Vår tids siste tabu - amming av småbarn.

[Guttemamma x 3]

Sveipet innom småtroll 0-1 og fant dette flotte innlegget fra en Anonym.

 

(KOPI)

Snuppa mi er bare 6 uker så jeg har foreløpig ikke opplevd å bli utsatt for "vår tids siste tabu", amming av småbarn. Kristine Hardeberg har skrevet dette i Ammenytt, tar meg den frihet å sitere henne:

 

Den magiske grense

 

Det er så rart...

Først er det greit, mer enn greit.

Du ammer barnet ditt,

og alle er glade for det

her i landet

i 2006.

 

Så fint at du ammer!

Så fint at du har nok melk!

Fremmede mennesker smiler til deg

fra nabobordet på caféen,

og du får stadig høre at du er flink,

og at du gjør en god jobb.

Det vil si, - hvis banet ditt ikke har nådd

den magiske grensen av 12 måneder.

 

Fra den ene dag til den annen,

merker du forskjellen.

Plutselig er ikke blikkene vennlige lenger,

men forferdede,

eller i beste fall irriterte

hvis de ikke bare snur seg vekk.

"Han trenger da ikke morsmelk lenger nå".

 

Det var rart,

i og med at alle var enige om at han trengte det i går

da han fortsatt bare var elleve måneder og 29 dager gammel.

 

Det snakkes mye om hva som er politisk riktig.

I Norge er amming politisk riktig

det første året,

men ikke etter det første året.

Hvilken magi ligger det i tidsbegrepet "ett år"

som kan få noe til å forandres så radikalt

fra den ene dagen til den andre?

Barnet har sannsynligvis ingen formening

om at han i går offisielt sluttet å være spedbarn

med behov for morsmelk

og i dag er blitt bare barn

med større nytte av

kumelk.

 

 

 

Ammespesialist Gro Nylander jobber for å alminneligegjøre amming av større barn, og viser til en spansk barnelege og ammeforkjemper som mener at det å amme større barn er vår tids siste tabu. Hun sier at vi lever i en tid hvor alt er lov. Ingen hever et øyenbryn hvis sidemannen i et middagsselskap forteller at han er morder og kom ut fra fengsel i går, eller at un har AIDS. Men fortell at du fortsatt ammer treåringen din, og du kan være nesten sikker på å bli møtt med avsky. Hun mener at motstanden kan ha med manglende kunnskaper om barnepsykologi å gjøre, fordi noen misforstått tror at det å amme barnet lenge gjør barnet uselvstendig. Hun sier at hjernen på langt nær er ferdig utviklet ved ettårsalderen, og at de langkjedede fettsyrene er de best egnede til å bygge hjernen. Slike fettsyrer er det veldig høyt nivå av i morsmelk, og de menneskelig produserte er etter alt å dømme de beste. I brystmelken barnet får i sitt andre leveår har større mengder infeksjonsbeskyttelse enn det første året, noe som er naturlig siden barn over året som regel er eksponert for flere infeksjonskilder. Morsmelken inneholder vekstfaktorer som hjelper til med modningen av immunforsvaret og med modningen av hjernen, tarmene og andre organer. Barnehagebarn som fortsatt får bryst, er langt sjeldnere alvorlig syke enn sine jevnaldrende. UNICEF har lenge anbefalt amming i to år eller lenger. I menneskets historie har amming opp til tre-fireårsalderen vært det vanligste i det meste av verden helt fram til i dag, og det er fortsatt normalt i mange samfunn.

 

Ble langt dette, men dette er noe som engasjerer meg, synes det er tåpelig at folk skal reagere negativt på amming som er så positivt for både mor og barn, uten at jeg mener at man MÅ amme, eller MÅ amme til barnet er så og så stort.

Anonym

 

(...)

[Crazy mama]

Flott innlegg!!

Sier meg så sant enig. Det er forunderlig at holdningene til det med å amme skal snu slik så snart barnet har passert året. Selv har jeg ei på 14 mnd, i tillegg til at jeg også er gravid i 7. mnd , får jeg titt og ofte høre at det er håpløst at jeg fortsatt ammer. Selv om jeg ammer kun på morgenen i sengen for oss selv, og noen få ganger på kveldstid. Ingen andre enn far er berørt av dette synet, og han syns at det er flott at jenta vår fortsatt får morsmelk. Men som sagt, du verden det er mange som sender kritiske kommentarer og himlende blikk når jeg "tilstår min store last". Jeg kan ikke forstå hvorfor det er så galt, for meningene er mange fra at storesøster kommer til å bli mer sjalu på lille-søskenet sitt, og at hun er vel for stor til å bli ammet. Jeg, eller vi foreldrene, mener at dette har jo en stor fordel for jenta vår. Den største fordelen er det med bygging av immunforsvar, noe som er bra i og med at hun går i barnehage på første året. Dessuten plages ikke jeg som mor av ammingen heller, hun biter ikke og maser ikke om å få i det hele tatt, bortsett fra på morningen. Det har alltid vært problemfritt - så hvorfor slutte da?? Må likevel understreke at jeg forstår, og dømmer ikke, de som velger å ikke amme. Det må være opp til den enkelte - jeg respekterer alle som en, ammende eller ikke!

