Bare venninne, så plutselig stemor.....

[Hannemor]

For de som lurer gikk Danmarksturen og forspillet kjempebra. Og all salsa-dansingen har gitt støle magemuskler og lår, stive hofter og knær....altså ho mor ute av form!!!

 

Som sikkert de fleste her vet har stemor til mine barn og jeg vært bestevenninner. Og både tidligere på julebordet og nå, hadde vi den venninne kontakten. Vi spøkte lo, viste vel de fleste at vi har mye kjærlighet for hverandre og mye felles fortid.

 

Men den jeg syntes er vanskelig er når vi prater sammen som venninner, så plutselig kommer hun med en par-kommentar. Hva vil hun jeg skal være da? Venninne eller x-kone? Når jeg er full og ute på fest orker jeg ikke bearbeide slikt, da vil jeg ikke tenke eller prate om min x. Men burde jeg ta en prat med henne edru for å høre hva hun ønsker? Når hun kommer med en par-kommentar, burde jeg være venninne?

 

Så kommer hennes stemorsrolle inn av og til, da hun sier at min x aldri forteller henne ting barna har sagt, om situasjon hos dem. Han informerer ikke om spesielle behov hos barna. Og om ikke jeg kan si ifra om slikt til henne. For hun føler at alt hun får vite er negative ting om meg. Og jeg ønsker ikke prate med henne om barna, for de er faren og mitt ansvar. Og det er han og jeg som må samarbeide. For om hun blir borte igjen, som i alle forhold kan skje, så har faren og jeg sluppet å prate sammen. Og da kan det bli vanskelig å ta opp igjen tråden.

 

Dette ble lang, men håper noen skjønner hva jeg mener.

[Anonym bruker]

hehe, har dere byttet partnere????

Eller misforstår jeg alt her...

[Hannemor]

Nei vi har ikke byttet!!!! Jeg vil nemlig ikke ha hennes x.....haha

Men hun har overtatt et par av mine opp igjennom.

[høne- mor]

Så bra det gikk bra!! Grattis!! All grunn til å være fornøyd og stolt!

 

Skjønner det kan være fristende å bare enten være venninner (kjente roller for dere begge) eller stemor/biomor (også kjente men litt annerledes roller), og at det blir forvirrende og vrient når rollene blandes.

 

Men en viktig del av mine venninneforhold er jo det at vi kan utveksle betroelser/problemer/erfaringer om ting vi strever litt med i hverdagen - ikke minst med nye og gamle menn og barn og yrkesliv - og hjelpe hverandre til å fikse livene våre litt bedre (eller ihvertfall støtte og oppmuntre hverandre i at man gjør så godt man kan og at det må være bra nok selv om man iblant føler seg ganske utilstrekkelig overfor sine nærmeste).

 

Den biten blir jo vanskelig for dere om alt som har med parforhold og barn og alt sånt blir tabu.. ikke minst fordi dere begge kanskje har flere utfordringer/bekymringer med akkurat de tingene der enn folk som lever ubekymret med samme partner og barn hele livet.

 

Om dere hadde klart å ha blande rollene litt mer - å ha en venninneinnstilling til hverandre i stemor/biomor relasjonen kunne jo mye blitt lettere? (med venninneinnstilling mener jeg ikke en sånn bestevenninnegreie hvor man vet alt om hverandres innerste hemmeligheter, det blir altfor heftig, men en sånn grunnleggende goodwill: at man fokuserer på å like hverandre, tro godt om og respektere hverandre og ville hverandre vel, og stoler på at problemer ikke oppstår fordi den andre er sleip, slu eller ond, men fordi det er noen misforståelser som kan oppklares om man tar seg tid til å snakke om det?)

 

Dette ble også litt langt, men jeg bare tenkte litt høyt.

[*shedevil*]

Skjønner hva du mener, men skjønner ikke det punktet at du ikke kan informere henne om barnas behov? På en måte virker det som om du gjør alt du kan for å holde henne utenfor, hvorfor det? Alle forhold kan skjære seg, man kan ikke holde de nye partnerne utenfor av den grunn - det virker for meg rett og slett barnslig og tåpelig. Kanskje du burde tenke mer på at ungene skal ha det best mulig så lenge de er hos far og stemor. Slik du legger det fram skaper du heller avstand ved å ikke informere henne når hun ber deg om det. Det virker tross alt som om hun vil det beste for barna, og enten du liker det eller ei så blir de en del av hennes hverdag og dermed et ansvar for henne også. At dere har vært venninner før hun begynte sammen med barnas far er noe dere må ta opp dere imellom hvis det er et problem for deg med hvor du skal sette skillet mellom venninne/stemor til dine barn.

