Ekstra samvær

[Anonym bruker]

Til hengebuksvinet

Eg ser du seier du tykkjer alle steforeldre bør stille seg positive til ekstra samvær, det er jo litt intressant at du meiner det, for eg er av stikk motsatt oppfatning.

Det er sikkert mange oppfatningar om dette, det ser ein jo utav det som blir skrevet her, og mange ulike erfaringar.

Kvifor meiner du at ein bør stille seg positiv til ekstrasamvær?

Alle andre kan også svare, sjølvsagt.

[Maud]

Jeg er enig med Hengebuksvinet i at barn må ønskes velkommen til pappas (mammas) hjem! Det betyr at stemor (stefar) ikke kan gjøre det vanskelig. Jeg synes det er vanskelig å forstå at barna ikke skal kunne være sammen med foreldrene sine utover avtalt samvær. Det må selvfølgelig gjøres "ordentlig" og i samarbeid mellom foreldrene. Barna kan ikke styre dette selv og "flytte" hver gang det oppstår en uenighet og de voksne må alltid vite hvor barnet er (kanskje mest aktuelt for eldre barn dette). Min sønn får aldri være hos pappa'n sin utover det som står i avtalen (annen hver helg og en ettermiddag annen hver uke). Han spør ikke etter det heller, men det tror jeg skyldes at han ikke føler seg velkommen. Han kan ringe mormor og si at nå er det lenge siden jeg har sett deg, kan jeg komme og overnatte? Men det skjer altså aldri når det gjelder faren. Det synes jeg er trist!

 

Som stemor synes jeg du burde være interessert i at barna får et godt forhold til faren sin (og deg) og da må de føle seg velkomne!

[aroma]

Hadde alle barna blitt elsket like mye av min mann, samt at han hadde vist ærlig og ikke tilgjort interesse for alle barna like mye, da hadde særkullssønnen hans vært velkommen her når han ville. I tillegg til dette vil ikke særkullssønnen være her fordi han har funnet ut at hvis han nekter å komme, får han være alene med han annenhver helg i en annen leilighet. Og da får han full oppmersomhet og goder hele helgen.

De spiser ute hver helg, de golfer, flyr modellfly kjøper alt mulig osv.

De andre barna er overlatt til meg alene.

[Anonym bruker]

Det er da veldig greit å vite hvem som er hjemme til enhver tid. Slik at det går an å innrette seg etter det.

[ana baroma]

hos oss er min manns sønn velkommen når det skal være. Men om vi har noen avtaler, så blir det jo ikke så grit da:) Men han kan komme så ofte han vil! Ser ikke noen problemer i det. Og noen avtaler går det jo an å rokere på - jeg visste det var barn fra før å ta hensyn til, og han vet at han har en sønn som går foran alt annet. Enkelt og greit! )og jeg føler meg overhodet ikke oversett:))

[lbml]

Jeg mener at stebarn skal få komme når de vil. Men de skal ikke forvente at det alltid passer. Så om de ringer å vil bli hentet, så må de ikke tro at pappa/mamma ikke er glade i dem selv om de sier "nei, det går ikke/passer ikke i dag".

 

Men vi har barn sammen, så det er sjeldent det ikke passer for oss. Men vi vil gjærne ha beskjed litt på forhånd da. Litt greit uansett om barnet er velkommen, for det skal jo tross alt evt. hentes/leveres, lages ekstra mat ++.

 

Også mener jeg at ekstra samvær er greit og skal godtaes om det er barnet som vil ha det. Men om mor/far vil og egentlig ikke barnet vil, så skal det ikke tvinges. Iallefall om det ikke er ett fast ekstra samvær som settes opp.

[-Hengebuksvinet-]

og da er det en selvfølge at sønnen hans har et åpent hjem her. På lik linje med min egen særkullssønnn og fellesbarn. Så fremt vi ikke har veldig viktige planer er vi alltid positive til ekstra samvær, man vil jo gjerne ha mest mulig kontakt med sine egne barn. Dessuten er jo ikke familien fullstendig om ikke alle er her, det er liksom noe som mangler.

 

Jeg har alltid vært velkommen hos mine foreldre, noe jeg egentlig har sett på som en selvfølge. Bør ikke dette være på samme måte selv om far ikke bor sammen med mor? Vil ikke du hovedinnlegger ha et åpent hjem for dine barn? Da bør du virkelig unne mannen din det samme.

[Anonym bruker]

Det kjem vel litt an på alder og kor sjølvstendige ungane er, samt antall unger spealr vel og inn. Også kor travel kvardagen er, bruker ein tida uten unger aktivt til ting som ikkje passar når ungane er heime, det være seg oppussingsarbeide, overnattingsbesøk, gjester av ulikt slag, og andre ting ein best gjer utan ungar.