[Anonym bruker]

Når barnet er over året er det ekkelt å amme

[Anonym bruker]

Syns det er kjempeflott at dette også er tema...

Jeg har alltid ønsket å amme, men har ikke alltid fått støtte fra omverdenen.

Da gutten min kom fikk jeg ikke til dette med en gang og fullammet ikke før han var 1-2 mnd og fikk også kommentarer med en gang jeg kom fra sykehuset at dette var ikke vært strevet, men noen støttet meg heldigvis.

Jeg ammet til sønnen min var 17 mnd og det siste halvåret følte jeg at alle så på meg som noe merkelig og kunne ikke forstå at jeg ammet enda.. Og når jeg strever med enkelte ting så var jo svaret hver gang. Det er fordi du ammer enda det... Så at det ikke er godtatt å amme etter de er 1 år stemmer nok det...

 

Men nestegang ammer jeg kanskje enda lengre..

[Anonym bruker]

Jeg er misunnelig på dere som kunne amme så lenge.. Jeg måtte slutte å amme da junior var 3 mnd, dette fordi jeg blei syk og mistet melken min.. Jeg vet at han ikke led noen nød fordi han fikk mme.. Men jeg kunne godt ønsket meg den nærheten man får til sine barn når man ammer... Hvor lenge jeg ville ha ammet, eller vil amme med neste mann vet jeg ikke.. Men iallfall til han fyller året.. Så kos dere med å amme så lenge dere kan...

[Anonymium]

Toppen innlegg!

Ammet selv den eldste her i 2 år, og holder på med jente nr 2 som er 14 mnd nå. Har tenkt å amme henne til hun er 2 år også. Veldig koselig, og ikke minst bra for henne.

[To gutter + spire]

Bra innlegg !

 

Jeg skulle ønske lillegutt på 13 mnd ville hatt morsmelk enda...men neida- da han var godt og vel 8 mnd ville han ikke ha mer.

Ikke så mye å gjøre med det da ... vi ga han mme t.o.m fyldte 1 år , etter det har han fått kumelk.

 

 

[cheni]

Her har vi ikke planer om å slutte på en stund, og han er 1 år. Men å amme hos venninner, på cafè osv, det er nok slutt.

Jeg mener selv at han er for stor til det, så nå er det bare hjemmekos.

 

Slutta å amme førstemann når han var 8 mnd, og han var myyyyye syk etter jeg slutta!!!

 

Pupp er sundt, godt og veldig lettvint! Og veeeeeldig mye kos!!!!

[Cicci]

Jeg må si at jeg synes det er litt rart når det kommer et barn på 2 år tassende bort til moren sin drar ned toppen og sier:"Mamma, pupp". Litt morgenkos er vel greit.

[Anonym bruker]

Nydelig innlegg, jeg ammer selv sønnen min på 17 mnd fortsatt, men det er mest på kveldstid og av og til på mornigene. Nå som han har vært syk ien uke har han fått akkuratt når han ville. Selv fikk jeg pupp til jeg var 4 år, men har nok ikke tenkt å holde på så lenge selv da.

[Anonym bruker]

Når barnet er over året er det ekkelt å amme

[Gjest]

Herlig innlegg,helt enig med deg der:))

[Anonym bruker]

Tusen takk for superfint innlegg! Må innrømme at jeg synes det var bittelitt rart selv før jeg ble mor, at barn over halvannet år ble ammet. Men nå har jeg ammet henne i 20 mnd, og fortsetter nok litt til. Men merker at interessen fra barnets side har avtatt mye de siste ukene, og jeg presser henne selvsagt ikke! Ammer 2-4 ganger pr dag, og helst hjemme for å slippe blikk. Barnefaren synes nok også at vi bør slutte snart, men må innrømme at hun har vært lite syk.

[NuttaMi*med 3 små:)]

Hei, flott innlegg, og så sant så sant.

Skriver litt til deg som amme og er gravid. Det gjorde jeg og, ble så ufattelig sliten av folk som var oppriktig bekymret over hvordan det skulle gå nå den lille kom. Jeg skulle liksom avenne henne da, men utsatte og utsatte det. Det føltes jo ikke riktig, hvorfor skulle hun ikke få pupp? Bare fordi alle andre mente det var feil.

Klarte til slutt å bestemme meg for å bare fortsette, ta det som det kommer. Leste meg opp om tandem amming og forberedte meg på det. Levde på de få positive kommentarene jeg fikk, mest fra mammaer som hadde ammet lenge selv, eller de som ikke fikk amme så lenge de ville fordi barnet sluttet selv.

Men så ca 1,5mnd før termin så sluttet hun selv, da var hun ca 18mnd. Det føltes mye bedre, nå var jeg sikker på at det var hennes valg, at hun var klar og at jeg ikke hadde presset henne.

Nye spm var da hvordan skulle det gå når lille nurket kom? Jeg var steinsikker på at det skulle gå kjempebra, men det var ingen andre.

Men når neste tulle kom ble det ingen problemer selv om det hadde gått knapt en mnd siden hu største slutta. Det er helt greit at puppen er Olivias og de er bestevenner. Ingen sjalusi eller noe.

Så jenter, stol på dere selv og deres egen magefølelse...mamma vet best;)

[Anonym bruker]

Takk for gode ord!

Hilsen den ammende gravide.