Anonym bruker Skrevet 31. august 2006 #1 Skrevet 31. august 2006 Er selvfølgelig slitsomt med barn, men ikke som jeg hadde fryktet. Leser om mange andre som sliter, og lurer derfor på om jeg har en veldig snill unge. Gutten er 3 måneder. Han er oppe om natta fo mat, men kan med matinger sove til 9.30. Når jeg skifter på han da kan han ligge i vogga og se på ranglne sine.Da kan han være stille i 30-40 minutter. Da pleier jeg ta han opp, men han kan ligge lengre. Om kvelden hender det han skriker litt, men det går nesten alltid greit. Hvis han ikke sovner kan han ligge i 45 minutter stille og se i taket. Han er generelt lite "oppmersomhetkrevende". Er jeg ekstremt heldig med min unge, eller er det bare skrekkhistoriene man hører om. Med fare for å bli oppfattet som skrytende...
Anonym bruker Skrevet 31. august 2006 #2 Skrevet 31. august 2006 Ligner veldig på vennen min det. En venninne fikk baby for en uke siden. Den ungen har skreket mer enn min 6mnd gamle snupp har gjort tilsammen disse mnd. Vi er nok heldige, får håpe det varer.
solsikke pike+pikeimagen/uke41 Skrevet 31. august 2006 #3 Skrevet 31. august 2006 Det er så deilig. Tulla mi sove fra 22 til rundt 9. Noen dager vekker jeg henne da syntes jeg hun trenger å få i seg litt mat. Sover så enda litt etter det =0). Spurte legen om det var greit. Hun er meget fornøyd liten jente på snart 3måneder og legger veldig godt på seg så det var ingen problem. Godt å få sove hele natten=0).
Anonym bruker Skrevet 31. august 2006 #4 Skrevet 31. august 2006 Jeg også synes det er utrolig morsomt å være mamma, folk klager så mye. Det er mye av hva man gjør selv, er man rolig og ikke stresser for mye blir barna rolige også, skal man ta opp barna hele tiden for de denne vanen, begge mine gutter har vært rolige, kan ligge og leke for seg selv leeeenge... uten og klage. Har laget rutiner etterhvert som de har blitt større, har ikke hatt noen nattavvenning eller ammeavveining, det har gått av seg selv.
Expat Skrevet 31. august 2006 #5 Skrevet 31. august 2006 BANK I BORDET!!! Fire mnd kommer snart, da blir det vanligvis mer leven...
Anonym bruker Skrevet 31. august 2006 #6 Skrevet 31. august 2006 Jeg synes det er kjempefint at du skryter av ditt barn, jeg:-) Barn er utrolig forskjellige mtp temperament, ønske om sosial kontakt, oppmerksomhet osv, og vi som foreldre har også veldig forskjellig tåleevne, tålmodighet, energi, livssituasjon osv. Jeg vet med meg selv at jeg er uendelig mye mer tålmodig og tåler mye mer ungegrin&hyl nå som jeg har fått en del år på baken og etter tre barn enn det jeg hadde da jeg ble mor for første gang. Det høres ut som om du har en fornøyd og rolig unge som har det helt topp, og det er deg vel undt.
*ale* Skrevet 31. august 2006 #7 Skrevet 31. august 2006 Min eldste var "slitsom". Prematur, mye syk, kolikk, lite søvn... you name it. Var helt gåen etter en dag hjemmemed henne. Kjenner meg veldig igjen i alle innleggene fra utslitte mødre. Gikk hele dagen og venta på at klokka skulle bli halv fire og gubben skulle kommehjem slik at jeg kunne få sove. Eneste som stod i hodet på meg. Men lillemann her er så snill. Ikke noe slitsom i det hele tatt, en drøm å være hjemme med ham. Så det er stor forskjell på ungene...
solsikke pike+pikeimagen/uke41 Skrevet 31. august 2006 #8 Skrevet 31. august 2006 De første ukene er det normalt att de er urolige. Har tross alt kommet fra ett varmt lunt sted og må nå finne sin plass i verden. Vant til å få mat hele tiden til å må hyle seg til mat, eller prøve mammaen ut å finne ut hvordan man blir mett. Når de er trygge og vet de får mat og kjærlighet roer de seg. Ungen til venninna de kommer nok snart til å roe seg den også.
