Stefar ikke fornøyd med min innsats...

[Caramba]

Er samboer med en tidligere gift mann med barn på 8, 12 og 14 år. Har selv et barn på tre år. Vi har vrt sammen i to år nå, og det meste har (etter min mening) gått greit i forhold til å bli kjent med hverandre og fungere sammen som familie. Barna hans bor sammen med mor og her hos oss ca. 1 helg i måneden. Likevel: Mannen min har før og også nylig etterlyst at jeg er "en bedre stemor" for hans barn når de er her. Jeg føler vi har et godt forhold, vi gjør ting sammen alene når han ikke er med når det er mulighet. En travel hverdag preger oss, spesielt når jeg har mitt eget barn hos meg (annenhver uke). Mannen min sier han ikke føler "jeg bryr meg nok om hans barn".

 

Noen som er i en liknende situasjon og som har gode råd?

[Anonym bruker]

Spørs hva han egentlig mener rent konkret? Hørtes vagt og diffust ut dette. Be han være mer presis og eksemplifisere. 2 år er ikke lang tid, en helg i måneden er sjelden, utgangspunktet deres er derfor dårlig til å bli godt kjent! Han kan ikke forvente at du skal bli følelsesmessig knyttet til noen du ser såpass sjelden, om de er aldri så mye hans barn!! Men selvfølgelig skal du være grei og imøtekommende og slikt, men du er sikkert en forstandig, normalt oppegående person og tar det som en selvfølge:)

[-Hengebuksvinet-]

sånn at du har noe konkret å gå utfra. Kanskje kan dere også finne på felles familieaktiviteter når de er der, selv om ungene er store vil de nok sette pris på det. Vi er veldig glade i å dra på hytteturer og friluftsliv generelt, DNT har f.eks mange hytter om dere ikke har tilgang på hytte selv.

 

Om du skal engasjere deg mer, må det ikke være som en hvilepute for far. Enkelte fedre gir inntrykk av at de ønsker en partner som tar over deres ansvar (og arbeid) overfor tidligere barn, mens de selv skal skumme fløten og ha kvalitetstiden. Likevel vil jeg si at du har lite å tape på å bestrebe deg litt mer, ofte er det lite som skal til. Som at man sier at "vi har 4 barn", og omtaler hans barn som en inkludert del av familien. At man sier mye positivt om barna, og viser interesse for deres hobbyer og interesser. At du er positiv til ekstrasamvær, noe jeg synes alle stemødre/fedre bør være.

 

Uansett er nok kommuniksjon det viktigste her.

 

[Caramba]

Takk for svar! :-)

 

Vi gjør fellesting stort sett alltid når barna hans er her, med eller uten mitt barn. Fisketur, telttur, hyttetur, ferieturer... det han etterlyser er at jeg gjør mer sammen med dem UTEN HAM. Dvs. at jeg er sammen med dem alle tre, eller en og en. Det ønsker jeg selv også. Problemet er at er her bare en helg per mnd, og tida strekker liksom ikke til. Han skal jo også ha sin alenetid med dem, sammen og med en og en. Jeg snakker med de, en og en, og er positiv og åpen stemor når de er her. Må legge til at samboeren er en mann som stiller høye krav til alle rundt deg. Både meg og barna sine...det skal ikke mye til at han blir misfornøyd, dvs. finner noe å "kicke på" når det gjelder min oppførsel/det jeg sier/gjør/ikke sier/ikke gjør. Blir sliten av det... føler absolutt at jeg gjør mitt ytterste for at vi alle skal ha det fint sammen når de er her, men han blir liksom aldri fornøyd...

[-Hengebuksvinet-]

Du gjør ditt beste, og det burde absolutt være bra nok. Hvordan i all verden mener han at du skal klare å presse inn alenetid med hver enkelt (og alle sammen!!!) når de bare er hos dere en helg i måneden? Og når han sannsynligvis vil være sammen med dem mest mulig selv også?

 

Jeg hadde nok tatt opp problemstillingen med mannen din, og sagt at det blir helt feil å stile strengere krav til deg når du allerede stiller opp så godt du kan. (Jeg hadde forøvrig blitt lettere irritert om mannen min stilte krav til meg, selv om jeg selvfølgelig alltid er åpen for innspill fra ham. Man stiller ikke krav til oppegående, voksne mennesker, gjør man?)

 

For at et forhold skal styrkes over tid tror jeg man bør gi mer ros enn man kritiserer. Det bør kanskje mannen din tenke på. Og det blir helt feil å ha fokuset på å prøve å finne feil hos partneren, de er ikke vanskelige å finne om man leter(etter noen år sammen). Han bør heller sette pris på at du er en åpen og inkluderende stemor, som faktisk går godt overens med barna hans. Det er ingen liten prestasjon, stebarn på den alderen kan være en virkelig utfordring. (Noe jeg vet via venner og bekjente, selv har jeg bare en mindre stesønn).

