Er så lei og frustrert. Vil ha litt "voksenliv"

[Anonym bruker]

Jada, jada. Jeg vet at det er sånn det er å ha unger og at dette burde man være klar over FØR man får disse herlige små nurkene. Men jeg kan ikke noe for det.

 

Jeg er bare SÅ utrolig lei av å være hjemme. Hele dagen min er baby, baby og atter baby. Sånn er det 24 timer i døgnet. Ungen er klistret på meg HELE tiden. Kommer meg ikke noen steder uten ungen. Misunner pappaen SÅ fælt å kunne gå på jobb og slippe hjemme fra. Når mandag morgen kommer så ser jeg det på han at han er glad han skal på jobb og slippe ungemaset her hjemme.

Misunner mannen så fælt festlighetene på jobben som han er med på uten å engang spørre meg om det er greit. Tror ikke det har streifet tankene hans at han kanskje burde ta en skikkelig tørn her hjemme med babyen.

Når jeg gleder meg til å begynne å jobbe igjen, så får jeg dårlig samvittighet ovenfor babyen.

Klart jeg kan stikke ut når mannen kommer hjem fra jobb. Det har jeg gjort noen ganger, men da kommer jeg hjem til uff og huff fordi det har vært så mye suttring fra babyen. Da er jo gleden min over å ha vært borte fra babyen over, for da vet jeg jo at han ikke har hatt det noe alright.

Ikke får jeg og mannen gjort noe sammen heller. Har ikke barnevakt. Og den ene kvelden vi har barnevakt (kryss i taket) da er det noe med jobben hans. Så da kan jeg jo like godt være hjemme. Finne på noe alene er jo ikke noe gøy.

Blir så frustrert noen ganger at jeg får lyst til å hyle og skrike.

 

Elsker jo lille nurket vårt, men han "spiser" meg opp.

[Kamilla, Daniel&Sanne]

Skjønner frustrasjonen din. Har det litt sånn til tider jeg også. Men så tar jeg meg i det og tenker hvor heldige vi er som faktisk har en skjønn liten gutt sammen. Og at situasjonen er sånn som dette for de fleste andre med små barn. Vi er så heldige at vi har barnevakt hvis vi trenger litt tid for oss selv da, og det hjelper. Kan dere ikke se om dere kan finne ei pålitelig jente en plass i nabolaget? Trenger jo bare ett par-tre timer, alt hjelper:)

[allergibarn]

gr, nå hadde jeg skrevet et langt innlegg til deg - så kom jeg borti en tast så forsvant alt sammen. Jeg gjør det kort; her er hva jeg gjør som får dagene til å gå og få litt innhold og mening

 

- går på barseltreff engang i uka, tar med en god lunsj og koser meg mens lillebror sover i vogna eller ligger på gulvet med de andre barna

 

- går på babysvømming en gang i uka

 

- går på "kjærringtrim" en kveld i uka, etter at barna har lagt seg

 

- går på "mor-og-barn-trim" en dag i uka mens lillebror sover i vogna eller ligger på gulvet med de andre barna.

 

- triller tur med "likesinnede", enten bare går og går vi og skravler... eller så går vi på cafe mens barna sover i vognene sine eller de er med inn på fanget.

 

Du må legge opp noen dager hvor barnet følger DINE premisser, og ikke alltid omvendt. Jeg tror det også gjør at barna blir mer fleksible og rolige, for det er noe som skjer og de blir vant til å bli med både hit og dit uten at det er lagt opp til noe stress!

 

KOS DEG NÅ!!! Denne tiden kommer ikke igjen. Du skal kanskje jobbe fulltid til du blir pensjonist.......

 

PS! Vi bor på et lite sted, så det er vi og noen småbarnsmødre før oss som har fått alt dette i gang!!! Engasjer deg.

[*ale*]

Hadde det klin likt med min eldste... Mye syk, gråt mye, sov lite. Var helt peist. Var kjempegodt å begynne på jobb igjen, selv om jeg følte meg fæl for å tenke slik.

 

Hjalp godt for meg å komme meg ut sammen med venninnene, selv om det var stadige mld om gråting og huffing og klaging. Måtte lære meg å ignorere, og tenke at ... ja sånn har jeg hatt det hele uka...

 

Gikk seg til etterhvert:)

 

Så stå på, ta deg noen frikvelder på tross av alt sytet. Du er ikke alene:)

 

Og.. vet det er liten trøst... men det blir bedre med tiden..

 

Klem fra