Det kjem vel og an på kven det er som ønsker ekstra samværet, er det som ei barnevakt tjeneste for mor, eller er det ungane som har eit genuint ønske om å vere hjå far.

Hos oss har ekstra samvær av alle typar ført med seg eit alt for høgt konflikt nivå til at det har vore gunstig å fortsette. Både for ung og gammal. Kjem nok an på dei involverte parter.

[Hannemor]

Ser ikke hvorfor det ikke skal være en glede å ha ekstra samvær med guttene til mann min.Mannen min blir glad og minsten blir glad. For de savner jo disse guttene siden det går nesten 2 uker mellom hver gang vi ser dem. Jeg syntes det er koselig med slike overraskelser, og avlyser gjerne planer som ikke er viktige.

Mat ordner seg, er ikke så mye ekstra. Og sengene står jo der.

Og om det er fordi mor trenger barnevakt eller fordi barna vil en tur til far, det spiller ingen rolle. De er like velkommen uansett. De er jo endel av vår familie, og regnes alltid med.

[Anonym bruker]

Så det er nesten kun oss som har dårlege erfaringar med ekstra samvær?

[Kreoline]

Hvilke dårlig erfaringer snakker du om her? Hva er det som skaper konflikten?

[Kreoline]

Slike ting som dette, gjør at jeg tviler på om det skal gå inn i et forhold med barn fra før. Jeg vet at han har et feriested som både han og barna er glad i å være. Det som bekymrer meg litt er at han vil prøve å ha to hjem, dvs et sted der jeg og nye familien hans er og et fristed for han og barna han har fra før. Det at vi har en konflikt gåendes som ikke blir løst fordi at han heller reiser bort med barna. Jeg kommer til å ta det veldig tung dersom han reiser av gårde 2.hver helg og lar meg sitte alene med felles barn. Det må også sies at han jobber mye og kommer ofte sent hjem, slik at mye av omsorgsoppgavene for felles barn tilfaller meg. Nå er det en hvis situasjon her, for jeg har ikke gått ordentlig inn i dette forholdet.

[Anonym bruker]

Ungane, eg føler dei vert ille til mote når det ikkje er laga mat til dei, eller kun er laga mat dei ikkje likar. Da kjem det kommentarar som, "tenkte du ikkje på oss."

Dei kjem og for å leike eller gjere ting saman med faren. Hallo no er eg her, då speler me fotball, eller noko anna. Seier han at det går nok ikkje, no skal me å handle, da blir det ofte litt sure miner, "må du det no når vi er her". Seier han då ja, det må eg, og etterpå lyt eg kløppe plenen, då blir ting enda rarere, og ting som me må ha gjort, vert ikkje.

Faren føler seg heilt bånn i bøtta etter slike kommentarar. Han føler han sviktar totalt. Same om han veit annleis med fornufta.

Eg blir frustrert om eg må ta deler av hans oppgaver, mens han ligg å slangar seg på golvet, å koser seg med ungane sine. Eg har ikkje lyst å gå som ei anna piska rotte, eg likar å kose meg, eg og.

Mora blei sinna om me sa nei, for me sa jo alltid ja til å ha ungane, så ho hadde jo belaga seg på det.

Ho brukte ekstra samvær i mine auge som rein snylting, for ho nekta tilsvarande kutt i bidrag. Når eg tilslutt sa at skal vi ha dei så ofte som vi faktisk gjer, kan ikkje du betale bidrag, da melder vi inn om dette. Da blei det slutt på samværet.

Det var veldig rotlaust for ungane å ikkje heilt vete kvar dei skulle vere. så det er stor skilnad på å komme til far fordi dei ønsker det, enn det er å bli plassert der fordi mor skal ha barnefri i ei veke eller to.

For meg er det heilt noko anna å avlyse middagen vi er inviterte i, fordi det er ein liten gut eller jente som har så lyst å komme til oss. Enn det er fordi ei lite samarbeidsvillig dame, skal ut med venninnene sine.

Det første går fint, det siste er uaktuellt.

No har vi ein avtale som me heldt oss til, alle og ein kvar. Konfliktnivået er ikkje så høgt. Det er ro rundt oss alle. Det merkast både på liten og stor.

[Caramba]

Som stemor er jeg i utg. punktet positiv til ekstra samvær. Men: Realiteten er at menneskers liv legges opp etter livssituasjonen og ulike forutsetninger, som tilsammen utgjør en ganske kompleks "timeplan". Med begge to i full jobb, samt ekstraprosjekter, er det nødvendig å kunne planlegge framover i tid. I min situasjon legger jeg for eksempel opp til å stå på ekstra på jobb/overtid etc. når barna til sambo + mitt eget barn ikke er her. Bare slik går det store regnestykket opp her i gården...