Må innrømme nå at jeg er misunnerlig....

[Gjest]

I familien min så er det 6 barnebarn.

Jeg er den nærmeste.. Men mamma er flink til og ta seg av alle barnebarna, før to av den ble boende der av ulikeårsaker. De har bodd der i nå i ca 6 mnd.

Skjønner nå at de ikke har tid til og passe ungene våre og sånn. Men hun gjør ikke no forskjell når det gjelder og gi gaver o.l.

 

Men på svigers sin side så er det helt anderledes!! Der er det vi og svigerinna mi som har unger. Vi har to hver.

Svigerinna mi er datra i huset, mens jeg er gift med sønnen. Men likevel så er det dems barnebarn alle sammen!

Jeg er gravid, det er ikke hun. Jeg er dødsdårlig og sliten konstant!! Og jeg får stadig melding fra svigermor at: "Vi føler med deg og syns synd på deg" Ja særlig tenker jeg da.

 

For: Hun har vært her èn gang og hentet den ene av ungene. De har ikke passet noen gang. Hun glemmer bursdagene, eller ikke bursdagene men gavene. Hun har ikke rukket det om hun kommer i selskap... Jeg syns det er viktig at de får gave av besteforeldene... Hun kjøper aldri no utenom jul og bursdag.

 

Med de andre to barnebarna så er det sånn: (Og dette er fakta, ikke no jeg bare tror)

Hun henter dem ofte, har alltid med gave i selskapene, kjøper ting og klær utenom, ungene dems kjøper stadig klær til dem. Og den ene søstra så og si bor der. Eldste ungen klarer bare og si tanta si sitt navn...

 

Og det værste med dette er at svigerinna mi mener at jeg ikke har no og klage på når mannen min er borte. For hun er like mye alene hun også!!

No hun er, MEN hun har familie som stiller opp!! Det har ikke jeg, no svigers vet. De vet at mamma har 2 barn boende hos seg. Er mannen hennes borte en helg så bor en av søstrene hennes der..

 

Jaja, dette ble et langt klage innlegg. Men måtte få det ut, for nå var en av tantene til ungene her med den eldste. Da hadde svigermor hatt henne siden 11. Og tanten han også kjøpt nye tøffe sko til henne...

Skal ta det opp med mannen min. Jeg må si det er urettferdig behandling av barnebarna. Jeg er ikke vant med sånt hjemmefra, der skal det være rettferdig...

[Anonym bruker]

Hei. Må si jeg føler med deg i denne situasjonen, spesielt angående forskjellsbehandlingen av barna, med tanke på besøk, og gaver osv. HAr selv en farmor som ALLTID har favorisert barna til døtrene sine og ikke brydd seg videre med barna til sønnene( ikke om sønnene sine heller for den saks skyld)

Da vi var små var det sårt å se kusinene våre få flotte presanger til jul og på bursdager, mens vi fikk hvert vårt par raggsokker eller ingenting i det hele tatt. Hun reiste ofte på besøk til dem, mens til oss sa hun at hun ikke kunne komme så ofte, fordi vi bodde så langt unna( vi bor i samme bydel som kusinene våre, fem min fra hverandre) Når barna blir såpass store at de forstår at de blir behandlet annerledes kommer det nok til å påvirke dem, og de forstår ikke hvorfor, eller hva de har gjort galt. Nå er jeg voksen og har ingen kontakt med farmoren min, kontakten ble brutt da vi fant ut at nå var det på tide at hun tok initiativ til kontakt, og siden har vi ikke snakket sammen. Føler ikke det som noe særlig tap, da hun aldri har vært noe god farmor. Hennes tap vil jeg heller si.

Men det er forferdelig trist at det skal være sånn, og om jeg merker at våre barn blir forskjellsbehandlet på den måten, kommer jeg til å gi grei beskjed om at jeg ikke finner meg i det. Barna blir utrolig såret, og det fortjener de ikke.

Jeg syns du skal ta det opp med svigermoren din, og prøve å få henen til å forstå hvordan det kan oppfattes av barna. At de feks føler at hun ikke er like glad i dem. Lykke til!

[Anonym bruker]

skjønner problemet. i mannen mins familie er de andre barnebarna favorittene, mens gutten vår blir glemt. vi bor langt unna, de bor nært,men likevel. han fikk ikke gave da han ble født, ikke til jul eller bursdag... de var på besøk, men hadde ikke med gave. men kjøpte gaver til de hjemme... mine foreldre er veldig snille og har alltid med gaver, men han har jo to sett besteforeldre!!! jeg prøvr å ikke bry meg, men det må jo såre mannen min at foreldrene hans ikke gidder å bry seg om hans baby...

[Ranveig R]

Huff, dette høyrest ikkje greit ut. Ein ting er at du merkar forskjellsbehandlinga, men når ungane blir så store at dei sjølv legg merke til det, vil det nok bli veldig sårt ja.

 

Har du tatt det opp med mannen din? Kva meiner han om saka? Eller legg han ikkje merke til det på same måte som deg?

[Serenity Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

her er det omvendt. siden nicolai ble født har vi fått klær og utstyr for flere tusen kroner av svigers. svigermor kom innom nesten hver dag de tre første ukene etter fødselen for å vaske huset og rydde for meg så jeg skulle få hvile meg (hadde et lite barn som var mer krevende enn vanlig). siden jeg ikke fikk ta nicolai ut før han ble 5 uker, inviterte de oss bort til seg noen ganger så jeg skulle få komme ut av leiligheten litt (det var i det minste en ny stue

 

fetteren til nicolai bor 3 timers kjøring herfra, og svigerfar får nesten aldri se barnebarnet sitt!!! i de 3 årene jeg har vært sammen med samboer, har jeg bare sett gutten 4 ganger. dermed blir det til at han ikke får like mye som nicolai får, fordi de ikke får lov til å se han... selvfølgelig får han gave når han er her og til bursdag og jul, men nesten aldri ellers.

 

nå skal det også sies at vi har langt dårligere råd enn det broren til samboer har, så vi har jo behov for all den hjelpen vi får, men det er likevel trist at det skal bli forskjellsbehandling av den grunn. de er jo like viktige begge to