Utredning ved barnløshet og behandling.......masse info!

[Gjest]

Utredning ved barnløshet

 

 

 

Paret bør, der det er mulig, henvises til spesialist i gynekologi for utredning.

 

 

 

Utredning av kvinnen:

 

Legen spør om:

 

når kvinnen fikk sin første menstruasjon ( menarche )

kvinnens menstruasjonssyklus dvs hvor mange dager hun blør per måned, og hvor mange dager det går fra start av en menstruasjon til start av neste menstruasjon

kvinnen har eller har hatt sykdommer, også kjønnsykdommer

hun har hatt noen operasjoner

kvinnen tidligere har hatt graviditeter, om hun har født barn eller om hun har hatt aborter.

hva slags prevensjon hun tidligere har brukt

hun bruker medisiner, og hvis ja, hvilke typer medisiner hun bruker

hennes røyke- og alkoholvaner

Om hvor mye hun veier og hvor høy hun er .

 

 

Undersøkelse ved barnløshet

 

Legen undersøker så kvinnen med en fullstendig gynekologisk undersøkelse. Det blir da tatt prøver: Celleprøve (= cervixcytologi) og chlamydiatest. Så utføres det en ultralydundersøkelse fra skjeden der legen kan undersøke livmorens og eggstokkenes utseende.

 

 

Det tas blodprøver som skal gi opplysninger om stoffskiftesykdommer, og om de kvinnelige kjønnshormonene. For å påvise om kvinnen har eggløsning tas det en blodprøve der hormonet progesteron måles. Denne prøven tas ca 20.-24. mensdag. For kvinner som har en noe kortere syklus enn 28 dager bør prøven tas ca 20. og for kvinner som har en lengre menstruasjonssyklus bør prøven tas ca. 24. mensdag. Eggløsningen skjer ca 14 dager før neste menstruasjon inntreffer og progesteron er det hormonet som stiger etter eggløsningen og kan måles i blodet ca 3 –7 dager før forventet menstruasjon.

 

 

 

Ytterligere undersøkelse av kvinnen:

 

For å påvise om kvinnen har åpne eggledere ( = tuber ) utføres det enten en røntgenundersøkelse: Hysterosalpingografi (HSG) eller en undersøkelse med ultralyd der det sprøytes inn kontrastvæske i livmorhulen: Hydrouterosonografi ( HUSG). HSG utføres på røntgeninstitutter eller på røntgenavdelinger på sykehus , der det sprøytes inn kontrast i livmorhulen. Så tas det røntgenbilder med noen minutters mellomrom.

 

Den mest fullstendige undersøkelsen er en kikkhullsoperasjon (laparoscopi ) som utføres i narkose. Der ser man inn i bukhulen igjennom et hull like under navlen ved hjelp av ett instrument. Så sprøytes det inn kontrast i livmorhulen og man kan se om egglederne er åpne i tillegg til at man kan se på hele det lille bekken inkludert livmoren, egglederne og eggstokkene. Dette inngrepet utføres på sykehus.

 

 

 

*******************************************************************

 

Utredning av mannen

 

 

 

Legen spør om følgende:

 

om mannen har eller hatt noen sykdommer, også kjønnsykdommer

om han har hatt noen operasjoner

om han tidligere har hatt andre partnere som han gjort gravide og

om han har barn

om hans røyke- og alkoholvaner

 

 

Undersøkelse: Mannens kjønnsorganer undersøkes og han leverer en sædprøve til et sædlaboratorium til analyse.

 

 

 

Når alle prøvesvarene foreligger vil legen eventuelt kunne gi en orienterende forklaring på hva barnløsheten skyldes.

 

 

 

 

Behandling av kvinnen:

 

Medikamenter

Operasjon

Hormonbehandling

Assistert befruktning som for eksempel inseminasjon eller prøverørsbehandling ( IVF eller ICSI)

 

 

Ved manglende eggløsning:

 

Hormonbehandling i form av tabletter eller sprøyter, eller

operasjon på eggstokkene i form av brenning av ” hull ” i eggstokk-kapselen

Kvinner som har kommet i overgangsalderen kan ikke få behandling i Norge, siden disse vil måtte få egg donert fra en annen kvinne.

 

 

 

Ved stoffskiftesykdom eller forhøyet prolaktin:

 

Tabletter som regulerer disse sykdommene. Ved forhøyet prolaktin vil det eventuelt utføres tilleggsundersøkelser i form av CT ( Computertomografi) eller MR ( Magnetresonans ) undersøkelser av hodet for å utelukke hypofysesvulster.

 

 

Ved tette eggledere:

 

Prøverørsbehandling

 

Ved endometriose:

 

Ved endometriose finnes livmorslimhinnen flere steder i det lille bekken, på eggstokkene, på livmoren og bukhinnen. Behandlingen er enten operasjon for eksempel hvis det er cyster på eggstokkene, eller at punktene med endometriose brennes bort. Behandlingen kan også bestå av medikamenter.

