Bare farmor

[Anonym bruker]

Ikke alle får anledning til samvær med sine barnebarn. Det er ofte stor forskjell på å være mormor og farmor.

Og det er desverre ikke vilje eller personelige egenskaper som er avgjørende.Ofte er det svigerdatter som avgjør hvem som skal ha del i ungene. Vi har ikke hatt sett barnebarna våre på 3 år.

Vår svigerdatter brukte ungene til å straffe oss, hvis vi sa noe hun ikke var enig i.

Siden vi har vært ganske åpne om dette, har vi hørt mange lignende historier i vårt nærmiljø. Mange har ikke fortalt om forholdet til noen tidligere, fordi det er belagt med skam.

For min egen del måtte jeg kontakte en psykiatriker for å finne ut om jeg hadde problemer i min adferd, eller manglende forståelse av andre.

Min sønn hvor er han i bildet? Opptatt av å tilfredstille sin kones mange luner!

[Anonym bruker]

Som regel står mormor høyere i kurs enn farmor,-som regel. Det finnes nok av eksempler på at farmor står barnebarna nærmest også.

Uansett om din svigerdatter og du ikke er helt på nett, så er det faktisk din sønns oppgave å la sine barn bli kjent med og få et godt forhold til sine besteforeldre.

 

Om min sønn i voksen alder tok avstand fra meg så kunne jeg ha gjort to ting:

1. Skylde på sønnen og evt svigerdatter.

2. Tenkt "hvor sviktet jeg som mor siden min sønn tar avstand fra meg?"

 

Enten så ser du ikke dine egne feil, eller så HAR du virkelig en sønn som ikke ser på deg som en ressurs for sine barn. Det er i så tilfelle uendelig trist.

 

I stedet for anklagelser så vil jeg anbefale deg å sette dine følelser ned på papir. Ikke noe som går på hva din sønn/svigerdatter evt har gjort feil/misforståelser og annet grums. Nei, kun dine egne personlige tanker og følelser. Da kan de ikke "arrestere" deg.

 

Så ville jeg ha avsluttet brevet med gode ord om savn, håp og kjærlighet og sendt det til din sønn.

[Gjest]

Hva er det dere har uttalt dere om? Ting enhver kan prate om, eller hvordan deres sønn og svigerdatter skal oppdra sine egne barn?

[køben]

Hos oss har vi også problemer i forhold til svigermor / farmor.Men dette er ikke fordi vi synes det er gjevere med mormor. Det som vi gjør i forhold til dette er at far tar med seg barna på besøk til farmor, slik at de har kontakt med henne.

 

Men uten sammenligning forøvrig da, hun farmoren vår er vel ikke den enkleste å ha med å gjøre for noen rundt seg.Ikke har hun kontakt med datter og hennes barn, ikke har hun kontakt med søsteren sin og ikke hadde hun kontakt med sin far på hans eldre dager.

[Gjest]

Jeg har tre barn, min første sønn har en far som aldri har vært inne i bilde pga ubalanse osv, bestemoren der har også forsvunnet.Min sønn laget jule kort til henner i mange år, men man gir opp til slutt når man ikke får noe tilbake. Dette er 7 år siden.

Derimot farmor til min andre sønn er fantastisk, hun kom inn i bildet mitt og min sønn da han var 1 1/2 år og hun har tatt han som sin egen, og min eldste sønn formulerer de som farmor og farfar, og de er det også.

De tar med barna på aktiviteter, juleavslutning, hjelper meg når jeg evt trenger det, barna sover der.

De er bare herlige og jeg er kjempe glad i de.

Mormor til barna er også i bilde.

 

Jeg er glad jeg har disse og det er viktig å sette pris på det, hele tiden går tankene mine til mennesker som ikke har noen der.

[Anonym bruker]

Vi følte oss veldig dårlig behandlet av vår svigerdatter og sønn. Vi ble utelatt når de feiret for eksempel sine fødselsdager. Kun hennes foreldre ble inkludert. Hun benyttet en hver anledning til å ydmyke eller latterligjøre meg. Hun kunne overse meg i familieselskap. Jeg sydde klær til henne og ungene etter hennes ønske. Men fikk aldri et takk.

Jeg brukte 6 feriedager når mitt første barnebarn var født. Hun hadde en skade på halevirvel. Hun ringte meg på jobb og bad meg komme da hun fikk time hos legen samme morgen. Jeg kom selvfølgelig Dagen etter måtte hun på hjelpemiddelsentralen så da måtte jeg ta fri. Neste dag skulle hun på trygdekontoret å ordne med fødselspapirer. 3 feriedager tok jeg ut. Ute så mye som en takk.

To ganger i løpet av 9 måneder var jeg på kort visitt på formiddagen, med gave til henne så klart.