*ale* Skrevet 31. august 2006 #9 Skrevet 31. august 2006 Snill var kanskje feil ord. Hun var jo ikke slem, Marthe, bare syk. Beklager den.
Aga:-) Skrevet 31. august 2006 #10 Skrevet 31. august 2006 Jøss, plutselig ble jeg anonym. Det skulle jeg jo ikke være...
LivetErEnLek Skrevet 31. august 2006 #13 Skrevet 31. august 2006 Jeg simpelten elsker å ha en baby i hus. Så mye at vi har blitt enige om å ikke bruke prevensjon allerede nå 7 uker etter fødselen. Men nå har vi vært utrolig heldige da. Har ei snuppe som legger seg senest ni på kvelden og våkner som regel klokken ni morgenen etter med et eneste stort glis. Hun gråter så og si aldri, kan ligge for seg selv og titte opp til 2 timer av gangen (sjeldent jeg klarer å la henne være så lenge da..*ss*) Spiser godt og er bare verdens skjønneste unge. Her i huset er det nesten så vi sloss om å holde henne. Men jeg vet at ting ikke er like lett for alle. Fikk en niese 14 dager før jeg fødte og hun bare gråter og gråter. Noen får barn med kolikk eller andre plager som gjør at de krever deg 150% hele døgnet rundt, og da er det klart det er slitsomt. Synes så inderlig synd på de....Selv om man vet at det som oftes går over etter 3mnd, er det lang tid når det står på og livet (og døgnet) blir snudd fulstendig på hodet og bare noe så enkelt og grunnleggende som å få seg en dusj krever nøye planlegging.
Gjest Skrevet 31. august 2006 #14 Skrevet 31. august 2006 Vær glad du har en så god spebarns-periode. Det er nok veldig forskjell. Jeg har slitt en del selv, bl.a med kolikk og amming, og det var tøft. Nå er det heldigvis bare fin-fint. Det virker som det er vanskelig for andre å forstå hvordan det er å leve med en "krevende" baby, det kan nok virke som man klager. Akkurat som det er vanskelig for meg å forstå hvor stille og rolige andre barn kan være. Helt merkelig å se at de "bare ligger der" (ikke negativt ment!) og knapt gir fra seg en liten lyd når de er sultne. Slik var det ikke med vår, det skal være sikkert og visst! Vær glad du har det slik, du er ikke for skrytende, akkurat som om de fleste andre nok ikke er for klagete. Men snille eller slemme er de jo ikke, de har bare forskjellige behov, problemer elller er varierende krevende
Gjest Skrevet 31. august 2006 #15 Skrevet 31. august 2006 Nei!! Jeg hadde ikke så store forventninger til spebarnsperioden. Har for det meste hørt om lite søvn, mye skrik og lite kos. Men så langt har det gått over alle forventninger. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli så forelsket i barnet mitt. Fra dag en. Jeg er så utrolig betatt av henne. Jeg synes at hun er det mest fantastiske, vakre vesenet i hele verden. Jeg bryr meg ikke om noen synes jeg skryter. Dette er iallefall sånn jeg føler det. Det er helt fantastisk å være mamma:-) Men jeg er utrolig heldig også. Jeg har en mann som hjelper til hele tiden. Har dessuten en datter som sover fra 1900-0800 og store deler av dagen også. Dessuten gråter hun lite. Jeg kan godt skjønne hvor utrolig fustrerende det kan være med et barn som ikke vil sove eller som skriker mye. Kanskje neste gang jeg har baby vil dette være mitt barn. Hvem vet. Det er iallefall viktig at man vet at dette ikke reflekterer på om man er gode eller dårlige foreldre, barn er rett og slett bare forskjellige.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå