føler at han ikke vil forstå meg:(

[LilleMy85*og veslejenta +1til?]

jeg er smittet av herpes genitales men har hatt første gangs utbrudd for tre år siden. er nå første gangs fødene og har hatt en del utbrudd i svangerskapet som kommer lett når jeg er stresset og sliten.

jeg har forhørt meg med leger og jordmødre på sykehuset der jeg skal føde men de har så masse delte meninger. jeg ønsker ks for å være på den sikre siden går bare og anstrenger meg ved tanken på at ting ikke skal gå bra om det blir en vanlig vaginal fødsel. barnet kan da bli smittet av meg og få blemmer og hjernehinne betennelse og over halvparten av smittede barn dør. (har lest litt om dette)

 

har derfor kontaktet sykehuset som ligger lenger bort fra der jeg bor ca to timer .... og de hadde klare svar på at da ble det keisersnitt og ferdig med det og da føler jeg at det er tryggere for barnet og min sin del. vil jo gjøre alt for at barnet mitt skal få ha det bra og være frisk.

 

drøftet dette med samboeren min som også er ganske engstelig for smitte. men han syns det bare ble tungvindt å dra så langt når det lå et sykehus et kvarter fra der vi bor. og han sier at han har en jobb som han faktisk må dra på og at han kanskje ikke får sett meg så ofte som han ønsker mens vi ligger på syehuset for han mener han trenger pengene som han da evnt går glipp av. men kjære vene det er snakk om ca 4 dager! jeg vet at vi har råd til det og i såfall om det skulle bli vanskelig så hva så? bare barnet vårt blir født frisk!!

 

føler at han var egoistisk på dette området. det handler faktisk ikke om han det handler om helsen til barnet vårt.

 

hvorfor i all verden han skulle plutselig bli sånn skjønner jeg ikke . ¨¨

 

broren hans bor bare tyve minutter unna det sykehuset så han kan jo bo der de dagene jeg er på sykehuset. altså det er egentlig ikke noen problemer. men han lager de selv ut av ingenting.

 

 

pluss at jeg føler at det kunne vært greit å være et stykke unna for da slipper jeg alt maset fra mora hans...usj hu mener hu skal komme på besøøk hver dag men da kan hu jo ikke det i og med at det blir lenger å reise og at det ikke bare er å stikke innom...

hu maser nok nå kan man si..

 

hva mener dere om dette? er det jeg som er vrang og negativ til sykehuset som er like ved eller er det han som ikke vil skjønne meg...blir så sliten av dette det plager mneg 24 timer i døgnet og gråter masse for jeg føler at han ikke bryr seg og vil skjønne det og at jobb er det viktigste her i verden-.

 

jeg vil heller være på et sykehus der jeg føler meg trygg enn at de skal ha delte meninger og si at de ikke kan garantere noe 100 % at det går bra...

 

 

[Anonym bruker]

Hei, jeg er enig med deg i alt du skriver.

 

Stå på ditt, ikke gi deg. Kanskje du bør ringe det lokale sykehuset å fortelle hva de sier på det andre sykehset. Forlang også en henvisning fra legen din til samtale på sykehuset.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Han må da ikke ta seg fri fra jobben i 4 dager i strekk?! Selv om det er to timer til sykehuset? Vi har også to timer til sykehuset, men pappa'en får uansett ikke slippe inn mer enn noen timer hver dag, og dette er på ettermiddag/kveld her ihvertfall så han rekker fint jobb først han. Mulig han må ta seg fri noen timer på slutten av arbeidsdagen om han vil være hele besøkstiden.

