Fedre som kommer og går som dem vil

[solstjernen - seksbarns mor]

Dei to siste årene har vore et mareritt for sønn min.

Da gutten min var 6år begynte far hans på 24 år å være sammen med en jente på 14år. Etter som deres forhold ble bedre så ble far mindre og midfre opptatt av sin søn. Kom ikke å hentet gutten sin som var klar til pappa helg. Etter en del slike opplevelser så aktiviserte me gutten slik at han glemte at det var pappa helg, og sa ikke noe. Kom far så ville han bli med, men kom han ikke så viste han ikke at han ikke kom heller.

 

Men så ble han syv år og begynte selv å huske at han skulle til pappa, og da ble han jo dypt skuffet når han ikke kom. Det var mye frem og tilbake - eg har også prøv å få far til å avslutte sitt forhold til denne ungen jenta - noe som eg syns ikke passer seg for en voksen mann som har barn å ta seg av.

 

Julen 2005 ble rar, da hadde allerede far vore borte i en måned, i slutten av januar prøvde eg å få han til å komme til en samtale ved helsestasjonen. Uten hell, men ringte familievernskontoret og fikk timer der, der kom han. Han lovte at han ikke var med denne jenta mer og at alt skulle bli bedre.

 

Han stilte opp fra januar til mars - litt i mai og har ikke hatt gutten sin siden 3 og 4 juni.

for en måned siden valgte han å ikke gå til pappa da han faktisk ringte. Og siden har me ikke hørt fra far...

 

Hva hadde dere gjort... ? Ringt far og ta opp kontakt? La far bestemme selv om han vil ta kontakt med oss?

[Anonym bruker]

hei!det heter så fint at barnet har krav på kontakt med begge foreldrene, men ikke for enhver pris.jeg synes ikke du skal la pappan få sose rundt og ta kontakt når det passer han.gutten din har krav på stabilitet og trygghet i forhold til samvær.det får han ikke sånn som dere har det nå.ta kontakt med fam.vernkontor og be om mekling.krev at han enten kommer på banen eller at han holder seg unna.gutten blir større og vil snart lure på hvorfor pappa alltid synes andre ting er morsommere enn å være med han.selv om det er tøft hvis pappan trekker seg har gutten likevel en mulighet til å komme seg videre og slippe å hele tiden lure på om pappa er interressert(glad i ham) eller ikke. lykke til!