Aldri noe ros eller vennlighet. Ingenting jeg gjorde var bra nok. Vår sønn kom hjem en dag og sa at jeg måtte jo bare forstå at jeg ikke kunne komme på besøk når det ikke var plalagt. Hun hadde jo planlagt dagen sin. Han sa at nå hadde de bestemt at ungene ikke skulle få være hos oss. De hadde det så godt hjemme.

Men de ville ha bilde av oss på veggen, for ungene skulle kjenne igjen besteforeldrene på gata.

Da var det nok! Vi bad om et møte med vår sønn for å forklare hvordan vi følte det. Vi ville jo gi ham en mulighet til å ombestemme seg.

Han knuste hjertet mitt fullstendig med løgner. Det var jeg som var stygg. Jeg,som aldri la meg opp i noen ting. Bare stod til tjeneste.

Jeg gråt som et barn fra det innerste i sjelen. Det var som å være spillebrikke i et spill som skulle skyve oss ut.Måtte til psykiatriker for å finne ut om det var noe galt med meg. Men pengene vår var bra nok For det trodde jeg det måtte være. 4 år har gått uten kontakt Skal vi gjøre vår sønn arveløs?

Forholdet til vår sønn tror jeg er ødelagt for framtida. For det var hans ansvar å sørge for at vi fikk være sammen med våre barnebarn. Hadde vi fått det hadde vi aldri nevnt hennes adferd som han tydeligvis godkjente

 

[ceso]

jeg må si det at jeg har to barn med forskjellige fedre -og veeeldig forskjellige farmor/farfar...

til den første datteren min er det null interesse. De bor 30 mil unna oss og da de var på besøk i vår by i 14 dager besøkte de sitt ENESTE barnebarn i hele 2 timer, og det var rett før de skulle hjem til hjembyen sin igjen. Min eks er veldig flink til å kjøre med henne oppover, men hun sier selv at hun ikke har noe forhold til de fordi de ikke har noe interesse i å hverken føre en samtale med henne, eller ta del i hennes liv.

Heldigvis traff jeg en ny en med foreldre som virkelig gjør sitt for at min datter skal føle seg elsket og ønsket, Da min nåværende samboer og jeg fikk vår datter for 2,5 måneder siden sa min svigerfar strengt til sin kone 1,5 timer etter at jeg fødte. (De var oxo med på fødselen med min mor)," Selvom vi nå har fått en av vårt kjøtt og blod må vi ALDRI glemme at det er en til som oxo trenger oss og vi skal ALDRI gjøre forskjell på de!!!"

Dette har de holdt til det fulle og de inkluderer datteren min med på alt de gjør og kan gjerne ringe og spørre om hun vil være med de ut å gå tur, grille osv.

De har tilogmed kommet og shoppet til henne bare fordi hun er den hun er!

idag passet de begge jentene for meg for første gang idag fordi jeg måtte til tannlegen. Da tok de rett og slett hver sin unge og byttet på det når datteren min "ba" om oppmerksomhet fra den andre.

Vakkert!!!

 

[Suss&klem]

Hei! Jeg synes din sønn og din svigerdatter burde skamme seg!! De har behandlet deg uten respekt og bare utnyttet deg. Det med å bruke barnebarna mot foreldre er det simpleste man kan gjøre. Du skal ikke ha dårlig samvittighet om du velger å gjøre din sønn arveløs. Du har jo tross alt ikke hatt noe kontakt med han på 4 år, og det er jo han selv som har lagt opp til dette. Dere ga han en sjangse, en mulighet til å ombestemme seg og gjøre ting bedre, men han valgte den andre veien, og da synes jeg dere skal gjøre det dere vil, for engangsskyld. Dere prøvde å forsones, men ble avfeid. Så da kan han og kjerringa hans bare ha det så godt!! La dem seile sin egen sjø. Jeg skjønner at dette er en fortvilende situasjon for deg, og det må være sårt og ikke få se barnebarna sine, men kanskje det en vakker dag går opp for sønnen deres at han behandlet dere dårlig. Kanskje han en vakker dag kommer krypende for å be om tilgivelse...hvem vet.....

Jeg er selv mor til 3, og jeg har en svigermor som er motsatt av deg

Hun vil ikke passe barnebarna sine mer enn høyst nødvendig, fordi hun er ferdig med små barn som hun selv sier.....

Hun er frekk og kommer kun løpende til oss når vi har fått lønna vår.

Jeg har kjent henne i 7 år nå, og ikke en gang i løpet av alle disse årene har hun gitt meg ros. Hun kritiserer meg og sønnen sin hele tiden for måten vi oppdrar våre barn på, og har bestandig en negativ kommentar og komme med.....uansett!!! Men hun er kjempe flink til å skryte av seg selv: "Æ e best! Æ vet og kan alt! Ingen er bedre enn mæ" osv, osv, osv.

