historien vår...

[Maba85]

Jeg vil bare fortelle historien om vår lille sønn Oliver som ble født på Bærum Sykehus fredag 25/8-06 kl. 1032. Etter 28 uker inne i min mage. Han veide 1080 gram og var 36 cm lang.Men var desverre dødfødt. Oliver var en perfekt liten baby med alt det ytre anatomisk riktig, alt var så ferdig, han skulle bare bli større. Alt ned til lille tå neglen var der.

Det startet på tirsdag kveld hvor jeg tenkte at jeg ikke hadde kjent liv hele dagen, prøvde å "puffe" litt på han, men alt var helt stille og rart. Våknet den natten og viste at noe var galt. Når samboern min, Frode, våknet og skulle på jobb, spurte han om vi skulle dra på sykehuset. Jeg sa Nei, måtte vente litt. Turde ikke si høyt at jeg viste han var død. Gikk inn på dette forumet, og så på alle de nydelige sidene om barn som var mistet. Jeg ringte legen og hun ba meg dra til Bærum Sykehus for at jeg ikke skulle uroe meg----Frode kom hjem fra jobb for å dra dit sammen med meg, jeg sa til han: "ikke snakk til meg" ville ikke høre at det kom til å gå bra, for jeg viste det ikke gjorde det, men turde ikke si høyt at jeg viste Oliver var død. Når vi kom til sykehuset fikk vi den beste velkomsten man kunne tenke seg.de var så varme og gode selvom ingeting var be/avkreftet. Jordmor prøvde å lytte på meg med dopler, og ble tydelig stresset når hun ikke fant foster lyd, da gikk det 100% opp for meg at Oliver ikke levde lenger. Der og da gikk det opp for Frode også. hun gikk og hentet legen, som tok ultralyd. Der var det ikke noe liv. Vi bestemte oss for å sette igang fødslen dagen etter, at vi ville hjem å slappe av å prøve å fordøye det "litt" først. Jeg fikk SKIKKELIG angst for hva som ventet. Jeg hadde jo aldri født et barn før og viste ikke hva jeg gikk til. Og tenkte at jeg kom til å føde et lite dødt monster, men der tok jeg veldig veldig feil. Fødselen ble satt igang på torsdag morgen og Oliver ble født fredag formiddag den 25/8-06 kl 10 32 hellt uten smerte for meg. Han var HELT perfekt. Alt var der.. helt ned til den minste lille tå negl. Han var bare så ufattelig liten og usyldig og den søteste lille gutten vi noen gang hadde sett. I all sorgen følte jeg glede og. Vår første sønn som desverrre ikke fikk leve utenfor magen.

Vi kom hjem fra sykehuset idag, og jeg tror en veldig tøff tid venter oss, men jeg vet vi kommer styrket ut av dette. Ville bare skrive det ned og dele det med dere..

 

Klem fra Marthe!

[Flættfrid har to prinsesser]

huff, ord blir så fattige i en stund som dette.

skulle ønske at ingen opplever det dere gjorde.

 

Lykke til vodere

 

de varmeste tanker

[trebarnsmamma???]

Vil bare gi deg en stooor klem. På www.englesiden.com kan du treffe andre englemammaer og englepappaer på et lukket forum. Her er vi mange som vet hvor utrolig vondt det er å miste et barn. Her kan du lufte tanker og finne trøst.

Masse tanker til dere nå......

 

JAG VILL ALLTID ÄLSKA

(Erik Hillestad)

 

Ingen förstår vart du blev av,

men fast din vagga är en grav,

tror jag du fann en öppen dörr,

som barnene gör,

till rum med änglar att få se,

dom lär dig legka, ser dig le.

Oh! Om jag kunde vara med!

 

Det är dig jag älskar,

det är dig jag älskar,

och en gång ska tystnad

ge upp för sång.

Då ska min tunga

få ny kraft att sjunga

att inte ett enda barn

fick förgäves liv nån gång.

 

Ingen är vackrare än du,

för du har himmelsklädnand nu

du som er mammas sorg och skatt,

jag ber i natt:

När du hör vita vingars sus,

bed at två änglar tar ditt ljus

ner till min mardröms mörka hus!

 

Jag vill alltid älska,

jag ska aldrig glömma!

En gång ska tystnad

ge upp för sång.

Då ska min tunga

få ny kraft att sjunga

att inte ett enda barn

fick förgäves liv nån gång.

 

Bortom alt jag drömt

finns du nånstans gömd.

Aldrig blir du glömd.

Inte ette enda barn

fick förgäves liv nån gång.

 

Det är dig jag älskar!

Det är dig jag älskar!

Och en gång ska tårar

ge upp för sång.

Då ska min tunga

få ny kraft att sjunga

att inte ett enda barn

får förgäves liv nån gång.

 

 

Klem fra ei anna englemamma

 

[Ventet tvillinger...]

Jeg gråter mine små bitre tårer for deg og Oliver.

Det er så vondt å se nye historier hele tiden. vi er så mange som må miste barna våre!!

jeg også anbefaler www.englesiden.com

 

jeg håper du har familie og venner som stiller opp for deg i den tunge tiden du må igjennom fremover.

Min egen lille engels minneside kan du se på www.gryjeanette.piczo.com

 

Kanskje vi prates på englesiden...

varme tanker til deg... klem Gry

[Olebrumma 4 barnsmor]

Jeg føler med deg,jeg føler for deg,vi føler og har følt det samme alle her, og du skal vite at det er mange rundt deg i verden som har vært akkurat der du er nå, ta sorgen på alvor, ingen følelser er "feil" eller "unormale" Det finnes ingen tidsgrense på når sorgen er over, den er over når den er over, og uansett hva som skjer videre i ditt liv vil Oliver være med dere, i hodet og i hjertet, han var der, du og Oliver kjente hverandre, levde med hverandre.

Men vi er utrolig tøffe, vi kommer gjennom det selv når vi tror vi ikke gjør det, og vi går videre med våre kjære engelbarn og glemmer dem aldri, selv om smerten tilslutt forsvinner.

 

Varm klem fra veldig beveget

 

[tjorven 1]

Bra du klarer å fortelle om det, mistet selv i sommer 26 uker pga kromoson feil Ida Marie veide like mye som din oliver.

 

Skjønner som deg den lille gleden du klarte å føle i sorgen, man ahr fått et barn selv om man ikke får beholde det. Jeg er stolt over henne som bare det jeg.

 

Håper dere tok bilder jeg ser mye på mine og viser de frem til de som vil se. tiden fremover blir tøff, men man klarer det jo på et vis, vi har fått utrolig mye igjen for å være åpne om dette og snakker med de fleste folk synes det er så vanskelig men det blitr lettere om dere selv klarer å snakke om han , og da lever han liksom litt videre også...

 

Hold sammen og gråt le og bruk tid... du vil alltid ha en gutt for lite, men han vil være med deg i hjertet ditt for alltid...