Hva ligger i uttrykket barna først?

[Kreoline]

Jeg leser på disse sidene å kommer stadig i kontakt med dette uttrykket. Selvfølgelig vet jeg hva det betyr, men det skulle vært interessant å se hva andre mener.

Jeg mener at når barna har fått dekket sitt behov for mat, klær, litt leker og det viktigste, kontakt og omsorg fra far, bør den nye familien prioriteres. Det er ingen vits å gå inn i et forhold dersom det ikke skal ivaretas eller prioriteres. Jeg synest at det skal være lov å bygge opp et hjem(hus) uten dårlig samvittighet. Dette kommer også samværsbarna til gode, at de kommer til et ok sted. Det kan hende at samværsbarna ikke kan få dyre leker av far eller at vi finner på å gjøre dyre ting i sammen, fordi vi ønsker å bygge et god hjem for oss og barna. Men behøver man og overøse stebarna med gaver og aktiviteter, når de er hos far. Er ikke det viktigste her at barna har god kontakt med far.

 

Mange opplever å få spørsmål om ekstra penger til fritidsaktiviteter, klær og utstyr, i mange tilfeller har bidragsmottaker kjøpt ting hun egentlig ikke har råd til, da er det mange som sier at barna først, selvfølgelig må far betale for det. Jeg vet at arna får lide, hvis far sier nei, men har ikke mor ansvar for å disponere bidraget hun får til beste for barnet?

 

Dette er litt tanker rundt et forhold med en mann med barn fra før.

[ana baroma]

Her praktiserer vi familien først:) Og det betyr at vi alle tar ansvar for barnet, men fungerer ikke familien, så vil heller ikke forholdet til barnet fungere.

 

Det handler ikke om materielle goder, og det ER regulert hva som skal dekkes av bidragsyter utenom bidrag. Det går an å si nei, dette har jeg ikke råd til....

 

Klart et godt hjem og hele nyfamilien må prioriteres, barnet først-begrepet måles ikke i antall kroner, men i prioritering. Prioriter familien, og dens valg, ikke xens - da setter man barnet først, for barnet er en del av familien!

[Kreoline]

Takk for et fornuftig svar. Det er lett å bli angrepet på disse sidene og stemplet som egoist. For man må ha en god og trygg plattform å bygge samlivet på, for å ha "plass" til alle. Det er nok ikke alltid så lett å få til det i de familier der ikke bare barna er først, men de er alt som betyr noe. Det å gå å føle på at det ikke spiller noen rolle om du er der eller ikke. Gir far stemor en slik følelse, kan hun ikke bli en raus og god stemor, men det er ikke barnas feil. Gir far sin nye kone en følelse av at hun er viktig for han og samlivet deres er viktig for han og blir prioritert, så tror jeg det er lettere å innkludere alle barna på en god måte.

[Anonym bruker]

Negativ avgrensning:

Å sette barna først gjør en IKKE ved å :

-Skille seg! (Unntak for ekstreme tilfeller)

-La dem gå i skytteltrafikk mellom 2 hjem!

-Snakke drit om den andre forelderen!

-Ha dårlig samvittighet.

-La barna være oppe til sent på natt.

-Ikke gi barna skjenn.

-Sløse penger på barna.

-Holde tilbake barn fra samvær.

-Sette barna opp mot den andre forelderen.

 

Positiv avgrensning:

Å sette barna først gjør en ved å:

-Elske barna!

-Respondere på barnas virkelige behov.

[Gjest]

Jeg er så enig med dere!

 

Her hos oss handler det heller ikke om materielle goder, selv om vi alle har så vi greier oss. Det handler om fornuft og omsorg for hverandre.

 

Vi har naturlig samvær med ungene, selv om tiden sammen jo er begrenset. Noen ganger må "våre ting" gå først, som å bruke lørdagen til å ærender etc. Andre ganger foregår det meste på ungenes premisser. Vi følger opp fritidsaktiviteter som de er med på, og er ellers mye på tur, da det er noe vi liker alle sammen.

 

Beste for barna handler ikke om de store tingene, men de små tingene som gjør at vi trives sammen. Det kan være varm kakao foran peisen etter en dag i snøen. Det kan være en varm sommerdag på stranden. Det handler om at de voksne trives sammen med dem, og hverandre, og har et bevisst forhold til hva det vil si å være en familie.

 

Når man tar vare på seg selv, kan man også ta vare på andre.

 

 

 

 

[Maud]

Hva som er "barnet først" og "til barnets beste" kommer helt an på hvem du spør og i hvilken situasjon du spør. Du vil få mange svar og mange av dem vil være "fornuftige". Jeg mener at barnets beste ikke er avhengig av materielle goder. Det holder allikevel ikke å dekke primærbehovene; mat, klær og tak over hodet. Barnets beste er vel at de voksne rundt det viser at det er viktig både gjennom kjærlighet, oppmerksomhet, oppfølging, interesse OG materielle goder.