 

 

Hormonbehandling:

 

Den enkleste form for hormonbehandling er tabletter ( Clomifencitrat) som tas i 5 dager fra ca 5.-9- mensdag. Eggløsningen vil skje ca 12.-14. mensdag. Denne kan kontrolleres ved hjelp av en eggløsningstest som kan kjøpes på apoteket ( Clearplan). Samleie bør skje når testen er positiv og 2-3 dager etterpå. Dette fordi eggløsningen inntreffer ca 36 timer etter positiv eggløsningstest. Hormonbehandling kan gjentas i hvertfall 3-4 ganger før annen behandling forsøkes.

En annen form for hormonbehandling er sprøyter som stimulerer eggstokkene til økt produksjon av eggposer. Sprøytene settes for eksempel fra 3. mensdag. Ca 8. mensdag kontrolleres eggposenes størrelse og antall ved hjelp av en ultralydundersøkelse fra skjeden. Hvis det er for mange eggposer må enten behandlingen avbrytes pga fare for flerlinger, evtl kan det hele omgjøres til en prøverørsbehandling i samarbeid med en klinikk der slik behandling gjennomføres. Når eggposene er store nok , settes en eggløsningssprøyte og paret har samleie. Hvis menstruasjonen uteblir mer enn 3 uker etter dette, tas det en graviditetstest.

 

Assistert befruktning: inseminasjon:

 

behandlingen kan kombineres med en hormonstimulering med for eksempel Clomifencitrattabletter. Ved tidspunkt for eggløsning, som bekreftes ved en eggløsningstest, sprøytes mannens sæd opp i livmorhulen etter den er gjennomgått en renseprossess , slik at kun de ” beste ” sædcellene brukes. Inseminasjon forutsetter at det på forhånd er stadfestet at kvinnen har åpne eggledere, slik at mannens sæd finner veien fram til egglederne der befruktningen kan skje.

 

 

Assistert befruktning: prøverørsbehandling:

 

På fagspråket kalles dette IVF ( in vitro fertilisering ). En variant av dette er ICSI (intracytoplasmatisk spermieinseminasjon). IVF foregår på spesielle sykehusavdelinger eller private klinikker. Kvinnen starter med en nedregulering av sin egen hormonproduksjon ved hjelp av medikamenter i form av nesespray eller en depot-sprøyte som settes i underhuden. 21. mensdag starter da en ” kontrollert ” stimulering av kvinnens eggstokker i form av sprøyter med FSH ( follikelstimulerende hormon ). Dette hormonet er det såkalte eggmodnende hormon. Nå skal eggposene ( folliklene ) stimuleres slik at det dannes flere egg. Ved hjelp av en ultralydundersøkelse fra skjeden vil eggposenes størrelse og antall kunne bedømmes. Første kontroll skjer ca den 8. dagen etter at kvinnen har startet opp med sprøytene med FSH. Når eggposene er ca 18-20 mm store , setter kvinnen en sprøyte under huden som skal stimulere eggløsningen. Ca 36 timer senere vil eggposene tømmes via en sprøyte som stikkes inn fra skjeden etter at det er satt lokalbedøvelse i skjedeslimhinnen.

Mannen leverer så en sædprøve. På laboratoriet foregår så befruktningen i varmeskap. ICSI er en variant av IVF, som benyttes ved nedsatt sædkvalitet, der sædcellene ikke har god nok evne til selv å trenge inn gjennom eggcellenes ytterste kapsel. På laboratoriet ”hjelpes” en sædcelle inn i en eggcelle med en kanyle slik at eggcellens vegg punkteres og sædcellen derved sprøytes direkte inn i eggcellen. Når det har skjedd en befruktning og egget har delt seg, vanligvis etter ca 2 dager, settes maksimalt to egg tilbake i livmoren. Så får kvinnen behandling med hormonet progesteron for eksempel i form av stikkpiller som settes i skjeden, for å støtte at egget setter seg fast i livmorslimhinnen. Hvis menstruasjonen ikke er kommet innen ca 3 uker etter tilbakeføring av eggene, tas det en graviditetstest.

 

 

Bivirkninger av hormonstimulering og prøverørsbehandling:

 

Den alvorligste bivirkningen er overstimuleringssyndrom. Kvinnen har fått for mange eggposer og får smerter i magen. I alvorlige tilfeller blir sykehusinnleggelse nødvendig. Risikoen for flere fostre er økt ved behandlingen.

 

 

Resultater ved behandling av barnløshet

 

Ved manglende eggløsning som årsak til barnløsheten vil 20 – 75 % bli gravide ved behandling. Ca 25-30 % av alle parene blir gravide ved assistert befruktning, som omfatter inseminasjon, IVF og ICSI

 

 

[hjemmekanskje???]

Takk for masse nyttig og grei informasjon )

[kirsty*2barnsmamma]

dytter

[Gjest]

*dytter *