Min fødselshistorie :o) laaang og litt dramatisk

[Linn og Noah Alexander]

Min fødselshistorie:

 

Det hele begynte med at vannet gikk på søndag formiddag 20. august kl. 12.45.

Satt i senga og skulle finne frem undertøy før jeg skulle gå i dusjen. Jeg reiste meg opp og idèt jeg kom utenfor soveromsdøren begynte det å renne nedover bena mine. Det første jeg tenkte var shit jeg tisser på meg! Det pipla sakte men uten stans. Stedatteren min stod å kikka på meg med store øyne og sa; Oj, det kan jo hende det bare er en lekkasje da.. hehe..

Tror hun har vært litt mye hos farmoren sin i det siste… Gikk på do og sjekka, og da lå det en del slim i trusa. Fargen på fostervannet var gulbrunt og så nesten akkurat ut som urin, bare litt mørkere. Tok meg først en deilig lang dusj og så dro vi på sykehuset. Da vi kom frem på sykehuset litt før kl. 14.00 fikk jeg beskjed om å sette meg på venterommet!!! Herregud, der stod jeg med vannavgang som fortsatt holdt på å renne og med rier som akkurat hadde begynt så smått. Og selvfølgelig var venterommet fullt! Etter å sittet en halvtime begynte riene å bli såpass ubehagelige at jeg ba om å få slippe å vente lenger. Fikk da tildelt fødestue med en gang. Riene ble kraftigere og det begynte å bli vanskelig å sitte… Gikk rundt og rundt, men til slutt måtte jeg be om litt smertestillende. Fikk da tilbud om lystgass. Det var bare helt herlig! Selv om riene fortsatt var vonde, gjorde det ingen verdens ting. Ble undersøkt i ca. 19.00 tiden og hadde allerede utslettet livmormunn og 3 cm åpning. Jordmoren ble overrasket over at det hadde gått så fort. Yes dette kommer til å bli en kort fødsel tenkte jeg. Men NEIDA! Så feil kan man ta.. hehe. Ble undersøkt igjen kl. 23.00 og hadde bare åpning på 3-4 cm. Så det hadde bare vært en bitteliten fremgang.

Kl. 00.30 var det fortsatt bare 3-4 cm. Jordmoren skulle nå gjøre klar for epidural. Men til min store fortvilelse kunne ikke anestesi-legen komme! Fikk da tilbud om Petidin sprøyte som ble satt i låret mitt. Like etter kom anestesi legen allikevel. Fikk satt epidural, men pga noen ekstra kilo og store vannansamlinger i kroppen fikk han ikke satt den helt riktig. Så fikk ikke noen særlig effekt av den.

Kl.02.30 hadde jeg plutselig 7-8 cm åpning og jordmoren ba meg forberede meg på fødsel..

Nå begynte jeg å miste over kontroll over riene. De tok skikkelig tak i magen. Følte meg nesten som hun jenta i exorsisten.. hehe.

Kl. 03.00 var åpningen på 8-9 cm, og ca. 04.40 hadde jeg full åpning på 10 cm. Jordmoren ba meg begynne å presse, men jeg hadde ikke krefter til noe om helst. Kunne ikke skjønne hvordan jeg skulle klare å få han ut. Etter hvert som hodet begynte å komme ut begynte det å gjøre ganske vondt. Trykte med hver minste lille krefte jeg klarte å finne og etter nøyaktig 1 times pressing var han endelig ute ) 21/8 kl. 05.40 kom verdens nydeligste gutt; Noah Alexander. Han var 3980 gram og 51 cm lang og 37 cm i hodeomkrets.

Han ble lagt til brystet mitt, men jeg følte meg så dårlig at jeg ba om å få slippe. Det ville jo selvfølgelig ingen av jordmødrene ha noe av. Merket at jeg ble dårligere og dårligere og ikke klarte å holde meg våken. Ba innstendig om å slippe å ha Noah fordi jeg var redd han ville falle på gulvet. Fortsatt ville ingen av jordmødrene høre på meg. Etter en liten stund kom det inn en jordmor som bare skulle se etter meg, og da lå jeg bevisstløs i sengen. Hun tok å klemte på livmoren min og det fosset blod ut. Hadde da mistet 1,6 liter blod, og det fortsatte bare å komme. Våknet til meg selv, og plutselig stod det 6-7 leger og sykepleiere over meg. Ble trillet i hu og hast ned til intensiven hvor jeg fikk blodoverføring. Hørte legene snakket om hvorvidt jeg ville klare meg eller ikke. Da begynte jeg å bli ganske redd. I følge samboeren min var jeg så hvit at jeg kunne kalles fargeløs. Lignet visst på en Albino.. hehe..Etter en stund stabiliserte tilstanden min seg. Men plutselig begynte pulsen min å stige.. Var skikkelig ekkelt å se på tallet som bare steg og steg og plutselig var den over 170. Det kom da en hjertespesialist som konstaterte at jeg hadde fått en rytmefeil på hjertet, så han ga meg noen medisiner og så var det bra igjen heldigvis. Etter et tøft døgn på intensiven kunne jeg endelig komme meg opp på barsel for å være sammen med Noah ) Der var vi i 4 dager før vi dro hjem. Men det var visst ikke over enda gitt. Da vi kom hjem begynte jeg å få høy feber og store kramper i magen. Ventet over natta for å se om det bedret seg, men da det ikke gjorde det dro vi på sykehuset igjen. Hadde fått en infeksjon i underlivet og måtte ta en utskraping.

Fikk antibiotika intravenøst og er nå forhåpentligvis HELT ferdig med sykehus.. I hvert fall for en goooood stund!

Selv om det ble ganske dramatisk så var det vel verdt det!

Sånn alt i alt om selve fødselen syns jeg riene gikk greit (selv om det var vondt var det en smerte som var levbar), mens selve utpressinga var litt tøff og vond. Men med tanke på at jeg kun fikk petidin og lystgass som hjelpemidler var det vel en forholdsvis grei førstegangs fødsel.

Nå bare koser vi oss hjemme med lille nurket )

 

[Gjest]

gratulerer med gutten =0)

litt av en historie.du fikk virkelig en hard start.godt alt gikk bra da.god bedring til deg,og kos dere masse med nurket.