er for syke til å reise til dere? Hva om de havner på sykehus. Skal du da nekte mor og far å være der samtidig?

 

Det at din mann besøker sine barn er ikke ensbetydende med at han roter rundt med sin eks.

[Anonym bruker]

det er jo ikke snakk om at de er syke. men far trenger ikke komme for hver eneste lile forkjølelse. det er ikke forenelig med å ikke bo sammen lenger. det er ikke forenelig med å starte på nytt.

 

min kjæreste treffer eksen sin ved henting og avlevering, foreldremøter, skole avslutninger, når barna har vært på sykehus og andre slike ting. helt greit for meg. har vært med selv på ulike slike ting.

det er ikke helt set samme som å være inne i huset å leke med barna. kanskje til og med spise middag, eller som noen sa her, lage middag til eks dama kom hjem.

det tok visst luringen et helt år å finne ut at det var unødvendig!

 

det blir bare helt feil, og en er ikke sykelig sjalu fordi om en sier at dette vil jeg ikke være med på. en trenger ikke være sjalu i det hele tatt.

 

i perioder reiste jeg mye, da pleide hun å invitere han på middag, siden han allikevel kom til tomt hus, så kunne han leke litt med barna, og hun kunne få litt tid til seg selv, gjerne handle litt og sånn.

det gikk han ikke med på heldigvis.

hun kunne invitert oss begge, men tre var tydeligvis en for mye i hennesøyne, så da fikk hus sitte der alene.

[Anonym bruker]

Signerer på den jeg...

Når biomor demonstrerer så tydelig at det kun er pappa'n som er velkommen, da er det ikke rart stemor nekter far å dra hjem til sin eks' hus.

Det er jo også grenser for hva stemor skal finne seg i av biomor...