[Hannemor]

Ønsker faktisk ikke å holde henne utenfor. Og regnet det som en selvfølge at faren formidlet det videre. Saker barna tar opp med ham regnet jeg også med at han videre formidlet.

Men uannsett så mener jeg at viktige saker rundt barna diskuterer jeg med ham, og han forteller videre hos seg og jeg hos meg. Det hun ønsket var at jeg heller skulle prate med henne enn med ham. Det er der det blir feil for meg. Ønsker ikke det som stemor selv heller.

 

Var for å prate med henne i dag, men ho var ikke hjemme. Liker ikke løse tråder, så ville bare be om unnskyldning for noe og få en oppklaring på noe anna. Og se om vi sammen kunne finne grensene, for er ikke bare meg dette er vanskelig for. Men for henne også. Vi er nemlig begge mødre som har barn hos henne og xen, med masse følelser knyttet til egne barn. Og hverandres barn.

[Hannemor]

Var akkurat rundt dette med par-betroelser som ble litt for intimt for meg. Fordi jeg jo også kjenner den andre part veldig godt. Og jeg ønsker ikke at hverken hun eller han skal bli såret. Og det jeg vil vite fra henne da er om hun vil takle å få svar som hun kanskje ikke ønsker. Blandt anna om at jeg syntes at han er en fin mann, og at han har jobbet mye med seg selv i de årene fra vi skiltes.

[ana baroma]

Du verden, dette hørtes jo litt heftig ut:))

Synes du skal si det som det er, du vil gjerne at dere skal være gode venner, ha en god tone, og ha dte gøy sammen. Være gode kolleger og kunne prate om dte meste. Og gså diskutere ting som har med ungene å gjøre... Men viktige ting, det tar du med faren!

 

jeg har også fått et godt forhold til mamman til jr, og vi diskuterer gjerne hvordan vi gjør rutiner hos hverandre. Tips om hva som fungerer og som ikke gjør det. Men viktige ting, det tar hun med han først, og kansje siden med meg. Men faren informerer meg ALLTID!!

 

Så hold på grensene, men fortell henne hvorfor du gjør det kanskje?

[*shedevil*]

Joda, skjønner alt det der. Men hvis du VET at faren ikke forteller videre hjemme det som dere avtaler, så ser jeg ikke problemet med å ta det med henne også? Har selv en eks som heller ikke informerte samboer om avtaler o.l. Tok det like greit med henne da, så ble det ikke noen misforståelser. Det må da gå an å prate med dem begge to?

[Hannemor]

Ahhh...slik. Joda, jeg kan informere henne også. Men er først nå jeg fikk vite om dette. i utgangspunktet kommer jeg nok fremdeles til å stole på far, så kan jeg ta det med henne om hun spør eller vi prater sammen. Problemet er at hun prater mest med meg når vi er på fest, og da prater jeg veldig lite om barna.

[*shedevil*]

Hva med å si til far at hun har spurt om å bli informert pga han er slapp med å si ting videre til henne? Kanskje han skjerper seg da.

 

Ellers får du bare ta opp med henne at det ikke er aktuelt å snakke unger på fest. På en måte skjønner jeg at hun gjør det, mye lettere å spørre og grave når man har litt innabords. Synes det virker som om hun føler seg satt utenfor når det gjelder ungene, og det kan jeg faktisk forstå siden far ikke informerer henne.

 

[Anonym bruker]

jeg synes du utleverer deg litt vel mye jeg Hanne-mor.. Håper du kanskje at stemoren til dine barn skal komme over disse debattene her...??

[Hannemor]

Ehhhh....da kan hun faktisk få lov til å lese dette. Uten at jeg tror hun vil bli såret av det som står her. Har faktisk ikke nevnt med et ord noe negativt om henne.

Og har prøvd å ta kontakt med henne, men da var hun ikke hjemme.