 

 

Når det gjelder svigerforeldre, så kommer mine også til å renne ned dørene(takk og pris for begrenset beøskstid!!) Har imidlertid sagt at så lenge vi ligger på sykehuset ønsker vi oss minst mulig besøk, det samme gjelder de første dagene hjemme. Mannen min er litt usikker på alt som har med barn å gjøre, å den beøsktiden syns jeg først og fremst skal være forbeholdt ham. Tross alt han som har blitt pappa. Vil gjerne ha litt tid sammen, siden dette er vårt første barn, til å bli kjent med den lille, slappe av og få litt rutine på ting. Når man først får besøk så går det fort noen timer. Jeg er av typen som liker privatlivet mitt som dere skjønner.. Etterpå, når man har fått prøvd ut ting og roet seg litt er det kjekt med besøk. Mine svigerforeldre skjønner dessverre ikke at vårt hus er vårt hus, de gidder ikke ringe på døra eller ringe på forhånd å spør om det passer med besøk, i tillegg stikker de nesen inn i alle skap og åpner dører som om de bodde der selv. Irriterende.. Sikker på at de stikker nesene sine borti amminga også, bokstavelig talt!

[Anonym bruker]

Hvor langt er du på veg? Jeg har også herpes og var urolig for det samme som deg. Da jeg var 39 fullgåtte uker snakket jeg med legen (som forhørte seg med føden) og begynte på Zovirax, en virushemmende kur som hindrer utbrudd frem til fødsel. Skulle det allikevel vise seg at jeg får utbrudd blir det selfølgelig ks. Hvis du enda har et par uker igjen, kanskje dette er en ide?

[Anonym bruker]

Hmm... jeg fikk beskjed fra St. Olavs om at fordelen ved å forebygge med Zovirax/Valtrex var mindre enn ulempen ved å bruke medikamenter som kunne skade barnet... Dessuten får barnet antistoffer fra meg under fødselen som gjør at det ikke er mulig at de kan bli smitta. Det var visst kun ved første gangs utbrudd under fødsel at det var nødvendig å medisinere eller ta ks siden det da ikke er danna antistoffer ennå. Rart at de gir så forskjellig beskjed rundt om i landet.

[Rut Bram]

Skjønner deg veldig godt, og synes du skal stå på ditt. Det er DU som skal føde, ikke ham!! Mulig han ikke skjønner helt hvilken påkjenning det er (også psykisk!) å føde et barn. Hadde han forstått det, hadde han lagt seg langflat for deg for lenge siden. Nei, ikke hør på ham. Stå på ditt valg!

[Anonym bruker]

Vanskelig tema dette her og mye ulike meninger. Jeg har også herpes og har fått beskjed om å ta Valtrex to uker før termin for å hindre utbrudd. Og at dette ikke er skadelig for babyen. Og dette er kun helt "for sikkerhets skyld" ettersom det egentlig bare er førstegangs utbrudd som kan være skadelig. Keisersnitt kan jo være en større risiko enn både medisinen og sekundær-utbrudd..? Eller?

[Anonym bruker]

Du må gjøre det du synes føles tryggest. Så kan det jo godt hende han vil forstå etterhvert.

[Anonym bruker]

Jeg er også smitet, men fødte normalt sist.. Hvis man ikke har utbrudd når man skal føde, så kan ikke barnet bli smittet. Men det er jo klart at hvis du har hatt gjentatte utbrudd under svangerskapet så føles det kanskje tryggere å satse på keisersnitt... Synes mannen sin må skjerpe instillinga si!! (Kanskje et sårt tema for han?)

Ville ikke satset på noen medikamenter som kan ha uante konsekvenser for babyen, men ta sink tabeletter! forebyggende+hjelper leging av sår. Hjelper! Et til tips: Hvis sårene/blemmene sitter litt på "utsiden" -altså ikke inni "sprekka" så kjøp litt lavendel olje (eteriske oljer fåes kjøpt på helsekosten) og bruk q-tips og påfør, lindrer kløe + blemmer tørker ut og sår gror fortere.

 

Men du... ingen grunn til å ta keisersnitt hvis du ikke har utbrudd når fødselen starter, altså.

[LilleMy85*og veslejenta +1til?]

hei ! tusen hjertlig takk for masse fine svar;) ble bedre inni meg når jeg fikk luftet noen tanker.

man blir liksom litt stressa i en sånn situasjon der ikkke en gang samboeren min vil forstå eller snakkke med meg...

 

men vi fikk luftet det litt i dag og ting vil ordne seg;)

 

takker for fine svar klem:)