For å være helt ærlig, er både jeg og samboeren min (hennes sønn!!) drittlei av kjerringa. Nesten sånn at vi får frysninger når hun kommer på besøk.... Synd at det må være slik igrunnen....

Til slutt vil jeg ønske deg LYKKE TIL!!!!! Håper det ordner seg for dere! :-)

[Anonym bruker]

Vond lesing her (

Skjønner ikke svigerdøttre at ei bestemor er bestemor uansett om det er mormor eller farmor, og at følelsene for BARNET er den samme for begge parter????????

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si til dere som er farmor,altså svigermor,at dere fremstår for oss svigerdøtre helt annerledes enn dere tror selv! Desverre er det slik! Dere tror dere er snille og greie hele tiden,og det er dere også sikkert,men dere har en tendens til å glemme at dere tar lett over kontrollen,og har en oppførsel som virker truende på nybakte mødre..MEST fordi vi vet at dere kan kontrollere sønnene deres,og det er nettopp DET som er skremmende,ikke deres forhold til barna..håper ikke jeg virker fiendtlig nå,men jeg har selv en kjempe snill svigermor som gjør ALT for barna mine,men hun glemmer at det ikke er hennes egne barn,noe en svigerdatter vanligvis ikke takler bra..har jeg rett eller?slik er det bare..jeg føler meg personlig mye mer trygg samme med min egen mor,for hun kjenner meg,og vet at jeg hater at hun kontrollerer det som er mitt...

 

så husk dette: Svigermødre fremstår annerledes for svigerdøtre enn det tror:)det er ikke intensjonen, jeg er klar over det,men svigermor kan virke brautende og overivrig noen ganger..kan det være derfor?

 

Ps! ikke legg press på deres svigerdøtre,da er forholdet ødelagt! og når det gjelder jul:SLAPP AV,DERE BESTEMMER IKKE LIKEVEL!

[Anonym bruker]

Her i huset er det jeg som har et heller dårlig forhold til min egen mor....Det har med ting fra barndommen å gjøre, men poenget er jeg aldri viser barna det. Jentene får aldri høre fra meg at jeg misliker ting hun sier eller gjør. Jeg både oppmuntrer til og forholder meg positiv til forholdet mellom de to generasjonene. Da min eldste datter ble født måtte jeg ta meg kraftig sammen og innta et standpunkt. Det måtte enten bli fullstendig brudd og altså ingen kontakt med barnebarnet, eller høflig samvær og la fokuset ligge på barnebarnas behov for kontakt. Det er selfølgelig trist å ha et sånt "overfladisk" forhold til sin egen mor, og en dag i fremtiden kan det jo hende at jentene min begynner å stille spørsmål ved forholdet vårt. Men de to har i hvertfall et veldig godt forhold til sine bestforeldre og det tror jeg er positivt for utvikling deres. Mine problemer er ikke deres, og det er dem og deres ve og vel jeg velger å fokusere på :-)

[Anonym bruker]

Nå har ikke jeg lest alle svarene her. Men det første som faller meg inn her er at det er veldig merkelig at du skylder på din svigerdatter. Ja, det er riktig at mormor ofte er mer inkludert enn farmor. Hvem sin feil det er? I hvert fall ikke min. Jeg ser det som mitt ansvar å ta vare på min familie, i både oppad- og nedgående linje. Svigerfamilien min ser jeg derimot som min manns ansvar. Så om farmor her i familien føler det er lite initiativ ift henne, så får hun skylde på sin sønn som ikke tar ansvar for det.

 

En viktig grunn til at det ofte skjærer seg mellom svigermødre og -døtre er vel at svigermor ser hvordan sønnen hennes forsvinner ut av livet hennes, og blir "slukt" av konen. Noe som ikke trenger å være riktig i det hele tatt. Her i huset er det rett og slett slik at svigermor ikke har oppdratt sin sønn til å ta vare på familieverdiene på den siden, noe som selvsagt er synd. Men som sagt, ikke mitt ansvar.

[Anonym bruker]

Det er kanskje her mye av problemet ligger? At vi svigerdøtre gir litt f.. i å pleie familiekontakten? Slik var min manns ex, og det gikks keis. Jeg pleier like mye kontakt (om ikke mer) med svigers, og dermed ble det faktisk enklere å forholde seg til dem. Og det er ikke BARE svigrmødre som bør gå i seg selv, for det er ganske mange bortskjemte barn og svigerbarn ute å går også...

[Anonym bruker]

Mange rare historier her,ja. Min samboers datter har kun møtt farmor og farfar 1 gang, og hun er 7 år. Dette var når hun var på besøk hos oss så lenge de besøkene fungerte, mammaen hennes visste ikke at foreldrene til samboern var i byen, da hadde hun kanskje ikke fått komme til oss i det heletatt. Jenta var nesten 5 år på dette tidspunktet hun traff de.

Hun er 7 år nå, og vi har så og si ikke sett henne på 2 år.