 

Jeg reagerer på at du setter barnets beste opp mot å prioritere den nye familien. Jeg tror det er der det kan gå galt. Når pappa (eller mamma for den saks skyld) opplever at noen vil sette grenser for hvorvidt barnet skal prioriteres, er det lett å komme inn i en vanskelig sirkel. Da sier han at ingenting er viktigere for meg enn barnet mitt og den nye familien (dama) føler seg nedprioritert og begynner å kreve noe. Pappa føler seg enda mer presset og blir opptatt av å skjerme barnet.

 

Jeg vet med meg selv at dersom min samboer hadde krevet at jeg prioriterte ham og fellesbarnet fremfor særkullsbarnet mitt, ville forholdet raskt nærmet seg slutten. Jeg skjønner og godtar at han har en annen tilknytning til sitt barn enn til mitt, men krever at dette ikke viser seg i atferd. Begge barna kjenner nok denne forskjellen og lever med den, men vi voksne skal hindre at noen føler seg utenfor. Da handler det ikke om ting og hva man kjøper, det er ikke viktig så sant begge får det de trenger. Det trenger ikke alltid være rettferdig heller, men som helhet bør det være relativt likt som helhet.

[Kreoline]

I tillfeller der barna bor fast sammen til daglig må det ikke gjøres forskjell på om det er hel eller "halvsøsken"(liker ikke det ordet). Bor man under samme tak er man søsken.

 

Jeg får litt følelsen av at i de familier der far har samvær hver 14 dag, blir stebarna satt i høysete. Far vil gjerne at de skal være en del av familien samtidig som man må gjøre og kjøpe spesielle ting til de barna som ikke bor der fast. Jeg synest at stebarna skal inkluderes i familien på en naturlig måte. Vi kan reise på kino fordi vi som familie har lyst, ikke for at man må finne på noe fordi stebarna er der. Føler man at man må finne på noe fordi stebarna ikke skal kjede seg, blir det fort krampeaktig.

 

Når jeg snakker om å prioritere den nye familien, så er stebarna inkludert i den nye familien også selvsagt. Det vil si at de får ikke noe mer privilegier, enn de barna som bor fast i hjemmet. Men de skal føle at de har en pappa som bryr seg like mye om de som våre felles barn.

 

Når det er snakk om økonomi, så begrenser det seg litt, når far betaler bidrag som bidragsmotaker disponerer på en slik måte at barnas behov ikke blir dekket. Dette kan bli et problem fordi, det går utover felles barn at far betaler et høyt bidrag som skulle dekke det de 3 barna trenger + litt til. Det blir et problem hvis far må kjøpe ting likevel fordi mor ikke disponerer pengene til barnas beste.

 

Det begrenser seg hvor mye man kan handle til 3 stebarn, når man også har felles barn. Men det skulle aldri falt meg inn å handle kun til felles barn, mens stebarna er å besøk.

 

Det viktigste tor jeg er at far og barn greier å bygge opp en god og trygg relasjon seg i mellom. Jeg leser mye om hvordan stemødre forholder seg til dette, men jeg mener at stebarna er først og fremst fars ansvar når de er på besøk, fordi bana har en mor på fulltid og trenger god kontakt med far den tiden de er der.

[Gjest]

Barnas beste er et relativt utrykk. Det kan igrunn brukes som en vil, har vi funnet ut her :-)

 

Om VI skal noe med barna er helg, så er det barnas beste å si i fra hva vi skal, hvem vi skal være sammen med, hvor vi skal ol. til mor. For om hun blir urolig så smitter det over på barna.

 

Men om MOR skal noe med barna, så er det barnas beste at far IKKE vet noe som helst, da barna er MORS ansvar når de er hos henne :-)

 

Ved sykdom er det barna beste å bli hos mor i stedet for å komme til far på vanlig samvær (ved lite sjuk også). Barna burde ikke plyttes og de burde få ro i sengam foran TV.

 

Men om barna blir syke hos far, DA er det barnas beste å flytte dem hjem til mor uansett. For ellers får de ikke ordentlig stell :-)

 

Hos oss syns mor det er barnas beste at de legger seg tidlig. Men ringer min samboer ved 22.00 - tiden (venter til etter at barna har lagt seg i tilfelle konflikt) og skal snakke med mor, så er barna opp fortsatt :-)

 

Da vi reiste til Tyrkia, var det et krav fra mor at barna HELE tiden måtte ha på seg redningsvest i nærheten av vann (basseng eller sjø) (PS. vi gjorde ikke det altså. Det er jo så ubehagelig. Hadde armringer når vi bada vi) For det var barna beste. men da de var på ei hytte på Hvaler rett ved vannet, og tok båt dit på natta, DA var det IKKE viktig å ha på redningsvest :-)

 

Så barnas beste er et relativt uttrykk, og dukan bruke det som du vil til å forsvare alt du gjør.