 

Sett foten ned, si gjerne til han at han begynner å nærme seg grensen for tålmodigheten din. Det er viktig at man respekterer hverandre som voksne og likeverdige partnere.

[Caramba]

Jeg FØLER jeg gjør det jeg har kapasitet til, men likevel får han meg til å føle meg utilstrekkelig/som en dårlig stemor... synes ikke det er så lett å sette mitt eget barn til side heller når barna hans er her, siden jeg har ham kun annenhver uke. Dårlig samvittighet i alle retninger...

 

Det skal sies at han er kjempeflink med mitt barn, som var liten da de to ble introdusert for hverandre. Av og til sitter jeg bare her og føler meg maktesløs, og at jeg ikke strekker til for noen av mine nørmeste..det er trist, og gjør meg deprimert. Jeg vil selvsagt gjerne være alt for de menneskene som betyr mest for meg. :-(

[Anonym bruker]

Mannen din er urimelig, men han er neppe stefar.

 

Det er IKKE slik (i vår dager) at far bor med mor, og stefar med stemor.

[Gustav Grei]

Mannen din forventer jo det umulige av det sett ut fra faktum at dere har barna relativt sjeldent. Synes du skal be ham regne på timene og se hvordan han vil fordele disse - er det fortrinnsvis DU eller han som skal ha samvær med barna?

[Anonym bruker]

Enig med Gustav Grei!

En må av og til tenke litt praktisk, ikke bare hva som hadde vært fint om en kunne gjøre.

[Anonym bruker]

Caramba: du må ikke la deg trykkes ned av den mannen din, det virker som han er i utakt med virkeligheten her...

 

Snakk med han om hvordan han mener forventningene hans skal la seg gjennomføres i praksis - skal du f.eks møte barna en og en på ettermidagene utenom helgene de er hos dere? Skal du ringe dem for å slå av en prat? Sende meldinger? Hva er det helt konkret han mener du skal gjøre, utenom det å være normalt tilstede de helgene barna er hos dere?

[Caramba]

Hei Gustav Grei,

 

Tror han forventer at jeg burde ha fått et nærmere personlig forhold til barna hans nå. Men det som irriterer meg er at han ikke ser ut til å "se" at vi har det fint når vi er sammen alle..og også når jeg er alene med dem. Og han forventer at jeg i større grad skal la han ta seg av mitt barn når ungen min og de tre barna hans er her samtidig, slik at jeg på eget initiativ går ut og gjør noe sammen med hans. Det har nok vært slik at praktiske utfordringer/logistikk i hverdagen gjør at det kan føles mer som "plikt" enn fornøyelse. Misforstå meg rett: Jeg er veldig glad i barna hans, og liker å være sammen med dem. Kan liksom ikke skylde på den evige tidsklemma heller...

[Caramba]

Hei!

 

Altså: Han er jo "stefar" til mitt barn, som jeg er "stemor" til hans tre, selv om de jo har sin respektive biomor og biofar...så vi er begge bioforeldre og steforeldre.

[-Hengebuksvinet-]

det skal jo nettopp være naturlig. Ikke la mannen din presse deg og stebarna inn i en kunstig omgang, det er helt naturlig at han er pappa og hovedomsorgsperson mens du er mer en bonusomsorgsperson. Og det er helt naturlig at stebarna dine er mer knyttet til ham enn deg, på lik linje med at det er naturlig at ditt barn er mest knyttet til deg. Håper mannen din selv vil innse at dere mister noe på veien om familiens omgang med hverandre skal være planlagt og organisert.

 

Du er nok en super stemor, og jeg synes du skal berømme deg selv litt for å ha klart utfordringen med å vinne hjertene til såpass store stebarn. Vær helt klar på at han ikke kan kreve så altfor mye av deg, for ting bør heller komme litt naturlig. Men påpek også at du selvfølgelig vil gjøre ditt beste. For at forholdet til stebarna ikke skal bli anstreng tror jeg det er viktig at du er på tilbudssiden, men ikke blir presset så altfor sterkt innpå dem. Dvs at de får muligheten til å dyrke mest pappatid, men at også du i ny og ne sier at de bare kan si fra om de vil være med ut en tur (handle, gå tur, kino mm).

 

 

[Caramba]

Hei Hengebuksvinet,

 

(litt av et navn du har gitt seg selv da? :-))

 

Er HELT enig i at vi må prøve å få ting til å gli mer naturlig. Tror noe av dette også skyldes at pappaen selv blir litt "sliten" av og til når de tre er her i en (lang)helg. Mitt barn er det jo tross alt jeg som styrer mest med når han er her hos oss. Men har enda ikke møtt en kvinne i min situasjon som ikke synes en slik tilværelse blir preget av tildels mye stress. Men: Skylder mannen min, som definitivt er veldig god og flink på de fleste måter, å bidra alt det jeg som voksenperson kan for hans barn også. :-)

Som jeg ser det nå er det beste å ta tiden til hjelp, vi har jo tross alt mange, mange år sammen framover.