Tr@mpe!

[moderen]

Hei! Forstår at du er misunnelig... men husk at for hver uke som går sparer du deg for en uke med bekymring når barnet er ute...

Delte rom på barsel med en som var i uke 33 da hun fødte (jeg var 30+1), og det var stor forskjell på barna våre, selv om hennes datter ikke var så mye større enn Karl Teodor. Hun var bare såvidt innom kuvøse og cpap, og kom over i åpen seng i løpet av 2 dager. Så hun skal bare vokse og gro... Mens det å få lillemann opp på fanget er en hel operasjon... Han har det bra, altså, men er fortsatt koblet opp i en mengde greier...

Så tenk på at du gjør innsatsen nå for at det skal gå så bra som mulig etterpå.

 

Men jeg forstår deg... Det var avsindig godt å kunne legge ansvaret over på noen andre!

 

Lykke, lykke til!!!!

[Tr@mpe]

Hei

Hvordan går det med dere?

Vi fikk reise hjem fra barneklinikken i går, nå bare koser vi oss. Tiden på barneklinkken gikk egentlig ganske fort. Bodde på sykehuset med lille Leni, mens mannen min var hjemme med de andre. Og vi var jo bare innlagt i en uke. Leni pustet helt fint fra starten og tok brystet rett etter fødselen. Hun fikk litt gulsot og lå to døgn i lys, ellers var alt helt supert. Amming og alt var på plass fra starten. Har nok vert utrolig heldig.

 

Håper det går like greit for dere!!

 

Klemmer fra