 

Tror det er bedre å ikke henge seg opp i ting :-) Jeg og min samboer har funnet ut av vi bare jatter med mora, og så gjør vi som vi vil når de er her uansett :-) Det står i Norges Lover at når barna er hos samværsparten, så er det DEN parten som har ansvaret for barnet :-)

 

Det som er trist, er at barna har reagert på at mor vil bestemme over oss. Begge jentene har snakket om det nå på turen. De syns det er trist sier de, at mamma skal bestemme over pappa. Yngste sa at de ikke fikk lov til å fly av mamma, men at av pappa fikk de lov.... :-) Og det var de glade for. De skjønte ikke hvorfor mamma kunne bestemme sånt, for hun var jo ikke med engang.....

[Gjest]

Anonym 22:56 nevner at det IKKE er å sette barna først å

-La dem gå i skytteltrafikk mellom 2 hjem!

 

Hvordan vil du konkret ordne samvær og kontakt med far uten at det blir skytteltrafikk?

 

Vanlig samvær på to helger og fire onsdager pr måned blir jo seks reiser frem og tilbake mellom to hjem. Er dette skytteltrafikk?

 

Eller er det skytteltrafikk om ungene er to ganger hos far i løpet av en måned, og begge gangene varer en uke?

 

Eller er "skytteltrafikk" kort og godt et negativt ladet ord som kan brukes for å rakke ned på 50/50 deling av omsorgen, selv om 60/40 deling (vanligvis) gir mye hyppigere reiser frem og tilbake.

[Gjest]

Jeg sa ikke noe om skytteltrafikk :-)

[Maud]

Du sa ikke noe om skytteltrafikk, Jalla. Det gjorde en som svarte tidligere i dag. Jeg tror svaret på hva hun mener står i den første setningen hennes: Barnets beste er at foreldrene ikke er skilt. Det kan vi vel stort sett være enige om, men det er nå en gang slik at forhold går i oppløsning selv om det ikke er barnets beste. Da lever barna i skytteltrafikk uansett hvilken samværsordning man har. Tror ikke den anonyme mener at en ordning er verre enn andre, hun vil bare ikke at noen barn skal leve med atskilte foreldre. Det har vi jo godt av å høre her inne... Vi er jo ikke her fordi vi allerede har barn i skytteltrafikk ;-)

[Anonym bruker]

I uttrykket "barna først" legger jeg: at det er barnas meninger, ønsker og behov som det skal bli tatt hensyn til. Jeg mener IKKE at de skal få det de vil ha. Men at de skal bli guidet gjennom ulike problemstillinger i livet, der de får reflektert flere sider av saken og at de selv skal ta et valg uten å måtte adaptere hverken mors eller fars meninger.

 

Litt vanskelig å formulere, men jeg kommer med et eksempel ang samvær... : Når barna er over en viss alder skal de selv kunne komme med ønsker om hvordan samvær skal foregå, som skal respekteres (ikke for enhver pris selvfølgelig). De skal IKKE bli manipulert eller bli presset i noen retninger. Og de skal ikke ta sitt valg ut fra hva mor eller far ønsker, men hvor de selv faktisk har LYST til være.

 

Har erfart dette selv den siste mnd, der barna til min mann plutselig ikke "ville " komme til oss på ferie allikevel. Jeg vet at de har gledet seg lenge til dette, men mor har klart å manipulere dem til å ikke komme. Hun har klart å manipulere dem til å sende faren sin en mail om at de ikke liker han lenger etc. Alt pga en uoverensbestemmelse mellom foreldrene. Da kan man begynne å snakke om å IKKE sette barna først. Da bruker man barna sine som pressmiddel mot den andre parten, noe som er utrolig stygt!!

Hun hevder hele tiden at hun ikke har påvirket barna til å ikke komme. Mulig hun ikke har gjort dette direkte med ord, men det er så mange ulike måter ting kan bli sagt på, og barna blir sakte bearbeidet gjennom diverse utsagn og bemerkninger...

Setter man barna først lar man være å snakke negativt om den andre parten... og vi damer kan være ganske så slue og utspekulert slik at det ikke høres direkte stygt ut, men det er tonen og meningen bak som avslører den opprinnelige meningen... ikke sant?